Bjørn Jacobsen (SV): Eg har følgjande spørsmål til utanriksministeren:

«Det foreståande valet i Zimbabwe vil få mange færre internasjonale observatørar enn ønskeleg. Mellom anna er jo EU som kjent ute. Noreg har eiga utdanning for valobservatørar ved Universitetet i Bergen og ei solid beredskapsgruppe organisert av NORDEM.

Kjem Regjeringa til å sørgje for at Noreg sender fleire valobservatørar, på kort sikt, og i tillegg sørgje for at det blir etablert eit korps av menneskerettsobservatørar som kan jobbe langsiktig i Zimbabwe?»

Utenriksminister Jan Petersen: Norge besluttet sist fredag å øke antallet observatører til valget i Zimbabwe 9. og 10. mars fra 10 til 21 personer, forutsatt at de får akseptable arbeidsforhold og deres sikkerhet ivaretas på en fullt ut tilfredsstillende måte. Alle de norske valgobservatørene er nå på plass.

Både EU, Zimbabwes naboland og opposisjonen i landet har oppfordret Norge til å beholde sine observatører – og helst utvide antallet. Dette har vi gjort. Den norske gruppen valgobservatører er den største Norge noen gang har sendt ut. Vi har i tillegg avsatt betydelige ressurser for å kunne støtte valgovervåkning i regi av velrenommerte regionale og lokale frivillige organisasjoner.

Vi legger også stor vekt på arbeidet for fremme av menneskerettigheter i vårt samarbeid med andre land. Dette gjelder også Zimbabwe. Støtte til frivillige organisasjoner, til media og universitetet i Zimbabwe har vært bærebjelker i vår innsats for å styrke menneskerettighetsarbeidet i landet. Slike krefter er de beste voktere av menneskerettighetene og utgjør på mange måter et korps av egne nasjonale menneskerettighetsobservatører. Dette arbeidet ønsker vi å videreføre.

Situasjonen i Zimbabwe er nå så labil at det er vanskelig å vurdere hvordan menneskerettighetsarbeidet skal videreføres etter valget. Dette må vi derfor komme tilbake til på et senere tidspunkt. Men uansett vil vi ønske tett samvirke med frivillige organisasjoner og andre positive krefter i Zimbabwe og andre land.

Bjørn Jacobsen (SV): Eg takkar for svaret. Eg er sjølvsagt veldig glad for det initiativet som utanriksministeren har teke for å kome raskt på plass med nye observatørar.

Men som sikkert utanriksministeren kjenner til, er både Amnesty, Norsk Folkehjelp, LO, Kirkens Nødhjelp o.a. i stand til å mobilisere kompetente observatørar ut frå eigne rekkjer. Synest utanriksministeren at det ville vere naturleg å trekkje desse norske organisasjonane, norske NGO-ar, inn i eit meir langsiktig menneskerettsarbeid i Zimbabwe nettopp fordi så mange teikn tyder på at det står veldig dårleg til? Om demokratiet vil vinne fram etter valet, veit vi kanskje lite om i dag, men vi bør vel sikre oss ei oppfølging etter eit eventuelt – lat oss seie – irregulært val?

Utenriksminister Jan Petersen: Jeg tror det er riktig som spørreren antyder, at det nå er vanskelig å danne seg et bilde av hvordan situasjonen vil være etter valget. Jeg tror vi gjør klokt i å få valget unna først og så se i hvor stor grad dette imøtekommer de standarder som må legges til grunn. Jeg tror vi bør vente og se for å vite hvordan vi i så fall skal følge det opp. Det er helt på det rene at vi er svært engasjerte og svært bekymret over denne situasjonen, men jeg tror det er vanskelig å angi noen operative grep på en situasjon vi ennå ikke kjenner.

Bjørn Jacobsen (SV): Takk igjen for eit godt svar.

Eg har eit lite spørsmål til på slutten. Det har kome fram at Noreg har finansiert observatørar frå dei omkringliggjande landa, SADC-landa, men så har det òg kome fram at f.eks. av dei 32 observatørane frå Malawi skulle 18 vere NGO-ar. Så viser det seg atter ein gong at dei nærmast er på bestilling frå Mugabe, slik at dette er ikkje reelle NGO-ar.

Igjen vil eg spørje utanriksministeren: Kan norske NGO-ar vere med og bidra i regionen? Dei har kanskje samarbeidspartnarar i desse landa, så då kunne ein få fram reelle NGO-ar og ikkje berre slikt skinndemokrati.

Utenriksminister Jan Petersen: På et generelt grunnlag vil jeg si at vi meget gjerne søker samarbeid med NGO-er, og jeg er helt enig med spørreren i at det bør være reelle NGO-er. Jeg tør ikke gi meg inn på en helt konkret vurdering av situasjonen av de malawiske observatørene – den kjenner jeg ikke nærmere til – men jeg vil gjerne understreke at hva vi eventuelt skal samarbeide med NGO-ene om, må vi komme tilbake til når vi ser hvilket samarbeidsbehov som foreligger. Jeg tror det er svært viktig nå å se hvilke veivalg Zimbabwe foretar. Valget vil jo komme i mars måned, og da vil vi ha et bedre grunnlag for å kunne si hvordan vi vil følge opp.