Synnøve Konglevoll (A): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:

«I spontanspørretimen den 27. februar 2002 sa utdanningsministeren om skolesituasjonen i Tromsø bl.a.: «De fleste der vil mene at skolene er i elendig forfatning, men jeg synes ikke det har noen særlig hensikt at jeg som utdanningsminister bare bruker tiden min på å skjelle ut kommuneledelsen der, men heller bistår dem i å prøve å få til en bedre skole.»

Hva vil statsråden konkret gjøre for å bedre forholdene i Tromsø-skolene?»

Statsråd Kristin Clemet: Det er kommuner og fylkeskommuner som har ansvaret for grunnopplæringen i Norge. Staten har på sin side et overordnet ansvar i forhold til regelverk og rammebetingelser for skolene.

Norsk skole ligger på verdenstoppen når det gjelder ressursbruk. Likevel viser internasjonale undersøkelser at norske elever ikke ligger på verdenstoppen når det gjelder kunnskap i basisfagene, sammenlignet med elever fra andre land. Sammenligninger mellom kommunene i Norge viser også at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom ressursinnsats og resultater. Derfor mener jeg at en av hovedutfordringene i norsk skole er å bedre kvaliteten, slik at elevenes resultater står i forhold til de ressursene som allerede blir lagt inn.

Likevel er det slik at Tromsø kommune, sammen med de andre større byene i Norge, står overfor særlige utfordringer. Regjeringen har allerede varslet at den vil fremme en egen storbymelding som tar opp disse utfordringene.

For å bidra til å heve kvaliteten i norsk skole har jeg nedsatt et kvalitetsutvalg som skal vurdere hele grunnopplæringen. Utvalget skal innen 1. april 2003 fremme forslag over et bredt spekter. Parallelt med dette vil departementet se på organisering og styring av grunnopplæringen i tillegg til finansiering og regelverk. Jeg arbeider også for at skolene og deres eiere i større grad skal bruke det handlingsrommet som faktisk finnes i dag. Jeg har bedt Læringssenteret etablere en ordning med bonusskoler, som skal være et incentiv for skolene til å gå nye veier i arbeidet med å bedre kvaliteten. Gjennom en ny praksis når det gjelder å godkjenne forsøk, vil jeg bidra til økt mangfold. Endringer i reglene om godkjenning av privatskoler kan også bidra til dette.

Som alle vet, er lærerne skolens viktigste ressurs. Det er derfor viktig å sikre at kompetansen hos lærerne alltid er god i forhold til de utfordringene skolehverdagen inneholder. I år vil staten bruke ca. 200–250 mill. kr på videre- og etterutdanning av lærere, i tillegg til de midlene skoleeierne selv bruker. For å sikre tilgang på nok lærere i fremtiden har jeg satt i gang en kampanje for å rekruttere søkere til lærerutdanningen, og jeg vil fremme en melding om lærerutdanningen i løpet av våren.

Jeg er også opptatt av læringsmiljøet for den enkelte. For å bedre det fysiske arbeidsmiljøet i skolen er det i budsjettet for 2002 vedtatt en satsing på skoleanlegg som gjør det mulig for kommunesektoren å ta opp rentefrie lån på til sammen 15 milliarder kr. I tillegg vil jeg om kort tid fremme en proposisjon med forslag til nye lovbestemmelser om elevenes arbeidsmiljø. Jeg har også bedt Læringssenteret utarbeide en helhetlig plan for arbeidet med lærings- og oppvekstmiljø.

Som representanten Konglevoll forstår, arbeider jeg med en rekke tiltak som hver for seg og samlet vil bidra til å bedre kvaliteten i norsk skole. Disse tiltakene vil naturligvis også Tromsø kunne ha nytte av i sitt arbeid med å oppfylle ansvaret sitt for grunnskolen i kommunen.

Øyvind Halleraker hadde her overtatt presidentplassen.

Synnøve Konglevoll (A): Jeg vil takke statsråden for svaret, selv om det ikke var så konkret i forhold til hva som kan gjøres for å bedre situasjonen i Tromsø-skolene. Det mest konkrete statsråden nevnte, var en melding om storbyproblematikk, og vi ser fram til at den skal komme.

Det er slik, som jeg er blitt fortalt av Ungdomsrådet, at man i Tromsø-skolene i dag sliter med temperaturer på kanskje 12 grader. Det er slik at gardinene blafrer, og det regner inn i klasserommene. Det er ikke et arbeidsmiljø som motiverer til læring. Det er viktig å satse på kvalitet, og det er viktig å satse på innhold, men når man hører om elever som får vondt i hodet etter en halv skoledag, hjelper ikke det på konsentrasjonen.

