Arne Lyngstad (KrF): Jeg vil få stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Statens helsetilsyn la i juli 2001 fram en rapport om tilstanden for helsetilbudet til skoleungdom. Den avdekket store mangler i tilbudet om skolehelsetjeneste, spesielt i videregående skole. Rapporten inneholdt også flere konkrete anbefalinger til forbedringer.

Hva vil statsråden gjøre for å bedre helsetilbudet for barn og unge?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: I Samarbeidsregjeringens politiske grunnlag går det fram at Regjeringen vil bygge ut helsestasjons- og skolehelsetjenesten til også å omfatte elever i videregående skole. Sosialkomiteen tar også dette opp i Budsjett-innst. S. nr. 11 for 2001-2002 og uttaler at

«det er nødvendig og ønskelig å iverksette tiltak for å sikre en utbygging av skolehelsetjenesten i videregående skole».

La meg peke på noen elementer som vi arbeider med.

Skolehelsetjenesten reguleres av lov om helsetjenester i kommunene og av forskrift om helsetjenester i skoler. Forskriften har sitt virkeområde overfor barn og ungdom i skolealder som følge av at undervisning i skoler omfattes av opplæringsloven. Forskriften for helsestasjonsvirksomheten gjelder først og fremst for å fremme spedbarns og småbarns psykiske, fysiske og sosiale helse, men kan utvides til å omfatte helsefremmende og forebyggende tiltak for andre grupper. Regjeringen ønsker å styrke ungdomshelsestasjonen, og har derfor satt i gang arbeid med en ny felles forskrift for helsestasjons- og skolehelsetjenesten hvor det helsefremmende og forebyggende arbeidet for barn og unge blir løftet fram.

I dette forslaget vil vi konkretisere viktige oppgaver som ungdomshelsestasjonene skal tilby, som f.eks. målrettede helseundersøkelser, helsesamtaler individuelt eller i grupper og foreldreveiledning. Betydningen av det tverrfaglige og tverrsektorielle arbeidet for å styrke det psykososiale arbeidet for barn og unge vil også bli fremhevet. Helsestasjon for ungdom kan ses som en utvidet del av skolehelsetjenesten for å møte individrettede behov, mens skolehelsetjenesten kan styrke det helsefremmende arbeidet for trivsel og gode miljømessige forhold. Denne forskriften vil være et viktig signal til kommunene om prioritering av denne tjenesten. Utkastet skal ut på høring i vår.

Når det gjelder helsetilbudet til barn og unge, omfatter fastlegeordningen selvsagt også denne gruppen. Alle over 16 år kan selv velge fastlege. Er barnet mellom 12 og 16 år, kan det selv fremsette krav om en bestemt fastlege etter samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. For barn under 16 år er det den eller de som har foreldreansvaret, som velger fastlege på vegne av barnet. Dersom fastlege ikke velges, plasseres barnet på samme liste som den eller de som har foreldreansvaret. Legetjenesten må og vil fortsatt tilby helsehjelp til ungdom.

I Opptrappingsplan for psykisk helse er det øremerket midler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 800 årsverk i planperioden. I tillegg skal 260 flere årsverk benyttes til å styrke støttekontakttilbud og kultur- og fritidstilbud i kommunene. Styrkingen vil gi unge et bedre tilbud for å forebygge rus, vold, mobbing og andre psykiske og psykososiale plager.

Det skal foreligge en politisk vedtatt plan for det psykiske helsearbeidet i kommunene. Planen skal også omhandle psykososiale tiltak for barn og unge. Kommunene skal ha vurdert og omtalt målet om at 20 pst. av tilskuddene skal gå til barn og unge. Mange kommuner har oppdatert sin plan, enten som en separat plan eller som en del av de ordinære planene.

I henhold til opptrappingsplanen skal kommunene melde tilbake om aktivitetene. Det må framgå av tilbakemeldingen at planlagt aktivitet utgjør en økning av aktiviteten svarende til økningen i tilskuddet. Den foreløpige tilbakemeldingen for siste år viser at 13 pst. av tilskuddene går til barn og unge. Det er derfor ønskelig med en sterkere fokusering på innsatsen for barn og unge, og vi har påpekt dette i rundskrivet til kommunene.

