Ranveig Frøiland (A): Eg skal stilla følgjande spørsmål:

«Skrivekunst-akademiet i Hordaland har søkt om tilskot til heilårskurs i barne- og ungdomslitteratur for studieåret 2002-2003 og fått avslag utan grunngjeving. For året 2000 fekk dei tilskott til halvårleg barne- og ungdomslitteraturkurs. Når dei no utvidar kurset, er det for å gjera sistnemnde til eit like attraktivt studietilbod innan Noreg og Norden som det heilårlege dramatikarkurset deira.

Korleis vil statsråden forklara eit slikt avslag?»

Statsråd Kristin Clemet: Dette er en sak som skriver seg tilbake fra før min tid. Skrivekunst-akademiet i Hordaland har tidligere fått midler over statsbudsjettets budsjettkapittel 274, statlige høgskoler, til å arrangere kurs i både dramatikk og litteraturskriving for barn og unge. Disse tildelingene innebærer verken permanente krav på støtte eller støtte til økt aktivitet.

Både Høgskolen i Telemark og Universitetet i Tromsø tilbyr også forfatterstudium. Departementet har ikke funnet å kunne prioritere nye studietilbud på dette fagområdet. Jeg vil vise til at universiteter og høgskoler de siste årene har fått redusert studieplasskapasiteten. Nye studieplasser har kun gått til prioriterte utdanninger som f.eks. helsefag- og lærerutdanning.

Statlige midler til utdanning på universitets- og høgskolenivå blir for øvrig normalt fordelt til de statlige universitets- og høgskoleinstitusjonene og til private høgskoler med eksamensrett, og det har Skrivekunst-akademiet ikke.

Ranveig Frøiland (A): Eg skal få takka for svaret. Eg visste kva tid det vart gjeve avslag, det var ikkje av denne statsråden. Men eg trudde ikkje det var nokon partipolitikk i dette, og derfor syntest eg det var viktig å stilla spørsmålet.

Skrivekunst-akademiet var i 1985 ein av dei første utdanningsinstitusjonane i Norden som tok tak i skriveutdanninga innan dramatikk. Det har vore gjort eit viktig arbeid i Bergen, som har hatt som konsekvens at mange tidlegare studentar har etablert seg som viktige skribentar innan dramatikk.

Det er klart at det er viktig med helseutdanning, det skal vi ikkje diskutera, men spørsmålet mitt er: Ser statsråden det som viktig å stimulera til desse sjangrane som det her er peikt på, barne- og ungdomslitteratur, og å sjå til at staten i framtida kan vera med med litt midlar? Det er jo fylkeskommunen som står bak som etablerar i Hordaland, men KUF har vore med og gjeve statsstøtte heilt sidan 1999 til desse kursa.

Statsråd Kristin Clemet: At man prioriterer slike tiltak innenfor egne rammer, synes jeg bare er positivt, men jeg kan ikke love noe for fremtiden. Jeg har gitt den begrunnelsen som ble etterlyst i spørsmålet, nemlig at det har vært vanskelig å prioritere nye studietilbud på dette området, og at vi også har tatt hensyn til at disse kursene ikke har eksamensrett. Men jeg skal påta meg å ta en del av ansvaret for dette avslaget. Søknaden ble opprinnelig avslått i august, men de søkte på ny, og fikk ytterligere avslag i desember. Så selv om man skulle se positivt på tiltaket, kan jeg altså ikke love støtte for fremtiden.

Ranveig Frøiland (A): Om vi kunne verta samde om å få auka midlane til desse undervisningstilboda, så er det òg viktig – eg synest det er viktig å sjå på andre ting enn helsefag osb. – at staten er med og stimulerer det som går på skrivekunst. Så vi får ha eit felles ansvar for å auka posten, og eg synest at statsråden i forhold til det bør sjå med milde auge og meir positivt på ein søknad, om det kjem ein ny søknad om slike kurs.

Statsråd Kristin Clemet: Vi kan i hvert fall ta et felles ansvar for hovedtrekkene i kvalitetsreformen for høyere utdanning, som jeg har vært inne på i det foregående spørsmål, som også innebærer bedre incentiver til institusjonene til å skaffe seg selv bedre rammevilkår. Da kan de innenfor det prioritere og få til mer selv hvis de er flinke – det kan vi i hvert fall enes om.

Presidenten: Spørsmål 19 er allerede behandlet.