Torbjørn Andersen (FrP): Jeg skal få stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Ifølge en undersøkelse foretatt av Huseiernes Landsforbund varierer de kommunale gebyrene for en vanlig byggesaksbehandling fra 0 kr til over 23 000 kr for en ordinær enebolig. I tillegg kan gebyrkostnadene for lokal godkjenning av inntil flere ulike aktører beløpe seg til rundt 10 000 kr til sammen per hus i noen kommuner.

Hvordan forklarer statsråden de store variasjonene i de kommunale byggegebyrene, og når vil Regjeringen legge frem forslag til endringer i plan- og bygningsloven?»

Statsråd Erna Solberg: Byggesaksgebyrer er i stor grad underlagt kommunenes egen myndighet. Plan- og bygningsloven § 109 gir kommunene hjemmel til å kreve gebyr for arbeid som det etter plan- og bygningsloven påhviler dem å utføre. En forutsetning for disse gebyrene er at de ikke skal overskride selvkost. Her kan det imidlertid legges inn administrative kostnader, men utenforliggende utgifter kan ikke regnes inn.

Kommunene kan altså selv velge om de vil kreve gebyr eller ikke, og de kan selv bestemme størrelsen på gebyrene innenfor rammen av selvkost. Dette gjelder også godkjenning av de forskjellige ansvarlige foretak, som regnes som en del av byggesaksbehandlingen. Kommunaldepartementet har laget en veileder om beregning av selvkost, og Kommunenes Sentralforbund har utarbeidet et «normalregulativ» som utgangspunkt for hva kommunene kan ta gebyr for. Satsene må kommunene som nevnt bestemme selv.

Dersom en utbygger mener at gebyret overskrider selvkost eller er ulovlig av andre grunner, kan han klage til fylkesmannen, på samme måte som han kan klage på andre kommunale vedtak etter plan- og bygningsloven. Fylkesmannen kan også vurdere regulativenes lovlighet i sin såkalte lovlighetskontroll etter kommuneloven § 59.

Fra Kommunal- og regionaldepartementets side arbeider vi for tiden aktivt med forenkling og standardisering av den kommunale byggesaksbehandlingen. Det er f.eks. et forslag ute til høring akkurat nå om innføring av tidsfrister og en del andre forslag til forenkling. Det arbeides aktivt med forenkling av skjemaer og dokumentasjonskrav. Det arbeides også med innføring av elektronisk saksbehandling. I tillegg vil jeg i løpet av kort tid nedsette et lovutvalg som skal gå gjennom hele byggesaksdelen av plan- og bygningslovgivningen med sikte på forbedringer og forenklinger. Dette utvalget skal dessuten samarbeide med Planlovutvalget for å få et helhetlig grep.

Meningen med det aktive utviklingsarbeidet som gjøres av departementet, kommuner, bransjer og standardiseringen er altså at kommunene gjennomfører en så enkel og rasjonell saksbehandling som mulig. På den måten vil også saksbehandlingen kunne bli billigere, og selvkost vil derfor kunne bli mindre enn det det er i dag. Fastsettelse av satsene innenfor denne rammen vil imidlertid fortsatt være kommunenes eget ansvar.

Når det gjelder spørsmålets del om når det vil bli lagt frem forslag til endringer i plan- og bygningsloven, er som sagt et forslag til endringer ute på høring. Etter de meldinger vi har lagt frem for Stortinget, vil vi i juni måned kunne fremme en odelstingsproposisjon som gjennomgår de forenklingene som vi så langt har klarert. I tillegg vil det komme ytterligere forenklinger etter hvert. Men en del av den store gjennomgangen av evalueringen av plan- og bygningsloven, og spesielt byggesaksreformen, vil gjenstå til det utvalget som nå blir nedsatt, som også vil få i oppgave å se om det er større grep som må gjøres etter byggesaksreformen for å få et enklere lovverk.

Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg må si jeg var meget godt fornøyd med.

Det var for så vidt ingen overraskelse at jeg fikk et så positivt svar, for som vi har sett tidligere her på Stortinget, har Erna Solberg i den tiden hun var stortingsrepresentant, vist at hun har hatt stor forståelse for alle de uheldige og negative effekter som har vært knyttet til den nye plan- og bygningsloven. Dette har vært en lovreform med mye frustrasjon og med sløseri av tid, penger og krefter. Og dette må vi få gjort noe med, det er det ingen tvil om. Jeg tror at det nå skal være mulig å få gjort noe, og de signalene som jeg fikk her, var jeg som sagt meget godt fornøyd med.

