Arne Sortevik (FrP): Jeg har også et spørsmål til samme minister:

«Alt tidlig i valgkampen 2001 ble det på nytt fokusert på det store behovet for opprustning av skolebygg. Svært mange av landets skoler er i dårlig forfatning og elevene tilbys arbeidsmiljø som i tilsvarende arbeidssituasjon for voksne ville føre til bruk av dagbøter og varsel om stengning fra stedlig arbeidstilsyn. Det ble fra den forrige regjering lagt inn 15 mrd. kr i lån til landets kommuner for å kunne gjennomføre nødvendig opprustning, og dette ble videreført av denne regjeringen.

Hva er status?»

Statsråd Kristin Clemet: Ordningen med en statlig ekstrasatsing for finansiering av skoleanlegg ble vedtatt i Stortinget i høst. I desember i fjor sendte departementet ut et rundskriv til alle kommuner og fylkeskommuner med kopi til Statens utdanningskontor, Kommunenes Sentralforbund og fylkesmennene. Rundskrivet informerer om målsetting ved ordningen, vilkår for tildeling og hvordan kommunene og fylkeskommunene kan søke om midlene. Ordningen omfatter prosjekter som ferdigstilles etter 1. januar 2002. Vedlagt rundskrivet var også en foreløpig fordeling av lånerammen mellom kommunene og fylkeskommunene.

Departementet arbeider nå videre med å formalisere ordningen gjennom forskrift, retningslinjer og søknadsskjema. Kommunal- og regionaldepartementet vil i samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet utarbeide forskrift for ordningen. Forskriften skal sendes på høring til kommuner og fylkeskommuner med det første. Husbanken skal forvalte ordningen, og Husbankens hovedstyre vil utarbeide retningslinjer og rutiner for ordningen, og sende dette til kommuner og fylkeskommuner i løpet av første halvår 2002. Departementet har fått en del henvendelser fra kommuner som er klare til å søke om sin låneramme i 2002. I og med at søknadsskjema og retningslinjer for ordningen ikke er sendt ut til kommunene og fylkeskommuner, har departementet ennå ingen oversikt over hvor mange som vil søke om ta ut sin låneramme i 2002.

Arne Sortevik (FrP): Jeg takker statsråden for svaret. Dette går sent. Selv om det åpnes for anledning til å søke på prosjekter som er igangsatt fra 1. januar 2002, er det jo slik at mange kommuner selvsagt vil vegre seg og vente med igangsettelse til de faktisk vet om de får låne penger til spesialbetingelser eller ikke. Altfor mange skoler i Norge preges av et omfattende bygningsmessig forfall. Jeg har selv barn i grunnskolen, og derfor vet jeg en god del om problemet. Foreldrene stiller seg spørrende til hvordan dette omfattende forfallet av bygninger og inneklima har kunnet bygge seg opp gjennom mange år, når vi vet at Statens utdanningskontor er tilsynsansvarlig for norsk skole?

Statsråd Kristin Clemet: Jeg kan forstå representanten Sorteviks utsagn om at dette kanskje går sent. Da jeg kom inn i departementet, måtte jeg konstatere at det ikke var gjort noe særlig arbeid med hensyn til kriterier for ordningen, osv. Samtidig var det jo klart i det offentlige rom at ordningen skulle gjelde helst fra 1. januar 2002. Jeg så det da som særdeles viktig at det faktisk skjedde, for ellers ville man oppleve den typen tilpasninger som representanten Sortevik er inne på, nemlig at man ville avvente utbedringer og bygg som er hardt tiltrengte. Jeg gav da beskjed om at ordningen skulle gjelde fra 1. januar 2002, og det gjør den.

Så kan man si at det kanskje likevel går sent med høringer og utarbeidelse av forskrifter og retningslinjer. Men det går da i det – la meg si – sedvanlige tempo som det gjør i staten, med de frister som gjelder. Og jeg tror kanskje at representanten Sortevik og jeg er enige om at her kunne det kanskje gjøres forenklinger, men da er det mer på et generelt grunnlag enn spesielt for denne ordningen.

Arne Sortevik (FrP): Spørreren er helt enig i at det nok kan gjøres forenklinger. Vi har altså et godt erfaringsgrunnlag med tilsvarende støtteordning gjennom Handlingsplan for eldreomsorgen, der man har laget et slikt system, og det måtte være mulig å bruke det analogt i langt større grad enn det man nå legger opp til.

Men jeg har et tilleggsspørsmål: Ordningen som Regjeringen har satset på, er en låneordning. I budsjettarbeidet ble det pekt på to forhold som trenger avklaring: at det etableres en låneordning som også fattige kommuner kan gjøre seg nytte av, for det er ikke alle kommuner som har en økonomi som uten videre gjør det klart at de kan pådra seg et stort låneansvar, og at regnskapsforskriftene for kommunene må eller bør justeres slik at man faktisk får glede av tilbudet om avdragsfrihet som er brakt inn i denne store lånepakken. Er disse forhold avklart?

Statsråd Kristin Clemet: Som sagt er det utgått et rundskriv, som representanten Sortevik sikkert er kjent med, av 13. desember 2001, og man vil nå arbeide videre med de rutiner og retningslinjer jeg har vært inne på. Det betyr at absolutt ikke alle forhold er avklaret. Vi diskuterer i dag bl.a. kriterier knyttet til adgangen for funksjonshemmede, osv.

La meg bare si at jeg kan være helt enig med representanten Sortevik i at ordningen ikke er perfekt. Slike ordninger har også svakheter. Man kan kanskje også si, hvis jeg kan være så fri, at den har svakheter på den motsatte måte av det representanten Sortevik er inne på, for dette er jo selvfølgelig en form for belønning, kan man si, til de kommuner som hittil ikke har prioritert skolebygg, mens de kommuner som har vært flinke og har prioritert skolebygg, ikke i samme grad får nyte godt av ordningen. Dette er hva jeg vil kalle en type systemfeil som ofte har en tendens til å komme frem i offentlig sektor, og som vi vel har et felles ansvar for å minimalisere så godt vi kan.