Sylvia Brustad (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:

«Høgskolen i Hedmark driver med en spredt kultur, en bred studieportefølje og en dominans av profesjonsutdanninger. Den nye finansieringsmodellen for universitets- og høgskolesektoren har trådt i kraft som en forsøksordning fra i år. I modellen, som inneholder flere elementer, kommer Høgskolen i Hedmark svært dårlig ut i tildeling av basiskomponenten og i den totale tildeling.

Hva kan statsråden gjøre for at skolen ikke kommer urimelig dårlig ut av den nye finansieringsmodellen?»

Statsråd Kristin Clemet: Det nye finansieringssystemet ble innført fra 2002. Det består av en undervisningskomponent, en forskningskomponent og en basiskomponent. Institusjonene får i gjennomsnitt 26 pst. av bevilgningen knyttet til oppnådde resultater av undervisningsvirksomheten.

Det pekes i spørsmålet på at Høgskolen i Hedmark kommer svært dårlig ut i det nye finansieringssystemet, både når det gjelder «tildeling av basiskomponenten og i den totale tildeling».

Dette er ikke riktig. Innføring av nytt finansieringssystem gir ingen omfordeling av budsjettmidler i 2002 i forhold til 2001. Sagt med andre ord: Alle institusjoner har lik total bevilgning i 2002 som de ville fått om finansieringssystemet ikke hadde blitt innført. Finansieringssystemet ivaretar hensynet til videreføring av ulike aktiviteter som ikke gir uttelling i den resultatbaserte delen av finansieringssystemet. Dette gjelder bl.a. at institusjonene har ulike kostnader knyttet til ulik fagportefølje, distriktshensyn og flere studiesteder, og det viderefører tidligere års politiske prioriteringer. Det nye finansieringssystemet premierer universiteter og høgskoler som utvikler attraktive studier, og som får studentene til å lykkes i studieløpene.

Høgskolen i Hedmark kommer altså i år ikke dårlig ut totalt sett. Basisfinansieringen, som er residualkomponenten i det nye finansieringssystemet, vil speile tidligere politiske prioriteringer, men er også bestemt bl.a. ut fra hvilke studier institusjonen har, og antall avlagte vekttall i 2000. Finansieringssystemet legger opp til at alle institusjonene kan øke sine rammer ved økt produksjon uten at det går på bekostning av andre institusjoner.

Finansieringssystemet skal, i likhet med andre komponenter i kvalitetsreformen, evalueres etter en virkeperiode. Det legges opp til en gjennomgang av kostnadene til våren på bakgrunn av institusjonenes egne regnskaper. Disse dataene kan legge et grunnlag for en videre vurdering av kostnadene knyttet til de forskjellige studieprogram. Videre skal departementet vurdere indikatorene i den resultatbaserte forskningskomponenten, som meldt i St.prp. nr. 1 for 2001-2002.

Sylvia Brustad (A): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg er nok litt overrasket over at statsråden mener at Hedmark ikke kommer dårlig ut – hvis jeg forstod statsråden rett. Da er det i hvert fall slik at Høgskolen i Hedmark og statsråden har totalt ulike virkelighetsoppfatninger. Ifølge Høgskolen i Hedmark vil skolen tape om lag 20 mill. kr. Det er svært mye, og det vil også sette den desentraliserte strukturen i fare.

Jeg forstår det slik at den nye finansieringsmodellen skal stimulere til økt effektivitet og produksjon. Det vi nå opplever ved Høgskolen i Hedmark, er at skolen blir straffet fordi de i basisåret hadde en svært høy vekttallsproduksjon. Mener statsråden at dette er helt feil oppfattet, og mener statsråden det er et problem at en taper 20 mill. kr? Eller mener statsråden at dette ikke vil ha noen negative konsekvenser for Høgskolen i Hedmark?

Statsråd Kristin Clemet: Jeg kan ikke argumentere mot at noen synes at de kommer dårlig ut, det kan en i og for seg synes hvert år. Enten vi er inne i en omlegging av finansieringssystemet eller ikke, kan man være misfornøyd med sine rammevilkår og ønske at de var bedre.

Det er altså den forrige regjering som har lagt opp systemet for overgang til nytt finansieringssystem. Det er klart at en slik overgang alltid kan være vanskelig og krevende for alle parter, og det har den vært for departementet. Det har vært et utstrakt samarbeid med sektoren for å få dette til. Men det som det ble lagt opp til fra den forrige regjering, og som vi da har videreført, er at fastsettelsen av basisfinansieringen – mange oppfatter at basisfinansieringen er en beregnet størrelse, men det er en residualkomponent – er selve mekanismen som sikrer at ingen institusjoner endrer budsjettnivå som direkte følge av at nytt finansieringssystem etableres.

Jeg vil også si at sektoren har hatt ganske rikelige muligheter til å påvirke datagrunnlaget her. Det har vært flere runder for å få et best mulig datagrunnlag i selve utregningsmodellen. I utgangspunktet hadde institusjonene frist til 1. mars 2001 for å rapportere inn vekttallsproduksjonen, men det har senere vært gjentatte frister og utsettelser som har gjort det mulig å få inn korrigeringer i datagrunnlaget. Men vi er jo ikke helt ferdige med dette. Jeg har sagt at vi skal komme tilbake til det, og vi drøfter det med sektoren. Dette står også i St.prp. nr. 1 for 2001-2002.

Sylvia Brustad (A): Jeg takker statsråden igjen for svaret.

Jeg synes det er noe rart ved modellen, i hvert fall slik den nå fungerer i praksis, og det er at de som var effektive da dette ble beregnet, straffes på bakgrunn av det. Jeg hører statsråden sier at dette skal evalueres, og det er bra. Men det jeg er redd for, er at mens gresset gror, så dør kua. Mitt spørsmål er: Vil statsråden ta et initiativ til å justere modellen – en modell som gjør at Høgskolen i Hedmark og, så vidt jeg skjønner, den i Telemark som også har en spredt struktur, kommer særdeles uheldig ut i en overgangsfase – og gjøre noe med den? Og vil også statsråden være åpen for å ta et møte med Høgskolen i Hedmark for å snakke om dette?

Statsråd Kristin Clemet: La meg si at dette systemet nå virker likt for alle. Utgangsposisjonen er vektallsproduksjonen i 2000, med korrigering etter måloppnåelse for å unngå å belønne institusjoner som har hatt en lav måloppnåelse. Så vil systemet virke slik at det i fremtiden er mye større muligheter for institusjonene til selv å påvirke sine rammer ved at godt arbeid belønnes, og ved at man ikke belønner dårlig arbeid. Men det sies i St.prp. nr 1 at departementet vil komme tilbake med en vurdering av behovet for justeringer av utregningsmodellen samt størrelsen på de enkelte komponentene når vi har fått erfaring med det nye finansieringssystemet.

Det er i grunnen svaret på spørsmålet fra spørreren. Vi vil komme tilbake til eventuelle justeringer, og vi vil særlig komme tilbake til indikatorer knyttet til forskningskomponenten. Alt det arbeidet vi foretar med hensyn til fremtidige justeringer, som har vært forutsatt hele tiden fordi vi må ha en overgangsfase her, skjer i nært samarbeid med sektoren.

Med dette kan jeg ikke garantere at alle blir fornøyde til enhver tid, men dette er i hvert fall arbeidet som pågår. Vi vil også se på justeringer.