Den lov vi nå har hatt, har altså virket i ca. fem år, og det burde være på tide å kunne foreta en evaluering av de uheldige effektene av loven.

I Aftenposten før jul uttalte statsråden at disse endringene kunne tre i kraft allerede fra 1. januar 2003, altså om ca. ti måneder. Kan statsråden bekrefte dette?

Statsråd Erna Solberg: Det er selvfølgelig avhengig av hvor raskt Stortinget klarer å behandle denne odelstingsproposisjonen. Vi har altså formelle regler for i hvor lang tid noe skal være på høring. Dette er store lovendringer, og ikke minst berører dette mange kommuner som har gitt uttrykk for at de vil ha denne høringsfristen på tre måneder. Så hvis Stortinget tar en ekstrainnsats når det gjelder behandlingen av den etter at vi har hatt en grundig høring, vil vi kunne la en del av det tre i kraft ganske raskt. Det er klart at hvis stortingsbehandlingen går over nyttår neste år, er det urealistisk å få ikrafttredelse av lovendringer som ikke er vedtatt. Litt av jobben her hviler også på spørsmålet om hvor lang tid Stortinget bruker på det.

La meg få lov til å si noe om evaluering. Vi har iverksatt evaluering. Det har pågått evaluering fra innføringen, og det er et evalueringsprogram som nå begynner å vise resultater og gi rapporter. Vi har ment at det utvalget som da ble nedsatt, også skal gå inn i denne delen av evalueringen og se på hva det nå er som er de største problemområdene. Men jeg tror vi også har avdekket ganske klart at mange kommuner gjør ting vanskeligere enn de behøver å være, også etter loven.

Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker nok en gang statsråden for svaret, som nok en gang var meget positivt, sett fra mitt synspunkt.

For min del har jeg lenge vært utålmodig. Jeg så allerede fra starten av for fem år siden – og for så vidt før den tid, da denne lovprosessen var i gang – at dette ville gå galt. Og det tror jeg vi har solide beviser for i dag når det gjelder plan- og bygningsloven, spesielt det som gjelder bygningslovsbiten. Her har det vært mange ting som har vært veldig negative for både husbygger, for byggeaktører og for saksbehandlerne i kommunene.

Jeg håper at det nå blir foretatt en grundig, dyptgripende gjennomgang – og det kunne jeg for så vidt tolke ut fra det svaret som jeg fikk av statsråden – av denne love, og den har som sagt eksistert i fem år. Statsråden har i sin tid som stortingsrepresentant fremmet forslag i Stortinget om forenklinger, og jeg har vært med på forenklingsforslag selv, så vi vet allerede ganske mye om den. Så arbeidet for å endre grunnlaget, og, som jeg sier, foreta dyptgripende endringer – for det er det som må til – tror jeg absolutt jeg skal ønske statsråden til lykke med videre.

Statsråd Erna Solberg: La meg bare få lov til å si at de forslagene som vi har behandlet tidligere, senest i Stortinget i fjor vår, er det som er grunnlaget. Da har vi lagt til grunn for den høringen som vi nå har på gang, de forslagene som ble fremmet av forslagsstillerne fra Høyre, som Fremskrittspartiet også har sluttet seg til, slik at dette går noe lenger enn det stortingsflertallet på det tidspunktet var enig i. Men stortingsflertallet har endret seg, så det er håp om at vi skal kunne få gjennom hoveddelene av dette.

Et ganske vesentlig instrument når det gjelder å få til forenklinger, er å få kommunene til å standardisere og gjøre det samme i de enkelte kommunene. Derfor er det utviklingsarbeidet vi har på ByggSøk, viktig. Vi vil etter hvert kunne få en ren elektronisk behandling hvis kommunene vil være med på et opplegg her som vi skal begynne å utprøve fra neste år av, og hvor vi da også vil få en normalisering med hensyn til hvor mye opplysninger man ber om. Litt av skjemaveldet vil altså reduseres gjennom elektronisk behandling.