Karl-Anton Swensen (Kp): Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Petroleumsindustrien slipper ut store mengder vann som inneholder radioaktive og hormonhermende stoffer og radioaktivt bly. Målt i becquerelnivå tilsvarer disse utslippene 20 pst. av utslippene fra Sellafield. Denne typen utslipp av radioaktive stoffer, tungmetaller og organiske miljøgifter fra norsk side svekker vår troverdighet i kampen for å bevare et rent og produktivt hav for oss selv og våre etterkommere.

Hva vil statsråden gjøre for å få stoppet disse utslippene?»

Statsråd Børge Brende: Først vil jeg takke representanten Swensen og Kystpartiet for det gode og nære samarbeidet vi har hatt, som jeg også hadde med representanten Bastesen, for å få stoppet de forferdelige utslippene av technetium-99 – radioaktivt avfall – fra Sellafield-anlegget. Det er ikke noen tvil om at dette er en trussel mot vårt havmiljø, og vi står overfor en veldig viktig avgjørelse av den britiske regjeringen i løpet av våren. Derfor er jeg litt overrasket over premisset i spørsmålet, nemlig at disse utslippene som man her går inn på, skulle svekke vårt engasjement i forhold til Sellafield-saken. Det kommer jeg tilbake til. Men jeg tror vi nå må stå sammen for å påvirke den britiske regjeringen. Her må vi ikke gi gratis poenger ved at mange representanter nå sier at hvis vi ikke ordner opp i den og den saken, svekker vi oss i Sellafield-kampen. Dette er også viktige spørsmål. Men jeg synes at den koblingen enkelte nå benytter seg av i den prosessen vi har med Storbritannia, er uakseptabel, og den gir meg færre muligheter i forhold til det vi kjører mot britiske myndigheter. Jeg tror vi skal bli enige om at vi skal holde disse sakene fra hverandre, og så skal vi også rydde opp i det som er viktige utfordringer for oss.

Det er en etablert målsetting for norsk petroleumsvirksomhet at vi ikke skal tillate miljøfarlige utslipp av olje og kjemikalier til sjø, dvs. at kravet om nullutslipp skal gjelde. For eksisterende felt er siktemålet at de nødvendige tiltak skal være gjennomført innen 2005. Nye felt skal som hovedregel ikke ha miljøfarlige utslipp. Jeg gjør også oppmerksom på at når det gjelder produsert vann, er det minst like mye av det fra Storbritannias side, og det er en tilleggsdimensjon til det som dreier seg om Sellafield.

Regjeringen vil sikre at målet om nullutslipp av miljøfarlige stoffer til sjø blir nådd. Målet omfatter både olje og tilsatte og naturlig forekommende kjemikalier i det produserte vannet. For at vi skal greie å nå dette målet, må det utvikles ny teknologi og settes i verk en rekke tiltak.

I forhold til ønsket om å sikre et rent og rikt hav for oss selv og våre etterkommere, er det viktig det vi nå har satt i gang, mener jeg, at vi om kort tid vil fremlegge en havmiljømelding. Der går vi også inn på akkurat den problemstillingen som representanten tar opp. Utslippene av naturlig forekommende radioaktive stoffer – radium – løst i produsert vann, ikke syntetisk radioaktivitet som kommer fra Sellafield, er ikke godt nok kartlagt på norsk kontinentalsokkel. Selv om det ifølge Statens strålevern ikke er grunn til å anta at radioaktivitet i produsert vann representerer noen vesentlig fare for helse og miljø, forsterker dette behovet for å redusere de totale utslippene av produsert vann fra norsk sokkel.

Det er dette som er innfallsvinkelen til at vi skal bli svekket i Sellafield-kampen, og det kan jeg ikke akseptere. Dette er naturlig radioaktivitet; det andre er syntetisk. Statens strålevern har ikke trukket de samme konklusjoner knyttet til dette. Det er et flott engasjement, og vi skal også rydde opp i dette, men ikke bruke det i Sellafield-kampen.

