Signe Øye (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Fredrikstad kommune planlegger 73 boliger for folk med psykiske lidelser eller rusproblemer. Planene er helt avhengig av tilskudd fra den statlige opptrappingsplanen for psykisk helse. Nå viser det seg at staten gir tilskudd til kun fem omsorgsboliger i Fredrikstad og bare 24 boliger i hele Østfold for 2002.

Mener statsråden at dette er en satsing innenfor området psykiatri og rus, og hva vil statsråden foreta seg for at planene Fredrikstad kommune har, kan gjennomføres?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Opptrappingsplanen innebærer en omfattende satsing på psykisk helse. Det er et bredt spekter av virkemidler som tas i bruk for å nå målene i Stortingets vedtak. Ett av disse er satsingen på byggingen av 3 400 omsorgsboliger.

Rammen for tilsagn til omsorgsboliger ble i forbindelse med budsjettbehandlingen i Stortinget fastsatt til 440 boliger for 2002. Denne rammen fordeles bl.a. på bakgrunn av folketall, på tilsvarende måte som for handlingsplanen for eldre. Dette er bakgrunnen for rammen på 24 boliger til Østfold i 2002.

Jeg er av fylkeslegen i Østfold gjort kjent med at Fredrikstad har planer for 82 boliger i løpet av opptrappingsperioden. Fylkeslegen har hittil gitt klarsignal for 26 boliger finansiert over opptrappingsmidler. Fredrikstad vil i alt kunne påregne å få finansiert om lag 45–50 boliger over planen, slik totalrammene nå ligger. Hittil i perioden har Østfold fått tilsagn om 70 boliger. Bare Akershus har fått tilsagn om tilskudd til flere boliger enn Østfold, med 75. Jeg minner ellers om at kommunene har et generelt ansvar for å yte botiltak for dem som har særskilte behov, uavhengig av opptrappingsplanen.

Jeg oppfatter representanten Øyes spørsmål slik at en ser tilskudd til boliger over opptrappingsplanen i sammenheng med satsingen på bedre livsvilkår for mennesker med rusproblemer. Opptrappingsplanen for psykisk helse er i utgangspunktet ikke en satsing innenfor rusområdet. Det er likevel tiltak i planen for personer med dobbeltdiagnoser, og disse vil kunne nyte godt av boliger over opptrappingsplanen.

Kommunene er nå bedt om å melde inn totalbehov for omsorgsboliger til planens målgruppe innen 1. august 2002. Ved den statusgjennomgang og ajourføring av opptrappingsplanen som jeg nå har igangsatt, er det også aktuelt å vurdere rammen for omsorgsboliger. Det vil jeg komme tilbake til i budsjettproposisjonen til høsten.

Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Problemet er jo at Fredrikstad allerede har kommet så langt i planene med de 73 boligene at de er klare til å stikke spaden i jorda. Fredrikstad kommune har ikke så god økonomi at de kan ta et slikt løft alene, men er helt avhengig av det tilskuddet som staten har sagt de skal gå inn med. Det er også slik at kommunen har planlagt med bakgrunn i et statlig krav. Da er det grunn til å spørre: Hvorfor har ikke statsråden orientert kommunene om at rammen for tilsagn til omsorgsboliger for 2002 er fastsatt til bare 440 boliger på landsbasis – altså bare er en femdobling av det Fredrikstad alene ber om? Når dette stopper opp, må helseministeren se at dette får det ringvirkninger for hele psykiatrireformen. Jeg spør helseministeren: Finnes det ingen mulighet for at Fredrikstad kan få satt i gang mer enn de fem boligene som det nå ser ut til at de får i 2002?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil minne om at jeg har å holde meg til den satsing på psykisk helse som er vedtatt av Stortinget, både når det gjelder kroner, og når det gjelder denne konkrete tilsagnsrammen. Jeg kan ikke fordele tilsagn utover det Stortinget har gitt meg fullmakt til. Den tilsagnsrammen og den satsingen som er vedtatt av Stortinget, er helt i tråd med det Stoltenberg-regjeringen foreslo i sitt budsjettopplegg for 2002. Det synes jeg det er greit å minne om i denne debatten.

Når det er sagt, vil jeg si at det er min oppfatning at vi gjennom den totaloversikt som vi nå innhenter fra kommunene pr. 1. august, skal foreta en vurdering av hva som er det samlede behovet i forhold til det Stortinget vedtok da opptrappingsplanen første gang ble behandlet i 1998. Jeg vil komme tilbake til Stortinget i budsjettsammenheng med en vurdering av det. Enn så lenge må jeg styre på grunnlag av de vedtak Stortinget har fattet.

Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Det har også blitt gitt uttrykk for – bl.a. fra representanten Odd Holten, som også representerer Kristelig Folkeparti – at tilskuddet fra staten er avhengig av rammene for Husbanken for neste år. Nå kjenner jo alle til at Regjeringen har kuttet i rammene for Husbanken for inneværende år. Da vil jeg spørre statsråden: Er denne bevilgningen avhengig av de bevilgningene som er gitt til Husbanken for inneværende år?

Nå har jo kommunalministeren i spontanspørretimen i dag sagt at de vil komme tilbake til spørsmålet om det er behov for å øke rammene til Husbanken i revidert. Er det da slik at saken kan løses dersom man øker Husbankens rammer for i år?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Rammene som er satt for tilsagn til omsorgsboliger innenfor Opptrappingsplan for psykisk helse, er egne rammer og egne bevilgninger, gitt av Stortinget til dette formålet. De skal gå til det formålet. Det er oppfølgingen av disse rammene som nå skjer gjennom Sosial- og helsedirektoratet og fylkeslegene ut mot den enkelte kommune. Stortinget vil, når vi har innhentet oversikt over kommunenes totale behov, få anledning til å vurdere omfanget av denne satsingen og tempoet i satsingen gjennom den ordinære budsjettbehandlingen.

Presidenten: Spørsmålene 15 og 16 vil bli behandlet til slutt i spørretimen.

Vi går så til spørsmål 19, da spørsmålsstillerne for spørsmålene 17 og 18 ikke er til stede i salen.