Anne Helen Rui (A): Jeg har følgende spørsmål til samme minister:

«I forslag til rammeavtale mellom høgskoler og helseforetakene framgår det at det skal legges til rette for at det disponeres tilstrekkelige ressurser innenfor vedtatt budsjett til å ivareta praksisstudier ved helseforetakene. I medisinerutdanning tilføres helseforetaket 900 kr pr. time. I sykepleierutdanningen tilføres 3,40 kr pr. time.

Hva har statsråden tenkt å gjøre for å rette opp denne skjevheten?»

Statsråd Kristin Clemet: Når man sammenlikner sykepleierutdanningen og medisinerutdanningen, slik representanten Rui her gjør, er det viktig å være klar over en historisk forskjell mellom utdanningene. Medisinerutdanningen har alltid vært statens ansvar. Sykepleierutdanningen ble først overført fra fylkeskommunen til det statlige høgskolesystemet på midten av 1980-tallet. Det ble den gang bestemt at overføringen av helsefaghøgskolene ikke skulle føre til noen økonomisk omfordeling mellom fylkeskommunen og staten, men at midler til praksisundervisning skulle bli liggende i fylkeskommunenes rammer med den forutsetning at sykehusene kunne brukes som praksissteder som før. I tillegg kan det nevnes at det gjennom høgskolene er tilført økte ressurser til praksis i tilknytning til innføring av ny rammeplan for sykepleierstudiet. Disse midlene benytter høgskolene til kvalitetsforbedrende tiltak i praksisundervisningen. Tilskuddet til praksisdelen av medisinerutdanningen er organisert på en annen måte ved at kostnadsdekning til sykehusene skjer via en egen komponent i regionsykehustilskuddet.

Dette er den historiske bakgrunnen, som altså er med på å forklare den store forskjellen representanten Rui viser til.

Med utgangspunkt i at ansvaret for sykehusene er overført til staten, er det naturlig å vurdere spørsmål knyttet til praksisveiledningen. Utdanningsdepartementet og Helsedepartementet er i den forbindelse nå i ferd med å opprette en intern arbeidsgruppe som skal se på rammevilkårene for praksisdelen av helsefagutdanningene. Arbeidsgruppen vil selvsagt måtte vurdere både økonomiske og organisatoriske forhold for å skape gode rammevilkår for praksis i disse utdanningene.

Jeg vil også vise til den utredningen av sykehusfinansieringen som Helsedepartementet nå har satt i gang. En av problemstillingene utvalget skal se på, er finansieringen av utdanning av helsepersonell i sykehus. Jeg kan forsikre at departementet har høy oppmerksomhet omkring disse spørsmålene.

Anne Helen Rui (A): Vi har sett at flere andre sykehus også sier at de ikke orker å ta inn sykepleierstudenter. Det samme skjer i Vestfold. Man sier at man i en travel hverdag ikke har mulighet til å gjøre det gratis. Og jeg spør: Når man nå har fått i gang det arbeidet som statsråden var inne på, har man da satt noen tidsfrist, slik at man kan si når dette etter hvert vil bli bedre?

Statsråd Kristin Clemet: Dette er et internt arbeid, og akkurat idet jeg står her, kan jeg ikke helt erindre hvilken tidsfrist jeg har gitt våre interne folk i departementene. Men det er klart at dette er et arbeid som er høyt prioritert, for vi er jo kjent med at det enkelte steder er problemer, og at man føler det som en belastning.

Vi er også kjent med at flere sykehus krever betaling for å stille praksisplasser til rådighet. Dette har departementet ment er prinsipielt galt. Men vi er nå i en situasjon der sykehusene er overført til staten, og det er naturlig at vi ser på dette igjen. Jeg kan forsikre at både helseministeren og jeg selvfølgelig er veldig opptatt av at disse utdanningene er gode, at også praksisen er god, og at vi får det til på en smidig måte sammen med de samarbeidspartnerne vi må og skal samarbeide med.

Anne Helen Rui (A): Det er også en annen side av den samme saken. Så vidt jeg veit, sier helsepersonellloven at de veiledningssykepleierne som har med seg studenter, rettslig sett faktisk er ansvarlig for eventuelle feil som studentene gjør. Slik sett er det kanskje forståelig at sykepleierne vegrer seg for å ha en student med i en travel hverdag, hvis en i tillegg kanskje skal bli stilt for retten for noe som en annen har gjort. Kan statsråden i samme forbindelse også tenke seg å ta opp den problemstillingen, slik at man jobber med praksis og kvalitet?

Statsråd Kristin Clemet: Dette ligger litt utenfor det som spørsmålet opprinnelig dreide seg om, så jeg må medgi at jeg er nødt til å gå nærmere inn i det før jeg kan gi et endelig svar. Jeg vil ikke ha noe imot å se på noen deler av noen utdanning i og for seg så lenge jeg har dette oppdraget, så jeg tar med meg spørsmålet. Men jeg er ikke beredt til å si noe endelig om det her og nå, ettersom det ligger relativt langt fra det opprinnelige spørsmålet.

Presidenten: Spørsmålene 18–22 er allerede besvart.