Heikki Holmås (SV): Da får jeg si tusen takk, president! Det gikk litt kjapt i svingene.

Jeg har følgende spørsmål:

«I årets budsjett fikk Regjeringen fullmakt til å selge statlige tomter «til lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det». Forslagsstillers intensjon var at slike tomter skulle kunne selges til kommuner blant annet for å bygge billige utleieboliger, eller offentlige skoler der den subsidierte prisen blir liggende i prosjektet.

Har statsråden laget en plan for et slikt statlig tomtesalg i områder der behovet for billige utleieboliger er størst?»

Statsråd Victor D. Norman: Ved salg av statlig fast eiendom følger det av avhendingsinstruksen at utgangspunktet er salg til markedspris etter en åpen budrunde. Stoltenberg-regjeringen ved daværende arbeids- og administrasjonsminister Jørgen Kosmo fremmet i St.prp. nr. 1 for 2001-2002 forslag om fullmakt til avhending av statlig fast eiendom til under markedspris der «særlige hensyn tilsier det». Fullmakten ble vedtatt av Stortinget i budsjettbehandlingen, selv om den sittende regjering fremmet forslag om å trekke tilbake fullmaktsforslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4.

Når Samarbeidsregjeringen ikke så behovet for en generell fullmakt for salg av eiendom til under markedspris, var det flere grunner til det.

Den første var at en generell fullmakt til avhending til under markedspris der «særlige hensyn tilsier det», er uheldig, fordi det i konkrete sammenhenger vil være så vanskelig å fastslå hva som ligger i begrepet «særlige hensyn». I praksis vil en slik fullmakt derfor lett kunne bidra til å undergrave hele avhendingsinstruksen. I den forbindelse er det viktig å minne om at bakgrunnen for avhendingsinstruksen bl.a. er å rette oppmerksomheten mot kostnadssiden ved den statlige eiendomsmassen.

Den andre grunnen er at bruk av fullmakten vil bidra til å kamuflere de reelle kostnadene knyttet til de formål som tilgodeses. Det er f.eks. ikke billigere for staten å gi støtte til boliger ved å selge tomter til underpris enn det er ved å gi direkte støtte til boligformål. Tvert imot vil det normale være at man får mer igjen for midlene ved å gi direkte støtte enn ved å gi billige tomter. Salg til underpris er derfor en samfunnsøkonomisk uheldig og forvaltningsmessig uryddig måte å tilgodese viktige formål på.

Det tredje er at bruk av fullmakten gjør det vanskelig å organisere Statsbygg på en hensiktsmessig måte. Som forvaltningsbedrift må det stilles krav til avkastning på investert kapital og nettobudsjettering av driftsutgifter. Salg av eiendomsmasse til under markedspris er vanskelig forenlig med slike krav.

Når Regjeringen allikevel er gitt fullmakt til å kunne avhende statlig eiendom til lavere pris enn markedspris, tar den det til etterretning. Regjeringen oppfatter at fullmakten kun bør benyttes i særtilfeller, og at fullmakten ikke er et pålegg fra Stortinget. På denne bakgrunn har Regjeringen ingen planer om systematisk salg av statlige tomter til under markedspris i områder med behov for billige utleieboliger.

Dette utelukker ikke at Regjeringen i spesielle tilfeller, f.eks. for å sikre kultur- og friluftsinteresser, vil kunne ønske å benytte fullmakten.

Heikki Holmås (SV): Takk for svaret.

Jeg var redd for det svaret, og det var egentlig derfor jeg spurte. Jeg husker at da jeg spurte om dette før jul, under behandlingen av budsjettet, ble det fra statsrådens side sagt at man ikke har bedt om denne fullmakten. Nå er det redegjort for en del av grunnene for hvorfor man ikke har planer om å bruke den.

Men grunnen til at jeg spør nå, er at i forbindelse med fremlegging av innstillingen til Boligutvalget nevnte lederen at dette var en av de tingene de så på som viktig, der staten kunne ha en viktig rolle å spille. Et av de argumentene som ikke ble brukt i dag, men som er blitt brukt tidligere, er at det ikke er mulig å vite om denne subsidieringen blir i prosjektet, men etter min oppfatning vil det være fullt mulig å klare å få det til gjennom klausulering enten ved salg eller ved festing av en sånn tomt.

Victor D. Norman: Jeg er ikke sikker på hva tilleggsspørsmålet var, men jeg merker meg representanten Holmås’ synspunkter.

Jeg vil bare gjenta det jeg allerede har sagt, at når vi i utgangspunktet er skeptiske til å bruke fullmakten, er det sterke grunner til det. En av de viktige grunnene er at dette egentlig er en måte å kamuflere støtte til gode formål på. Jeg kan ikke se noe behov for at man skulle behøve å kamuflere støtte til boligsøkende, hvis man virkelig ønsker å tilgodese de boligsøkende, og derfor er vi veldig skeptiske til prinsippet om salg til under markedspris. Men vi setter pris på at vi har fullmakten, og som jeg sa, vil vi ikke utelukke at vi i spesielle tilfeller kan komme til å bruke den.

Heikki Holmås (SV): Jeg skal gi statsråden et godt argument for hvorfor det er smart å gjøre akkurat dette. Det er følgende: Det som ble brukt som argument her, er at man skal bruke pengene, og så skal man heller gi dem som direkte tilskudd, slik at kommunene eventuelt kan kjøpe disse tomtene av staten til markedspris, dersom man ønsker å bygge billige boliger. Det er slik det fungerer. Nå har statsråden ivret for å foreta totalkostnadsberegninger. Det er ingen ting i veien for at man kan bruke totalkostnadsvurderinger og -beregninger til å vise den subsidieringen man foretar, og på den måten synliggjøre akkurat den subsidieringen man foretar, dersom man selger en tomt på billig måte. Dersom man i et marked som er presset, går inn og bidrar ved å selge en tomt billigere til f.eks. en kommune, vil det ikke virke prisdrivende i et marked, men dersom man derimot spytter penger inn som tilskudd, vil det bidra til å presse prisene opp, i tillegg til at det ikke er politisk flertall for en slik tilskuddsøkning.

Statsråd Victor D. Norman: For det første setter jeg veldig pris på å konstatere at representanten Holmås er en lærevillig representant som har merket seg gode ting fra redegjørelsen om modernisering.

Når det gjelder det siste spørsmålet, tror jeg jeg vil fastholde at prisene i markedet er bestemt av volum i tilbud og etterspørsmål. Flytter man en gjenstand ut av markedet ved å ta bort både tilbyder og etterspørrer, blir nettoeffekten at prisene i markedet blir akkurat som de hadde vært før. Men dette er et tema representanten Holmås og jeg kanskje kan diskutere andre steder enn her.

Presidenten: Presidenten ser ikke bort fra at han også skulle likt å være med på den diskusjonen, men vi får gå videre i spørretimen.