Bjørn Jacobsen (SV): Eg tillet meg å stille følgjande spørsmål:

«Korleis kan Noreg setje kurdaranes legitime rett for ei politisk løysing innafor ramma av Irak på dagsorden i Tryggingsrådet, og er Regjeringa villig til å foreslå at Tryggingsrådet oppnemner ein uavhengig ekspertkommisjon som kan utgreie situasjonen i irakisk Kurdistan og leggje fram ulike forslag til politisk løysing?»

Utenriksminister Jan Petersen: Kurderne i Nord-Irak er i en svært vanskelig situasjon. De har vært utsatt for overgrep fra naboland og store lidelser etter omfattende vold og maktbruk – også masseødeleggelsesvåpen – fra regimet i Bagdad.

Situasjonen i Nord-Irak er i dag relativt stabil. Både sikkerheten og den økonomiske situasjonen er bedre enn på lenge, dette ikke minst på grunn av FNs nærvær og støtte til internasjonale humanitære organisasjoner i området. Særlig viktig for sikkerhetssituasjonen er flyforbudssonen nord for 36. breddegrad – som blir patruljert av amerikanske og britiske fly – og det kurdiske selvstyret i Nord-Irak. Også øremerkingen av 13 pst. av inntektene fra FNs olje for mat-program i Irak til de kurdiske områdene har lettet den humanitære situasjonen, som i dag er mye bedre enn i resten av Irak.

FN legger til grunn at kurdernes indre selvstyre ikke må rokke ved Iraks territorielle integritet. Dette ligger til grunn for alle Sikkerhetsrådets resolusjoner om Irak. En langsiktig løsning for kurderne må derfor finnes i samarbeid med de myndigheter som til enhver tid befinner seg i Bagdad. Mulighetene for en slik løsning synes meget lite sannsynlig så lenge Saddam Hussein sitter med makten.

Enhver politisk løsning for kurderne må dessuten bygge på en enighet mellom kurderne selv om hvordan området skal styres og ressursene fordeles. I dag er det uenighet om dette. En uavhengig ekspertkommisjon vil ikke kunne bidra til noen løsning så lenge kurderne selv ikke er enige. En kommisjon vil dessuten kunne oppfattes som en direkte innblanding i de indre forhold i Irak, noe som både vil være i strid med FN-pakten og kunne oppmuntre andre grupper i Irak til å løsrive seg fra Bagdad. Dette vil verken være i kurdernes eller det internasjonale samfunnets interesse.

Bjørn Jacobsen (SV): Eg takkar for svaret frå utanriksministeren.

Noreg har jo sett seg i ein litt spesiell situasjon, for vi fortener faktisk ros for utarbeiding av smarte sanksjonar, sanksjonar som er meinte å ramme regimet i Bagdad i staden for sivilbefolkninga. Og ikkje minst fortener utanriksministeren ros for sine klare meiningar om at ein ikkje skal gå til militære operasjonar mot Irak. Men ser utanriksministeren noka moglegheit for at vi kan utauke den internasjonale semja om kva som skjer i Nord-Irak? Vi har sett at etter at Hussein trekte seg ut, etter at vi fekk auka sjølvstyre i dei kurdiske områda i Nord-Irak, så har ein fått 70 aviser og ein har fått morsmålsundervisning på kurdisk. I det heile: Det sivile samfunnet blomstrar. Ser utanriksministeren nokon andre moglegheiter til at vi kan støtte opp om dei positive kreftene som trass i alt finst i store delar av kurdisk Irak?

Utenriksminister Jan Petersen: Takk for hyggelige ord. I ett tilfelle er det nok urettferdig, i den forstand at det er min forgjenger, Thorbjørn Jagland, som ikke minst skal ha æren for at sanksjonsregimet blir et noe annet fra 30. mai i år.

Når det gjelder spørsmålet om bruk av militærmidler, tar jeg imot rosen på det punktet. Jeg vil imidlertid understreke at når det først sies, må det samtidig følges av en glassklar beskjed til irakiske myndigheter om at FN-sanksjonene må overholdes. De krav FN har stilt, må oppfylles – full stopp, punktum. Det må ikke være noen diskusjon om det. Derfor må ikke det budskapet være ensidig. Det betyr at vi har et ansvar for å sørge for at det skjer.

Når det gjelder det spesifikke spørsmålet som her ble stilt, må jeg si at vi på mange måter har funnet sporene så langt det er mulig å finne dem nå. Vår prioritet når det gjelder Irak, må være å få regimet i Bagdad til å gjøre det FN har sagt at de skal gjøre.

Bjørn Jacobsen (SV): Eg takkar utanriksministeren for svaret.

Sist natt viste Tryggingsrådet, med sitt vedtak om ein palestinsk stat, at det er fullt mogleg å utauke internasjonal semje.

Når vi snakkar om Irak, snakkar vi ikkje om ein eigen kurdisk stat – enkelte gjer sjølvsagt det, men her i Stortinget snakkar vi ikkje om ein eigen kurdisk stat – men om å utauke moglegheita for samstyre. Får vi opp desse demokratiske rettane i Nord-Irak, kan det smitte over til resten av Irak også, slik at vi slepp ei utvikling der militære operasjonar blir nødvendig, som utanriksministeren så til dei grader har vore flink til å få fram.

Eg vil spørje ein gong til: Kan det vere mogleg å utauke minoritetsrettar og generelle rettar, slik at ein kan unngå nye overgrep, og at det sivile samfunnet kan utaukast?

Utenriksminister Jan Petersen: Jeg er helt enig med representanten Jacobsen i at man må passe på Iraks territorielle integritet. Jeg oppfatter det på mange måter slik at mange av de spørsmålene man her stiller, dreier seg om å få regimet i Bagdad til å akseptere dette og legge det til grunn. Det er første forutsetning for å komme videre her. Det regimet som er i Bagdad nå, er også i denne sammenheng et meget, meget negativt regime. Det er én av mange grunner til at vi er nødt til å holde et knallhardt press på regimet i Bagdad. Hvis det skulle vise seg at de kunne komme til å endre seg på punkter, er det mulig at det er åpninger her. Men jeg håper at også representanten Jacobsen vil være med på å legge et knallhardt press overfor irakiske myndigheter for at de som sagt, ikke misforstår det vi har sagt om bruk av militære midler, og tror at de har litt mer å gå på enn det de tidligere hadde – det har de ikke.