Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Flere tusen norske barn vokser i dag opp med homofile foreldre. Forskning viser at disse barna vokser opp på lik linje med barn i heterofile forhold.

Mener statsråden det er riktig at vi skal diskriminere folk som oppsøker et tilbud i Helse-Norge på bakgrunn av seksuell legning, og vil statsråden endre loven slik at også kvinner som ikke er gift, kan få adgang til kunstig befruktning?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: I den første loven om kunstig befruktning fra 1987 var tilbudet begrenset til å gjelde ektepar. Da St.meld. nr. 25 for 1992-93, Om mennesker og bioteknologi, ble fremlagt i 1993, var regjeringen Harlem Brundtland opptatt av at hensikt, midler, verdier og konsekvenser vedrørende ordningen måtte drøftes i et etisk perspektiv. En av drøftingene den gang var hvorvidt ordningen skulle utvides til også å omfatte samboere. Kunstig befruktning ble etter dette utvidet til å bli et tilbud til ektepar og stabile samboere av ulikt kjønn. Hvorvidt dette også skulle gjelde homofile samboere, var den gang ikke et sentralt spørsmål. Sosialkomiteen understreket imidlertid at den støttet den daværende regjerings syn når det gjaldt målgruppen for tilbudet.

Kunstig befruktning er et tilbud fra helsetjenesten for å avhjelpe mannlig og kvinnelig medisinsk infertilitet eller infertilitet som på annen måte er uforklarlig. Jeg kan i forhold til dagens lov derfor ikke se at det er riktig å snakke om noen diskriminering på grunn av seksuell legning i disse tilfellene. Årsaken til barnløsheten for kvinner som lever i lesbiske forhold, er en annen enn det som er lovgivers begrunnelse for tilbudet – medisinsk eller på annen måte uforklarlig ufrivillig barnløshet.

Regjeringen vil i nær fremtid legge fram en stortingsmelding om evaluering av bioteknologiloven. Jeg vil her ikke foreslå utvidelser når det gjelder hvem som skal få tilbud om kunstig befruktning. Stortinget vil imidlertid få anledning til å diskutere disse spørsmålene i en bredere sammenheng når meldingen blir lagt fram.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil takke helseministeren for svaret.

Vi vet at på dette feltet, som er et vanskelig felt for mange, har det vært veldig stor bevegelse de siste ti årene. Siden Stortinget behandlet partnerskapsloven i 1992, vet vi også at det i det norske samfunnet har skjedd store endringer, som vi senest sist uke fikk undersøkelser om.

Vi har den siste tiden sett en ny holdning og en ny linje fra Kristelig Folkeparti når det gjelder mange verdispørsmål. Vi vet også at Kristelig Folkeparti nå har endret holdning når det bl.a. gjelder det å sidestille samboendes og giftes rettigheter.

Vi vet at så mange som kanskje 20 000 barn i dag vokser opp med homofile foreldre, og heldigvis har disse barna det like bra som barn med heterofile foreldre.

Da blir spørsmålet som enhver politiker med makt er nødt til å stille seg: Er det slik at vi ønsker å åpne for denne muligheten, slik at vi kan få dette i tryggere og mer ordnede former enn det som faktisk er situasjonen i dag? Det er mitt konkrete spørsmål til statsråden.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Som helseminister må jeg forholde meg til hva helsetjenesten skal tilby av helsetjenester overfor befolkningen, og på hvilket grunnlag.

Jeg har i mitt svar ikke gått inn på de mer familiepolitiske spørsmålene som representanten Bekkemellem Orheim nå reiser, men forholdt meg til hva som er den faglige medisinske begrunnelse for det tilbudet som helsetjenesten faktisk gir i dag, og jeg kan ikke se at den utviklingen som representanten Bekkemellem Orheim viser til, har endret på grunnlaget i så måte. Hvis man vil gå inn i en diskusjon om endring av helsetjenestens tilbud på et annet og utvidet grunnlag, kan man selvfølgelig gjøre det.

Regjeringen har ikke til hensikt å foreslå endringer på dette punktet, men i meldingen om evaluering av bioteknologiloven vil spørsmålet bli drøftet, og Stortinget vil få anledning til å gjøre de vurderinger som Stortinget ønsker å gjøre i så måte.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Da vil jeg igjen takke for svaret. Jeg vil si at på et prinsipielt grunnlag er det slik at helsesektoren hele tiden får nye utfordringer, nettopp gjennom forskningen og den nye kompetansen som vi får innenfor dette feltet. Det gjør at de politiske partiene og Stortinget fortløpende må ta diskusjoner, også diskusjoner som handler om vanskelige etiske spørsmål, og det mener jeg det ville vært interessant om også den ansvarlige i Helsedepartementet – selv om jeg ser at dette går inn på et annet fagdepartements ansvarsområde – hadde gitt et klart svar på. Jeg har forståelse for at denne saken må behandles i Regjeringen, og at Bioteknologiutvalgets innstilling vil komme til behandling i Stortinget. Jeg får da ta til etterretning at helseministeren ikke vil gi et mer utfyllende og konkret svar på mitt spørsmål enn det han nå har gitt.

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg si at representanten Bekkemellem Orheim kan være helt trygg på at det i meldingen om bioteknologi vil ligge atskillige etiske spørsmål som Regjeringen mener det er helt nødvendig å drøfte i lys av utviklingen på dette området. Dette er et av spørsmålene som Stortinget vil få anledning til å drøfte.

Jeg har gitt uttrykk for et klart svar på spørsmålet om hva som er min og Regjeringens holdning, nemlig at vi ikke har til hensikt å fremme forslag til endringer av rammevilkårene på dette punktet i forhold til det som har vært gjeldende politikk fra bioteknologiloven ble vedtatt, slik Harlem Brundtland-regjeringen foreslo det i den stortingsmeldingen som jeg viste til.