Stortinget - Møte onsdag den 13. mars 2002 kl. 10
President: Inge Lønning
Spørsmål 20
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Karin Galaaen til arbeids- og administrasjonsministeren, vil bli tatt opp av representanten Morten Lund og vil bli besvart av helseministeren som rette vedkommende.
Morten Lund (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til helseministeren:
«Det er grunn til å tro at konflikten med Sykepleierforbundet kunne vært løst på en smidig måte om Regjeringen hadde lovet lik avlønning ved alle statlige sykehus fra vårens lønnsoppgjør.
Er årsaken til NAVOs steile holdning at Regjeringen ønsker lokale forhandlinger og økte lønnsforskjeller for stadig flere yrkesgrupper?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er partene i arbeidslivet, i denne sammenheng arbeidsgiverforeningen NAVO og Norsk Sykepleierforbund, som har ansvaret for å gjennomføre det kommende lønnsoppgjøret.
Helseforetaksloven gir rammer for de former for styring som skal skje, og det er viktig at både regjering og helsestatsråd i sin styring respekterer den strukturen som Stortinget har vedtatt.
Innenfor denne modellen er det lagt til grunn at lønnsdannelsen og lønnsutviklingen skal skje i samsvar med de helsepolitiske og inntektspolitiske mål som er trukket opp av overordnede myndigheter. Styrene for foretakene har et helhetlig ansvar. Jeg vil ikke utelukke at det over tid kan skje en større grad av lokal lønnsdannelse enn man har i dag, i forhold til spesialisthelsetjenestens spesifikke behov. Men det er foretaksstyrene som gjennom den valgte arbeidsgiverforeningen har det helhetlige ansvaret for at foretakenes tiltak innenfor lønns- og personalområdet er i samsvar med mål og rammer både for helsepolitikken og inntektspolitikken.
Morten Lund (Sp): Hvis det som NAVO har gjort i denne saken, er i samsvar med det som politisk er ønsket fra Regjeringen, så er det negativt for vårt helsevesen. Sykepleierne opplevde det som en nei-linje. Den linjen førte til stor bitterhet. Og økt bitterhet blant en så stor gruppe innenfor vårt helsevesen er ikke til fordel for pasientene eller for det offentlige helsevesenet. Helsetilbudene kommer etter hvert til å bli gitt av andre enn det offentlige helsevesenet. Det føler jeg meg nokså sikker på.
Vi trenger flere sykepleiere og mer fornøyde sykepleiere ved sykesengen, og fast ansatt ved de offentlige helseforetakene. Jeg mener at sykepleiernes krav om å få en felles tariffavtale for alle offentlige sykehus, når de nå eies av staten, er et rettferdig krav. Man kommer ikke unna å fjerne de store lønnsforskjellene som nå er mellom dem som var ansatt i staten, og alle dem som nå nylig er blitt ansatt i staten.
Jeg vil spørre om det kommer til å bli tatt politiske initiativ for å imøtekomme sykepleiernes rettferdige krav og få denne bitterheten og uheldige situasjonen bort snarest mulig?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg mener at representanten Morten Lund har en altfor dyster prognose for utviklingen i norsk helsetjeneste. Samtidig er jeg helt enig med ham i at den offentlige helsetjenesten er avhengig av å ha godt motiverte og kompetente medarbeidere, og den er avhengig av å føre en politikk på alle plan som innebærer at man både rekrutterer og beholder dyktige, kompetente og motiverte medarbeidere.
Når det er sagt, vil jeg takke nei til invitasjonen fra representanten Lund til å gå inn og legge føringer for vårens lønnsoppgjør her i stortingssalen.
Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret. Jeg synes det var synd med en slik avvisning. Jeg tror faktisk at dette er vi nødt til å få snudd på, i hvert fall hvis det fortsatt er flertall i Stortinget for at vi skal ha et godt offentlig helsevesen, og ikke bare et godt helsevesen.
Jeg tror det er til stor skade for pasientene hvis vi får en langvarig lønnskamp. Det er det offentlige helsevesen som vil tape på det, for rekrutteringen til det offentlige helsevesen vil tape. Sykepleierne har bl.a. sagt at de heller vil gå til de private tilbudene og ta jobbene der, eller søke engasjement i vikarbyråer. Det blir dyrere, det blir dårligere helsetilbud – det er ingen tvil om det. Sykepleierne har satset på solidaritet. Ikke noen, uansett hvor i landet de holder til, ønsker femti ulike tariffavtaler, som for noen av dem ville ha gitt større framgang lønnsmessig. De ønsker å stå i lag, hand i hand.
Har man fra Regjeringens side utredet hva som blir effekten for helsevesenet om NAVOs linje kommer til å bli den som blir ført framover?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil bare kort bekrefte at det er min oppfatning at Regjeringen har bred støtte i Stortinget for at vi skal ha et sterkt offentlig helsevesen i dette landet. Det er den nasjonale helsepolitikken, og det er de nasjonale helsepolitiske mål som både helseforetakene og helseministeren har å forholde seg til. Utover det ønsker jeg ikke nå å gå inn i en diskusjon om hva som har vært eller hva som kommer når det gjelder det som går på forholdet mellom partene i tariffoppgjøret.