Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil stille følgjande spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:

«Ifølge oppslag i Dagbladet 1. mars i år vil det fra 1. april bli dramatiske kutt i diettsatser for reise samt kutt i kjøregodtgjørelsen på 20 øre. Endringen i diettsatser vil trolig også gi en skattemessig konsekvens, og kommer i tillegg til skatteskjerpelsen som Stortinget nylig har vedtatt for firmabil og kjøregodtgjørelse.

Er ikke statsråden bekymret for de negative virkninger slike endringer kan få når det gjelder lønnsoppgjørets størrelse og tilpasningsviljen fra arbeidstakersiden?»

Statsråd Victor D. Norman: Satsene for diett- og kilometergodtgjørelse blir regulert hvert år gjennom forhandlinger med hovedsammenslutningene i staten. Når man nå er kommet fram til nye satser, er det altså ikke bare i forståelse med de ansatte – det er som et omforent resultat av forhandlinger med de ansattes organisasjoner. På den bakgrunn er jeg ikke bekymret for negative virkninger av endringene på arbeidstakernes holdninger under det forestående lønnsoppgjøret.

Men la meg – siden oppslagene i pressen har vært noe misvisende, for å si det mildt – benytte anledningen til å forklare hva de fremforhandlede endringene egentlig består i, og hvorfor de er kommet i stand.

Når det gjelder diettsatsene, ble det gjort to ting. Den ene var å slå sammen to avtaler, særavtalen om reiser innenlands og avtalen om reiser innenfor tjenestestedet. Denne endringen gir en forenkling både for arbeidsgiver og ansatte. Den andre endringen var å justere satsene for reiser uten overnatting, for bl.a. å ta hensyn til at det på slike reiser er naturlig å anta at arbeidstakeren har spist frokost hjemme og derfor har krav på litt lavere diettgodtgjørelse enn på reiser med overnatting. I første omgang innebar den siste justeringen også krav til legitimering av utgiftene dersom man skulle få mer enn en symbolsk godtgjørelse. Partene så imidlertid heldigvis raskt at legitimasjonskravet ville virke byråkratiserende og uheldig, og i nytt forhandlingsmøte 8. mars ble dette kravet derfor fjernet.

Alt i alt mener jeg – spesielt etter det nye forhandlingsmøtet – at de nye satsene for diett både er enkle og oversiktlige og gir arbeidstakerne god dekning for faktiske kostnader.

Når det gjelder kilometergodtgjørelsen, ble den i forhandlingene redusert med 20 øre – fra 3,20 kr til 3 kr for kjørelengde opp til 9 000 km og tilsvarende for andre kjørelengder. Bakgrunnen for dette var tall som viste en nedgang i summen av kostnadene ved bilhold – dvs. bensinutgifter, forsikring, vedlikehold, kapitalutgifter osv. Det siste året har disse sunket med mellom 6 og 7 pst. Hovedgrunnen til det er lavere bensinpriser. Siden formålet med godtgjørelsen er kompensasjon for faktiske kostnader, må det være rimelig at satsene reguleres i takt med kostnadsutviklingen, både når kostnadene går opp, og når de går ned.

Jeg har lyst til å understreke poenget om at diett- og kilometergodtgjørelsen skal stå i rimelig forhold til faktiske kostnader. På den ene side må vi selvfølgelig sørge for at det ikke skal koste ansatte noe å være på tjenestereise. På den annen side må vi unngå at satsene blir så høye at de inneholder elementer av frynsegoder. Jeg mener at de satsene som nå er fremforhandlet, gir en god balanse mellom disse hensynene, og at de som sådan er et godt utgangspunkt for de forestående lønnsforhandlinger.

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil takke statsråden for svaret.

Heldigvis viste det seg då at dei diettsatsane som var gjengitt i Dagbladet, ikkje blei så ille som det først såg ut til, og det er sjølvsagt positivt, ikkje minst for dei arbeidstakarane som er avhengige av og får diettgodtgjersle.

Men eg må også tilføye at det jo berre er tidsperioden fem og seks timar som faktisk får ei betre diettgodtgjersle, alle dei andre tidsperiodane vil få ei dårlegare diettgodtgjersle. Og eg kan ikkje forstå at dette ikkje vil ha ein negativ effekt i forhold til storleiken på lønnsoppgjeret.

Når det gjeld dette med at kostnadene for bilhald har gått ned, er eg litt tvilande til kvar statsråden har dei tala frå. Eg har her tal frå Opplysningsrådet for Veitrafikken som viser at det ikkje har blitt billigare å ha bil, dersom ein då ser bort frå ei teknisk justering når det gjeld utrekning av forsikring.

Statsråd Victor D. Norman: Vårt tallmateriale er helt klart. Når vi ser på summen av kostnadene for de gruppene som vi faktisk har ansvaret for, har det vært en nedgang på mellom 6 og 7 pst. Og så vidt jeg forstår, er det ikke noen grunnleggende uenighet mellom mitt departement og andre når det gjelder det tallgrunnlaget. Det må vi forholde oss til. Det er jo ikke så vanskelig å forstå at kostnaden ved bilhold faktisk har gått ned når bensinprisen alene tilsier en nedgang i kilometergodtgjørelsen på 10 øre.

Gjermund Hagesæter (FrP): Når det gjeld bilprisane, har jo dei, ifølgje desse tala, stige med 4 pst. Rentekostnadene og bensinprisane har gått ned, men totalt sett er det altså ut frå desse tala ikkje blitt billigare å ha bil.

I den kalkylen som ligg til grunn her, legg ein til grunn ein bonus på 65 pst. mot 40 pst. i tidlegare kalkylar, og det vil faktisk utgjere ein del tusen. Så etter dei opplysningane eg har henta inn, er det – om ein ser vekk frå den tekniske endringa i måten å rekne ut bonusen og forsikringa på – ikkje blitt noko billigare å ha bil.

Statsråd Victor D. Norman: Denne såkalte tekniske justeringen som representanten refererer til, er jo ikke en teknisk justering, det er å ta utgangspunkt i det faktum at den typiske personen på tjenestereise på statens regulativ har en bonus på 65 pst. Og som jeg sa i mitt første innlegg: Formålet med disse kostnadsgodtgjørelsene er at de skal dekke faktiske kostnader. Det skal ikke være et gode. Det skal heller ikke være et onde å reise. Men vi må finne fram til satser som i rimelig grad avspeiler de faktiske kostnadene som folk påføres. Og jeg fastholder at de satsene som nå er fremforhandlet, og det er altså et syn de ansattes organisasjoner deler, gir en rimelig kostnadsgodtgjørelse. Det innebærer samtidig at vi foran lønnsoppgjøret kan være sikre på at statsansatte ikke har noen frynsegoder når det gjelder reisegodtgjørelser.