Ursula Evje (FrP): Jeg har følgende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:

«På oppdrag fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet utførte Statistisk sentralbyrå i 1999-2000 en kartlegging av grunnskolelærernes kompetanse i de ulike undervisningsfagene. Det ble avdekket til dels grove mangler. Gjennomgående manglet minst én av fem lærere på ungdomstrinnet lærerutdanning i faget de underviser i. Mindre enn halvparten hadde utdanning tilsvarende grunnfag på nevnte alderstrinn i grunnskolen.

Hva vil statsråden gjøre for å følge opp resultatene på kort og lang sikt?»

Statsråd Kristin Clemet: For å kunne undervise i grunnskolen kreves godkjent lærerutdanning. Allmennlærerutdanningen har stor faglig bredde, og etter dagens kompetanseforskrift kan lærerne undervise på alle trinn.

Spørreundersøkelsene som Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 1999 og 2000, viste at 96 pst. av de 6 286 lærerne som ble spurt, oppgav at de hadde godkjent utdanning. Men undersøkelsen viste også at mange lærere, både på barne- og ungdomstrinnet, har få eller ingen vekttall i de fagene de underviser i. Det er skoleeiers ansvar at lærerne ved den enkelte skole har en kompetanse som dekker behovene. Likevel ser jeg dette som bekymringsfullt, og har satt i verk tiltak knyttet til sentrale skolefag.

Jeg har bl.a. gitt universiteter og høgskoler i oppdrag å utvikle nettbaserte videreutdanningstilbud i matematikk, norsk med vekt på lesing og skriving, engelsk, tysk og fransk. Videreutdanningstilbudene skal være fleksible og åpne, slik at de også kan fungere som etterutdanning.

Kompetanseutvikling for lærere er et viktig satsingsområde. Mer enn noensinne trenger skolen motiverte lærere med faglig tyngde og pedagogiske egenskaper. Etter- og videreutdanning er først og fremst skoleeiers ansvar, men for å nå viktige utdanningspolitiske mål har staten tildelt ca. 260 mill. kr til ulike kompetanseutviklingstiltak rettet mot lærere og skoleledere i 2002.

For å styrke lærernes faglige kompetanse vil jeg også i den varslede lærerutdanningsmeldingen foreslå vesentlige endringer i allmennlærerutdanningen. Studentene vil få større muligheter til valg og faglig fordypning.

Samlet sett er dette tiltak som på kort og lengre sikt vil styrke grunnskolelærernes kompetanse. Noen av dem vil ta tid, men målsettingen må være at lærerne har god bakgrunn og kunnskaper i de fagene de underviser i. Jeg tillater meg i den forbindelse å vise til Sem-erklæringen, der man sier at det er et mål at man har 20 vekttall for å kunne undervise i de fagene man da skal undervise i.

Ursula Evje (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, og jeg tror at hun genuint har satt i gang et arbeid for å bedre dette.

Men nå er det jo et faktum at det er nettopp valgmulighetene som lærerstudentene har vært gitt, som medfører at allmennlærerutdannelsen har blitt utvannet. Man har valgt bort f.eks. faget matematikk, som gjenspeiler at 27,1 pst. av lærerne i matematikk faktisk ikke kan faget, mens 20,1 pst. av engelsklærerne ikke kan faget sitt.

Når da valgmulighetene er med på å svekke grunnlaget for at våre barn igjen skal få en fornuftig opplæring, hadde jeg håpet at statsråden hadde tenkt noe annet enn det frie valg. Spørsmålet er: Har hun lagt inn noen kriterier for å styre valgene noe i disse viktige fagene?

Statsråd Kristin Clemet: Det er riktig som representanten Evje sier, at svært mange lærere i praksis mangler tilstrekkelig eller den ønskede fordypning i det faget de underviser i.

For å ta et par eksempler: Cirka halvparten av dem som underviser i 2. fremmedspråk, har null vekttall i faget. 50 pst. av dem som underviser i matematikk på barnetrinnet, har null vekttall i faget. 25 pst av dem som underviser i matematikk på ungdomstrinnet, har null vekttall i faget – ja de har kanskje bare grunnkurs på videregående opplæring, mens de da senere underviser på ungdomstrinnet.

Nå er ikke meldingen om den nye lærerutdanningen fremlagt ennå, men det har vært såpass mye offentlig de-batt om den at jeg vel kan si hva som blir hovedelementene der. Vi kommer til å legge opp til færre obligatoriske fag, men norsk og matematikk og dette med begynneropplæring i norsk lesing og skriving og matematikk kommer til å bli vesentlige obligatoriske elementer. Så ønsker vi større valgfrihet, men det skal ledsages av et større krav til fordypning innenfor både fag og trinn man retter seg inn mot.

Ursula Evje (FrP): Jeg takker statsråden for det svaret, og begynner å bli mer beroliget.

Til slutt vil jeg bare henvise til den undersøkelsen som departementet påla Statistisk sentralbyrå å utføre, og det faktum at statens utdanningskontorer i fylkene jo har et tilsynsansvar både med hensyn til kvalitet og utvikling av skolene og med hensyn til læringspotensialet i skolene i forhold til eleven. Har ikke de gjort jobben sin siden det har vært nødvendig å sette noen andre på å utrede forholdet, som denne SSB-undersøkelsen?

Statsråd Kristin Clemet: Jeg har ikke noe grunnlag for å påstå at de ikke gjør jobben sin, men det vil sikkert alltid hevdes at man kunne gjøre mer. På lang sikt tror jeg det blir vesentlig og viktig, særlig ettersom vi skal delegere mer til lokalt nivå, å styrke tilsynsoppgaven.

Men det er riktig at kunnskapen her ikke har vært tilstrekkelig. Vi vil om noen dager også få vite mer om bakgrunnen til de lærerne som er ufaglærte i skolen. Det har vi heller ikke visst mye om. Det kan jo være alt fra at man virkelig mangler kompetanse og erfaringsbakgrunn, til at man faktisk er ganske velutdannet – det er bare det at man ikke har lærerutdanning. Dette trenger vi kunnskap om, for bare da kan vi sette inn de riktige tiltakene. Jeg tror bl.a. at det kan være lettere enn vi tror å få til en kompetanseheving blant såkalt ufaglærte i skolen, fordi de allerede kan ha en interessant bakgrunn i mange tilfeller som man kan bygge videre på.