Karl-Anton Swensen (Kp): Man kan ikke utelukke det ene eller det andre. Det er ikke for å koble dette til Sellafield, men for at vi skal kunne løse problemene, som er ganske alvorlige i seg selv. Så det er ikke en måte å svekke Sellafield-kampen på, tvert imot. Det er riktig som det blir sagt, at mesteparten kanskje kommer fra britisk sektor.

Kystpartiet vil appellere til oljeselskapene om å få bukt med disse problemene, og håper at Regjeringen vil bidra til at alle farlige utslipp stoppes. Disse utslippene er unødvendige, for det foreligger tilgjengelig teknologi i dag til å fjerne dem.

Mitt oppfølgingsspørsmål til miljøvernministeren blir: Vil Regjeringen stille krav om nullutslipp fra petroleumssektoren?

Jeg er for øvrig enig i det miljøvernministeren sa, at vi må stå sammen i denne kampen. Jeg takker for svaret, og det er klart at vi skal stå sammen, og vi skal gjøre vårt ytterste for å få stoppet disse technetium-99-utslippene fra Sellafield.

Statsråd Børge Brende: Dette kan utvikle seg til en gjensidig utveksling av komplimenter, men jeg vil bare gjenta at jeg vet at Kystpartiet er på plass når det gjelder kampen mot Sellafield. Her om dagen fikk jeg også en hilsen fra Steinar Bastesen på Sunnaas, og han bekreftet at Kystpartiet også videre vil følge opp den kampen som vi fører fra Regjeringens side mot technetium-99-utslippene. Jeg synes også dette er en naturlig oppfølging i forhold til det.

Når det gjelder produsert vann, bør vi og skal vi følge en nullutslippsstrategi. Oljeselskapene skal gås nærmere etter i sømmene. Det er helt åpenbart at de må levere ut fra best tilgjengelig teknologi for å få slutt på unødvendige utslipp fra produsert vann – altså det som blir igjen av det vannet som tas opp fra kontinentalsokkelen, som kan inneholde forurensing.

Det finnes muligheter her, og innen 2005 skal vi ha nullutslippsstrategien på plass.

Karl-Anton Swensen (Kp): Jeg takker igjen for svaret. Det var veldig positivt å høre at man vil ha en nullutslippsstrategi innen 2005.

Man skal være oppmerksom på at det meste av de radioaktive stoffene som følger av olje- og gassproduksjonen, slippes ut i produsert vann fra plattformene. Kun små mengder ender opp som avfall på land. Det årlige utslippet er nå omregnet til 13 Tbq pr. år og stiger jevnt, og det vil igjen medføre at mengden radioaktivt avfall som bringes til land, vil øke betydelig.

Spørsmålet mitt er: Vil Regjeringen være en pådriver for å få etablert et deponi på land snarest? Dette mener jeg også vil være et viktig bidrag fra Norge som pådriver for å få redusert og fjernet disse utslippene, og da tenker jeg også i forbindelse med utslipp fra Danmark, Nederland og ikke minst Storbritannia.

Statsråd Børge Brende: Svaret er ja. Her må en da skille mellom, forstår jeg, det som er produsert vann, som kommer fra sokkelen, og det som kalles med et godt norsk navn «scale», altså avfallsprodukter som kommer på land når man renser bl.a. rørledningssystemene og lignende, og dem er det ikke opprettet noe sentrallager for. Det er deponert på forskjellige steder rundt omkring i landet. Vi vil nå stille krav overfor oljeselskapene om at de må få fortgang i å lage et sentrallager. Dessverre er det ikke alle land som følger denne praksisen. Noen tar faktisk dette inn på land og så dumper det i sjøen etterpå, og dette inneholder da også radioaktive stoffer. Det er ikke noen god praksis, og det er vel også meget tvilsomt i forhold til en del internasjonale konvensjoner. Men Statens strålevern vil jobbe videre med å se på hvordan naturlig forekommende radioaktive stoffer løst i produsert vann virker, og kartlegge dette. Foreløpig sier de at det ikke er grunn til å anta at radioaktivitet i produsert vann representerer noen vesentlig fare for helse eller miljø, fordi det er naturlig forekommende radon.