Når jeg stiller spørsmål om de konkrete utfordringene i Tromsø-skolene, er det også fordi skolepolitikk nettopp handler om konkrete utfordringer – om den konkrete skolehverdagen i hver enkelt kommune. Ut fra det statsråden sa i spontanspørretimen forleden om at hun ville hjelpe Tromsø til å få til en bedre skole, vil jeg igjen repetere spørsmålet: Hva vil hun konkret gjøre for Tromsø-skolene?

Statsråd Kristin Clemet: Jeg er jo statsråd for hele utdanningssektoren i hele Kommune-Norge, så det er vel liten grunn til å tro at det skal være noen særbehandling av noen spesielle kommuner. Men det er klart at staten gir rammebetingelser både når det gjelder ressurser og en rekke andre forhold, noe jeg, med all respekt, mener jeg var ganske konkret på i mitt svar til representanten Konglevoll.

Når det gjelder ressursspørsmålet, viser jeg til den låneordningen som er vedtatt, og som nettopp gjelder skolebygg. Så vidt jeg har fått vite, har Tromsø kommune meldt et behov på ca. 160 mill. kr under denne låneordningen, og vi får se om den er dimensjonert riktig når vi får bedre oversikt over hvilke behov kommunene melder inn.

Når det gjelder kommuneøkonomien generelt, ligger det inne en realvekst for 2002 i forhold til 2001. Siden budsjettet ble lagt fram, har vi også hatt en rentenedgang som bedrer kommunenes økonomi. Jeg viste spesielt til at vi vil se på storbyenes situasjon, og så viste jeg til en rekke andre tiltak som vedrører Tromsøs mulighet til å bedre skolene. Innenfor gitte rammer vil det jo være mulig for kommunen å løse en oppgave på forskjellige måter, så det er også et ansvar for Tromsø kommune å prioritere riktig.

Synnøve Konglevoll (A): Når det gjelder den låneordninga som arbeiderpartiregjeringa foreslo, og som stortingsflertallet følger opp, er det klart at det er en viktig ordning. Når Tromsø kommune har meldt et behov på 160 mill. kr, så er det i sammenheng med at det er det man etter elevtallet mener man kan få som en rettmessig andel. Men utfordringene i Tromsø kommune er jo langt større enn som så. Da Arbeiderpartiet overtok styret i 1999, var det et etterslep i skolesektoren bare når det gjaldt bygg, på 1,2 milliarder kr. Man planlegger å bruke 800 mill. kr over fire år, og da er 20 mill. kr hvert år som en del av skolesatsinga et helt nødvendig tilskudd.

Den skolesatsinga er bra, og mye av det andre som statsråden tar opp bl.a. om lærerutdanninga, er også bra. Men for å få til en bedre skole både når det gjelder fysisk arbeidsmiljø, og også når det gjelder det psykososiale arbeidsmiljøet – en skole med et godt innhold og en god oppfølging av elevene – er det helt avgjørende at man har en god kommuneøkonomi.

Mitt oppfølgingsspørsmål blir da: Er statsråden enig i at en styrking av kommuneøkonomien er det viktigste generelle tiltaket for å få en bedre skole? Er statsråden enig i at det faktisk er en forutsetning i de aller fleste kommunene? (Presidenten klubber.) Vil statsråden love at hun på denne bakgrunn vil kjempe med nebb og klør innad i Regjeringa for en styrking av kommuneøkonomien? Det er den eneste måten elever, foreldre og de som jobber (presidenten klubber) i skolen, faktisk kan tro på og oppleve at Høyre holder sine valgløfter om en økt satsing på skolen?

Presidenten: Presidenten må få be om at spørsmålet plasseres innenfor den reglementsmessige taletid.

Statsråd Kristin Clemet: Jeg er naturligvis helt enig i at kommuneøkonomien og de økonomiske rammene er viktige, og jeg vil vise til at jeg også mener det har vært viktig å styrke den, ettersom kommuneøkonomien er styrket i 2002. Den kan styrkes gjennom de bevilgningene som ytes fra staten via regjering og storting, men selvfølgelig også ved at vi har en generell økonomisk utvikling som bl.a. gjør at vi får en lavere rente enn vi ellers ville fått. Det er av stor betydning for kommunene.

Men om det at disse rammene økes, er det aller viktigste for å få til en god skole, er jeg i tvil om. Jeg tror ikke vi vet svaret på det. Det er det rett og slett ikke tilstrekkelig forsket på i Norge. Vi vet veldig lite om det vi får ut av skolen, målt i læringsutbytte, som må være det aller viktigste vi skal oppnå ved å gå på skolen i 13 år. Jeg tror personlig at kompetente eiere, kompetente arbeidsgivere, kompetent skoleledelse og kompetente lærere kanskje er den aller viktigste kilden til en bedre skole. Derfor er dette viktige satsingsområder for meg – men ressursene er selvfølgelig også viktige, og jeg har referert til hvordan vi arbeider med det.

Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 17.