Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg vil stille følgende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:

«Mobbing er et stort problem på mange skoler. Dette er ofte et sammensatt problem, som krever en rekke tiltak med innsats på flere samfunnsplan. Antimobbeprosjekter er satt i gang ved skoler over hele landet. Nå er utfordringen å sikre oppfølgingen av disse prosjektene.

Blir de lokale og nasjonale resultatene systematisk evaluert, og hvordan følges hver enkelt skoles arbeid med slike planer opp?»

Statsråd Kristin Clemet: Det er skoleeierens og skolens ansvar å velge hvilke verktøy og programmer de vil ta i bruk i arbeidet for å bekjempe mobbing og annen problematferd. Det er også skoleeiernes ansvar å sørge for at skolene har utarbeidet planer for dette arbeidet, og at planene følges opp. Gjennom de årlige tilstandsrapportene fra statens utdanningskontorer etterspør imidlertid departementet hva skoleeier og skolene har gjort på dette området. I tilstandsrapporteringen for 2001 spør vi bl.a. om skoleeier har kartlagt og vurdert læringsmiljøet, og om arbeidet med å forbedre læringsmiljøet er integrert i det løpende plan- og vurderingsarbeidet som gjøres av skoleeierne og på skolene. Gjennom tilstandsrapportene får vi både utdanningskontorenes og Læringssenterets vurderinger og anbefalinger. De årlige tilstandsrapportene gir oss muligheten til å følge situasjonen og vurdere behovet for ytterligere tiltak fra departementets side, som jeg oppfatter at representanten Skarbøvik er opptatt av.

Jeg vil også nevne «Elevinspektørene», en web-basert tjeneste på Skolenettet, der elevene på ungdomstrinnet og i videregående opplæring kan gi sin vurdering av ulike sider ved opplæringen på skolen i forhold til fag og trivsel. «Elevinspektørene» kan gi rapporter om klassemiljøet på skole-, klasse- og kommunenivå, og er interessant i forhold til å forebygge eller iverksette konkrete tiltak mot mobbing. Ved å benytte «Elevinspektørene» kan elevene få mer innflytelse over eget læringsmiljø.

Cirka halvparten av landets kommuner og antakelig samtlige fylkeskommuner gjennomfører dessuten ulike typer kvalitetsvurderinger som normalt også vil omfatte læringsmiljøet. Utfordringen for skoler og kommuner er å ta informasjonen fra disse vurderingene i bruk og gjennomføre også brukerundersøkelser, slik som vi har hørt om i Oslo før i dag, som et grunnlag for tiltak som kan bidra til å utvikle læringsmiljøet i positiv retning.

Helt til slutt vil jeg nevne at staten støtter innføring og bruk av ulike programmer for å motvirke problematferd og mobbing. Disse er forskningsbaserte og har allerede dokumentert effekt. Mange skoler kan derfor allerede vise til gode resultater. Erfaringene fra disse skolene bør spres til andre, og det vil departementet aktivt bidra til.

Elsa Skarbøvik (KrF): Det er jeg enig i. Her er det viktig å få ut informasjon, slik at skolene vet hva som nytter. Det er vesentlig. Og jeg er også glad for at det ene programmet etter det andre nå blir evaluert. Lions Quest f.eks. – det er mitt valg – er et av dem som vi vet nytter å ta i bruk. Og lærere er glad for å få et verktøy som er prøvd ut, og som de vet nytter. Så jeg takker for svaret, og er glad for at dette vil bli fulgt opp.

Vi vet at veldig mye godt arbeid gjøres rundt omkring i skolene, og vi vet at som ved alt forebyggende arbeid er det det målrettede og langsiktige arbeidet over tid som gir gode resultater.

Departementet nedsatte for en tid siden en gruppe som skulle se på dette, og jeg er glad for at dette nå blir fulgt opp. Men jeg vil spørre, når det snakkes om skoleeieres ansvar her: Hvordan kan de følge opp? Det er jo ingen sanksjoner! Hva med at dette kommer inn i lovs form? Det er jo en skolemiljølov som etterspørres. Jeg vil spørre statsråden hvordan hun ser på at dette integreres i lovs form.

Statsråd Kristin Clemet: Det er riktig at det skjer mye godt arbeid. Representanten Skarbøvik nevnte ett tiltak, «Det er mitt valg». Barneombudet skal iverksette noe som heter «I anstendighetens navn».

Jeg ser det slik at min oppgave må være å tydeliggjøre at noen av programmene har bedre og mer dokumentert effekt enn andre, slik at man ikke kjøper seg programmer og tiltak som blir mer adhocpregede, og som ikke har langsiktig og forebyggende virkning. Det er derfor jeg sier at dette med å spre erfaring er viktig.

Representanten Skarbøvik er inne på sanksjoner. Ja, man kan også tenke motsatt og si at man trenger incentiver, belønning til de skoler som virkelig gjør noe. Jeg henviser til våre forslag om skolebonus og demonstrasjonsskoler. Dessuten vil vi fremme forslag til endring av opplæringsloven i denne sesjonen, med sikte på å styrke beskyttelsen av elevene når det gjelder lærings- og skolemiljø. Det skal ikke bare gå på det fysiske miljøet, men også det psykososiale miljøet. Det er dette som har vært omtalt som en mobbelov.

Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg takker for svaret, og ser fram til at dette kan komme inn i opplæringsloven. Når vi vet at 100 000 elever i dag er involvert i denne type atferd, er det noe som det er et akutt behov for å gjøre noe med, selv om jeg fremdeles mener at det forebyggende arbeidet er det viktigste. Her er læreren nøkkelen til å gjøre noe med dette, og også at rektor forpliktes på de mobbeplanene som finnes i skolens virksomhetsplaner. Jeg vil derfor spørre om, når vi nå snart får en lærerutdanningsmelding, hvordan dette integreres i lærerutdanningen, som jeg synes er svært viktig. Og at disse programmene tilbys lærerhøyskoler, ser jeg også som viktig. Når man vet noe er utprøvd og gir effekt, bør departementet synliggjøre dette og få det med i lærerutdanningen. Vil statsråden ta dette med i arbeidet med lærerutdanningsmeldingen?

Statsråd Kristin Clemet: Lærerutdanningsmeldingen vil omtale dette. Vi vurderer et eget obligatorisk fag som vi har kalt profesjonskunnskap, som bl.a. skal handle om skolens kultur- og verdigrunnlag, dannelse, omgangsformer. Det rare er at løsningen på disse problemene – som vi da forsker på, vi har programmer og tiltak osv. – egentlig er besnærende enkel. Det handler om at voksne setter grenser. Det handler om å ha regler for skolesamfunnet som er akseptert av elever, foreldre, lærere og skoleledelse – regler som er kjent, og som man følger, i den forstand at man straffes dersom man bryter de reglene som eksisterer. Det er i grunnen besnærende enkelt, det handler om at voksne setter grenser. Voksne har en tendens til å etterspørre veldig kompliserte løsninger på enkle ting. Hvis man spør elevene om hva som skal til, svarer de: Vi trenger lærere og voksne som ser når det skjer, og som griper inn når det skjer. Så enkelt er det på en måte, så det er et ansvar for oss alle.