Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Reidar Sandal til arbeids- og administrasjonsministeren, vil bli besvart av kommunal- og regionalministeren som rette vedkommende.

Reidar Sandal (A): Eg vil stille følgjande spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

««Vi må gi økonomiske rammer som ikke gjør det mulig for de minste kommunene å være selvforsynte på alle områder», uttaler statsråd Norman ifølgje Bergens Tidende.

Kva for tiltak er det som skal setjast i verk for å ramme kommunane?»

Statsråd Erna Solberg: Gjennom Sem-erklæringen har Regjeringen forpliktet seg til en styrking av kommuneøkonomien. Dette vil komme alle kommuner til gode. Inntektssystemet vil sørge for en rettferdig fordeling av midlene som blir tilført kommunesektoren.

Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder bl.a. befolkningssammensetning og størrelse. I dag får kommunene gjennom utgiftsutjevningen full kompensasjon for kostnader knyttet til kommunestørrelse. Gjennom basistillegget får små kommuner kompensert for at de har høyere administrasjonsutgifter pr. innbygger enn større kommuner. Oslo og Utsira representerer her hvert sitt ytterpunkt. Mens Oslo får 11 kr pr. innbygger i basistillegg, får Utsira 23 784 kr pr. innbygger. Inntektssystemutvalget pekte på at basistillegget kan svekke kommunenes insentiver til å utnytte stordriftsfordeler gjennom frivillige kommunesammenslutninger. Årsaken til dette er at deler av en eventuell kostnadsgevinst trekkes inn av staten i form av redusert utgiftsutjevnende tilskudd. For å motvirke at kommuner som slutter seg sammen skal få et inntektstap, er det fra og med i år innført et eget inndelingstilskudd i inntektssystemet. Kommuner som slutter seg sammen, vil motta inndelingstilskudd i ti år.

Jeg mener kommunene generelt bør samarbeide mer, og at en del kommuner bør slutte seg sammen for at de i fremtiden skal være i stand til å tilby innbyggerne det tjenestetilbudet de etterspør. Bakgrunnen for dette er ikke først og fremst økonomisk, men et svar på de utfordringene mer krevende brukere har, og kommunenes evne til å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft. Jeg har imidlertid ingen tro på at tvangssammenslutninger er veien å gå. Initiativet må komme fra lokalt hold.

Det foreligger fra Regjeringens side ingen planer om å endre prinsippene for utgiftsutjevning. Regionaltilskuddet, som bidrar til å legge forutsetningen til rette for at utkantkommuner skal ha et høyt nivå på det kommunale tjenestetilbudet, skal dessuten videreføres. Distriktskommunene vil derfor også i fremtiden være økonomisk i stand til å utføre sine oppgaver. Kommunene må imidlertid være i stand til å omstille og utvikle seg for å kunne levere et bedre tjenestetilbud til brukerne. Kommuner som er kommet i en vanskelig økonomisk situasjon og ber om ekstra skjønnstilskudd, må stilles overfor sterkere krav om å vurdere nødvendige omstillingstiltak, herunder samarbeid med nabokommunene eller kommunesammenslåing, før det fra statens side blir aktuelt å gå inn med f.eks. ekstra skjønnstilskudd.

Utviklingen i krav til arbeidsmiljø og utfordringer for de ansatte, samt kravene brukerne vil stille til bl.a. kompetanse og kvalitet i offentlig saksbehandling og tjenester, vil gjøre det vanskelig for små kommuner å være selvforsynte på alle områder. Derfor må de samarbeide. Vi kan ikke gjennom kommuneøkonomien kompensere for dette. Det settes ikke i verk nye tiltak overfor de minste kommunene.

Reidar Sandal (A): Eg takkar statsråden for svaret, og konstaterer at statsråd Solberg i det minste har eit noko meir nyansert syn på rolla til dei minste kommunane enn det statsråd Norman har gitt uttrykk for.

Statsråd Norman utdjupa synspunktet sitt i eit intervju i Nationen for 21. februar i år. Der står det:

«Det jeg har sagt er at vi skal lage et inntektssystem som er slik at de minste kommunene ikke kan klare seg på egenhånd hvis de fortsatt tar sikte på å være selvforsynt med alle tjenester.»

Spørsmålet mitt til statsråd Solberg blir derfor: Deler ho det synet som regjeringskollega Norman har gitt uttrykk for?

Statsråd Erna Solberg: Mitt synspunkt er at vi skal ha et inntektssystem som er basert på objektive kriterier. Det betyr ikke at vi skal gjøre endringer i de elementene som eksisterer i dag, med unntak av det som fremgår av Sem-erklæringen, nemlig av vi skal gjøre noe med terskelvirkningene på regionaltilskuddet, som er et annet problemområde. Men det som understrekes, hvor jeg ville valgt en annen måte å formulere meg på enn det Victor Norman har gjort, er nemlig at det er drivkreftene på andre sider i forhold til kommuneøkonomi og kommunenes tjenestetilbud som kommer til å gjøre det vanskelig for en del av de mindre kommunene å løse oppgavene sine i fremtiden, og at det derfor er et behov for at de samarbeider. Det er ikke noe vi aktivt skal medvirke til gjennom endringer i inntektssystemet, men vi skal heller ikke motvirke det gjennom utformingen av inntektssystemet, for vi mener at kommunene må samarbeide for å gi best mulige løsninger til brukerne. Utfordringene for å få best mulige løsninger for brukerne vil i dag være vanskelig for små kommuner, for det dreier seg om å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft.

Reidar Sandal (A): Eg takkar for svaret frå statsråden.

Eg konstaterer at statsråd Solberg vil ha færre kommunar, men ikkje bruke tvang for å oppnå dette, mens regjeringskollega Norman vil bruke tunge økonomiske verkemiddel for å få dette til.

Eg legg òg merke til at statsråd Solberg gjer så godt ho kan for å dempe verknadene av statsråd Norman sine utsegner. Eg vil seie det slik: Det statsråd Norman har sagt, kan ikkje bli forstått på annan måte enn at han vil tvinge kommunane til samanslåing ved hjelp av økonomiske verkemiddel.

Statsråd Erna Solberg: Jeg tror ikke det er noen uenighet mellom meg og arbeids- og administrasjonsministeren om behovet for at vi får bedre samarbeid mellom kommunene. Vi har valgt en noe ulik måte å formulere på hva utfordringene er, og hvordan man skal løse dem. Men det er enighet i Regjeringen om at vi skal ha et inntektssystem som er objektivt, for det gir oss en best mulig drivkraft med hensyn til at både store og små kommuner skal drive all sin tjenesteproduksjon på en effektiv måte, for da sitter de igjen med gevinsten av den effektiviseringen de gjør. Det vil også de små kommunene gjøre, ved at de finner frem til bedre og mer effektive måter å samarbeide med andre kommuner på. Da får de rom til å løse andre oppgaver fordi man har en mer effektiv drift.

Så er vi også enige om at vi skal ha tunge økonomiske virkemidler for å få det til. Det er faktisk sånn at Arbeiderpartiet og Høyre har vært enige om det tyngste økonomiske virkemidlet, nemlig inndelingstilskuddet, som gjør at man vil sitte med en langt større gevinst gjen-nom f.eks. en sammenslutning de ti første årene enn det man hadde med det tidligere økonomiske opplegget.