Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil gjerne få stilla følgjande spørsmål til samferdselsministeren:

«Det har i det siste vore ein del merksemd om kva kostnader som er knytte til bygging av tunnelar med relativt liten trafikk, type T-8.

Kva er statsråden sine vurderingar av kostnader knytte til slike tunnelar?»

Statsråd Torild Skogsholm: Det kan ikke gis noe eksakt svar på spørsmålet siden kostnadene vil være avhengige av mange forhold. Som eksempel på slike forhold kan nevnes:

• geologiske forhold

• tunnelen må sikres mot vann og frost

• lengden av tunnelen har betydning for kostnader til tekniske installasjoner som ventilasjon, nødutrustning osv.

Under forutsetning av at fjellet er godt og det ikke er for omfattende vannlekkasjer, vil en normalt kunne bygge en tunnel av nevnte kategori for om lag 40 000 kr pr. løpemeter.

I andre tilfeller, hvis fjellet er dårlig og det er mye vannlekkasje, kan kostnadene fort komme opp i 50 000-65 000 kr pr. løpemeter.

Hvis det skal oppgis et mer eksakt kostnadstall, må det foretas en rekke undersøkelser vedrørende fjell og lekkasjeforhold på det aktuelle stedet.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar statsråden for svaret.

Stortinget har fleire gonger sagt at for å spara landskap og natur kan det vera ynskjeleg å velja tunnelløysingar framfor veg i dagen. Det har vorte følgt opp i ein del heilt konkrete prosjekt ved at ein har løyvt pengar til tunnel. Eg stiller meg eit spørsmål når statsråden seier at det skal kosta så mykje. Eg har informasjon om at relativt nyleg er det sagt at 30 000-35 000 kr er det ein kan venta seg. Når ein går tilbake og ser på nokre av dei siste fullførte prosjekta, ligg prisnivået på det, knapt nok. Eg lurer på kva som er føremålet med å seia at det kostar meir enn det gjer, for erfaring viser at gjennomsnittsprisane er noko anna enn det statsråden seier.

Statsråd Torild Skogsholm: Det er selvfølgelig ønskelig for meg å kunne bestemme at kostnadene skal være lavere, men det er nå engang ikke slik det er. Når det gjelder kostnader på tunneler, setter jeg min lit til fagekspertisen som foretar beregninger av hva kostnadene vil være ved ulike tunnelløsninger. Det er kunnskap jeg må stole på når jeg får ulike innspill. De kostnadene som jeg nevnte i mitt svar, er tall jeg har fått fra fagmiljøet på hva kostnadene ved slike tunneler er.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar igjen for svaret.

Eg stolar også på fagekspertisen, men dei tala eg har, har eg også frå fagekspertisen. Det undrar meg kvifor ein legg seg så langt opp dersom ein ynskjer at ein skal ta miljø- og landskapsvernomsyn, og eg meiner at det er positivt at det vert bygd billig. Ei endring, ein vekst i utgiftene på 20-30 pst., gjeve at det ikkje er spesielle problem, høyrest for meg mykje ut.

I tillegg er det påstått at di fleire private entreprenørar me får inn, di billigare vert det. No står det att å sjå det, men vil statsråden jobba for at tunnelløysingar skal verta så billige som mogleg for at me skal kunna ta andre omsyn enn framkomsttilhøva, og då meiner eg natur- og landskapsvernomsyn?

Statsråd Torild Skogsholm: Man snakker ofte om å flytte fjell. Nå kan jeg verken flytte fjell eller endre på fjell, så slik sett har jeg liten mulighet til å endre på de kostnader som det måtte medføre å bygge tunneler. Men det er selvfølgelig et mål for meg at vi klarer å bygge slike så billig som mulig.

Jeg tror nok representanten Ausdal Starrfelt og jeg er enige om at det er viktig å finne gode miljøløsninger. Da er tunnelen et interessant alternativ å se på. Jeg ønsker selvfølgelig at man skal finne rimelige og gode, men også sikre løsninger. Jeg er villig til å gå mange runder for at vi skal finne fram til de rimeligste løsningene, men jeg vil også ha en sikkerhet for at de er gode og sikre de løsninger vi skal ha.

Dessverre er det ofte slik at vi opplever kostnadsoverskridelser. Så i mange sammenhenger kan det vise seg at det er bedre å være realistisk når man lager kostnadsoverslag, enn å være for optimistisk, selv om vi gjerne skulle ha bygd mange nye prosjekter.