Arne Lyngstad (KrF): Jeg takker for svaret, som jeg også oppfatter som en vilje til å bedre helsetilbudet for barn og unge.

I Kristelig Folkeparti har vi i lengre tid vært bekymret for dette helsetilbudet. Statens helsetilsyn påviste jo også i fjor sommer alvorlige mangler. Spesielt mangler elever i de videregående skoler en skolehelsetjeneste. I denne rapporten påpekte også Helsetilsynet at kommuner skjærer ned på tilbudet til skolehelsetjenesten, og at enkelte kommuner også legger ned helsesøsterstillinger, for så å opprette dem på nytt ved hjelp av midler fra Opptrappingsplan for psykisk helse.

Statsråden viser i svaret sitt til målet om at 20 pst. av tilskuddene i psykiatriplanen skal gå til barn og unge, mens han selv sier at rapportene nå viste – hvis jeg ikke oppfattet det feil – 13 pst.

Er statsråden fornøyd med at bare 13 pst. av tilskuddene går til barn og unge? Hva vil statsråden gjøre overfor de kommunene som legger ned stillinger, for så å opprette dem på nytt ved hjelp av midler fra denne opptrappingsplanen?

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først si at kommuner som ikke prioriterer forebyggende helsearbeid, og som ikke prioriterer helsestasjonsvirksomhet rettet inn mot barn og unge, prioriterer meget dårlig i forhold til framtiden, og de skaffer seg selv betydelige problemer som de senere har ansvaret for å reparere. Det er rett og slett en meget kortsiktig politikk.

For det andre må jeg si at opptrappingsmidlene innenfor psykisk helse skal gå til en opptrapping, og det er ikke anledning til å kutte i bunnen, slik representanten Lyngstad nå viste til eksempler på. Det vil bli fulgt opp.

For det tredje vil jeg si at jeg ikke er fornøyd når det gjelder andelen av midlene som går til barn og unge. Det har jeg gitt klart uttrykk for, både overfor sykehusforetakene og overfor kommunene, og i rundskrivet for 2002 er målet om 20 pst. andel til barn og unge av opptrappingsmidlene understreket, og det vil også bli fulgt opp.

Arne Lyngstad (KrF): Jeg takker for svaret.

Jeg er glad for at statsråden vil stå på sine ambisjoner her, og at han ønsker å følge dette opp både overfor helseforetakene og i en dialog med kommunene.

Statsråden sier også i sitt svar at han gjennom en felles forskrift ønsker å samordne skolehelsetjenesten og helsestasjonene i det han kaller ungdomshelsetjenesten, og perspektivet om at skolehelsetjenesten og disse ungdomshelsestasjonene kan utfylle hverandre, deler jeg.

Men fordelen med skolehelsetjenesten er at den lett når mange, og den er også lett tilgjengelig for ungdom, nettopp fordi den er plassert på skolen, f.eks. i den videregående skolen. Overfor elever i den videregående skolen blir det da viktig med et nært og godt samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og skoleeiere, altså fylkeskommunen. Og elever i den videregående skolen kommer jo også fra flere kommuner.

Vil statsråden fokusere spesielt på behovet for et interkommunalt samarbeid, et samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og kommuner/fylkeskommuner, i arbeidet med helsetjenestetilbudet videre?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg tror at utgangspunktet nemlig at helsestasjonene i sin alminnelighet og skolehelsetjenesten i særdeleshet møter store deler av den aktuelle befolkningen i en viktig livsfase, er en nøkkel i forhold til å drive godt folkehelsearbeid og forebyggende helsearbeid i Norge. Og den må vi ta vare på. Da må vi sikre et godt samspill mellom nivåene, der eieren av skolen og den ansvarlige for kommunehelsetjenesten er to forskjellige nivåer. Jeg kan forsikre om at i mitt videre arbeid med dette vil dette helhetsperspektivet være sentralt.