Geir-Ketil Hansen (SV): «Flere av selskapene i Telenor-konsernet har varslet omfattende nedlegging av lokasjoner med følgende bortfall av arbeid for ansatte. De ansattes organisasjoner hevder at Telenor driver sosial dumping. Det gjøres gjennom å bygge opp parallelle selskaper og legge oppdragene til dem med dårligere lønns- og avtalevilkår, for så å legge ned det andre.

Hvilken arbeidsgiverpolitikk mener statsråden at Telenor som et statlig majoritetseid konsern skal stå for, og hva vil statsråden gjøre for å følge opp dette?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg er kjent med at Telenor er i ferd med å gjennomføre effektiviseringstiltak på opplysnings- og kundeserviceområdet for å tilpasse seg markedets etterspørsel. Tiltakene vil innebære en reduksjon i antall lokaliseringer og en nedbemanning i virksomheten.

Det ligger til selskapets administrasjon og styre å vedta tiltak av denne karakter. Dette er ikke en sak som kommer opp på generalforsamlingen.

Telenor har opplyst at bemanningsreduksjonene skjer i henhold til lover og inngåtte avtaler. Alle ansatte som berøres av omstillingene, vil få tilbud om arbeid ved de stedene som drives videre i Telenor. Ansatte som ikke er villig til å flytte, vil bli hjulpet til å skaffe seg alternativt arbeid i eller utenfor konsernet. I tillegg vil det bli tilbudt avgangsstimulerende ordninger.

Det er en forutsetning at selskapene i sin arbeidsgiverpolitikk holder seg til de regler og avtaler som gjelder på dette området.

Ut fra de opplysninger jeg har fått fra Telenor, legger jeg til grunn at det er tilfellet også i denne saken. Og for å understreke: Jeg legger til grunn at den arbeidsgiverpolitikk som innebærer at man ikke aksepterer den premissen som spørreren har om sosial dumping, gjelder for alle selskap, enten staten har eierskap eller ikke.

Jeg må også minne om at Telenor er et børsnotert selskap, og at strukturendringer, herunder hvilke områder man skal satse på og ikke satse på osv., og de implikasjonene det har for de ansatte, er et selskapsanliggende og ikke et eieranliggende. Det betyr at jeg ikke ser det som aktuelt å utøve innflytelse via eierskapsrollen i denne enkeltsaken.

Geir-Ketil Hansen (SV): Jeg takker for svaret. Jeg er fornøyd med den delen av svaret hvor næringsministeren understreker at Telenor er forpliktet til å følge opp avtaleverket i arbeidslivet.

De omorganiseringene som her er gjort, rammer jo spesielt kvinnearbeidsplasser – kvinner i alderen 45 år og mer, som jeg er informert om, som har vanskeligheter med å skaffe seg annet arbeid, kanskje spesielt i forhold til høy alder, og som også har problemer med å flytte på seg.

Jeg vil henlede oppmerksomheten på en avtale som den forrige regjeringen gjorde med arbeidstakerorganisasjonene den 3. oktober 2001, en avtale om et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, samfunnet og bedriftene. Målet er å få redusert sykefravær og uføretrygding, få flere arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne i arbeid og økt pensjonsalder. Det står også at partene har et særlig ansvar i forhold til et holdningsskapende arbeid for å snu utviklingen.

Det står klart for meg at det som har skjedd i Telenor-konsernet den siste tiden, er i strid med den avtalen som regjeringen inngikk med de ansattes organisasjoner. Så mitt spørsmål til ministeren blir da: Er han enig i at denne avtalen skal gjelde for Telenor-konsernet, som for øvrige statlige bedrifter, og at ledelsen og styrene har et ansvar for å følge opp spesielt denne avtalen?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg legger til grunn at ingen bedrifter er unntatt fra den intensjonsavtalen som det her vises til, fra 3. oktober, ei heller Telenor.

Telenor må i utøvelsen av sitt arbeidsgiveransvar forholde seg til slike intensjonsavtaler, men først og fremst til det lovverket som er bestemt i denne salen, og til de avtalene som gjelder partene imellom. Jeg har ikke fått meg forelagt fra noe hold dokumentasjon på at så ikke er tilfellet. Jeg har ingen indikasjoner på at Telenor har brutt noen avtaler knyttet til den strukturendringen som foregår i selskapet.

At det er en vanskelig situasjon for de individene det angår når arbeidsplassen forsvinner, har jeg ingen problemer med å forestille meg. Men jeg har det inntrykk at norsk næringsliv, herunder Telenor, gjør det som er mulig innenfor økonomisk akseptable rammer, for å lindre de problemene som oppstår i den forbindelse. Det har jeg inntrykk av at også Telenor tar alvorlig.

Geir-Ketil Hansen (SV): Regjeringen kommer, har vi fått signalisert, med en melding om statlig eierskap, statlig virksomhet, innenfor næringslivet. Vil Regjeringen i denne meldingen drøfte også denne siden ved det statlige eierskapet, nemlig arbeidsgiverpolitikken?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Den meldingen som fremlegges, er ikke først og fremst en melding om hvordan arbeidstakerne og arbeidsgiverne i de enkelte selskap skal forholde seg til denne type detaljer. Det som skal gjelde for arbeidstakere av rettigheter og plikter i dette landet, avgjøres etter mitt skjønn av to forhold: Det ene er den lovgivningen som foregår her, som er en beskrankning når det gjelder hva avtalepartene siden kan forhandle seg fram til eller bort fra, og det andre er det forhold at man forhandler innenfor det handlingsrommet som foreligger.

Det vil etter mitt skjønn ikke være naturlig for staten som eier å utøve en egen eierskapspolitikk som skal reflektere arbeidsgiverpolitikken i de områdene hvor vi har små eller større eierandeler. Statens egen arbeidsgiverpolitikk er allment kjent, men den gjelder for dem som er ansatt i staten, og det ville etter mitt skjønn ikke være naturlig å utvikle en arbeidsgiverpolitikk som skal gjelde spesielt i de selskapene hvor vi har eierandel.