Karl-Anton Swensen (Kp): Jeg vil stille finansministeren følgende spørsmål:

«I sist tilgjengelige oversikt fra 2000 over Petroleumsfondets investeringer i internasjonale selskaper fremgår det at Petroleumsfondet har investert nesten 1 milliard kr i de japanske atomenergiselskapene som leverer brorparten av atomavfallet til Sellafield.

Var statsråden kjent med at Petroleumsfondet har investert så betydelige beløp i disse selskapene?»

Statsråd Per-Kristian Foss: Petroleumsfondet skal forvaltes på en forsvarlig måte, hvor siktemålet er høy avkastning med moderat risiko, for på den måten å bidra til å sikre grunnlaget for fremtidig velferd. Det har vært bred enighet i Stortinget om at man ikke skal benytte Petroleumsfondet som et aktivt virkemiddel for å fremme andre politiske målsettinger.

Statens petroleumsfond er en finansiell investor. Fondet har ved utgangen av 2000 investert i rundt 1 700 ulike selskaper. Eierandelene i enkeltselskaper er små, og fondet plasseres slik at det gir en avkastning på linje med bredt sammensatte aksje- og obligasjonsindekser i land med velutviklet selskaps-, børs- og verdipapirlovgivning. Disse børsnoterte selskapene er gjenstand for stor grad av kontroll og åpenhet. Det er lagt til grunn at selskapene forholder seg til hjemlandets lover og regler. Det er som hovedregel ikke særskilte etiske retningslinjer for investeringer i regi av Statens petroleumsfond utover det som følger av lovreglene i landene der selskapene hører hjemme.

Det er imidlertid etablert en uttrekksmekanisme for Petroleumsfondet. I henhold til denne kan Finansdepartementet utelukke selskaper fra Petroleumsfondet dersom investeringer i disse selskapene kan innebære et brudd på Norges folkerettslige forpliktelser. Det er opprettet et råd med høy folkerettslig kompetanse for å bistå Finansdepartementet i dette arbeidet.

Sellafield-anlegget, som spørreren omtaler, er mottaker og behandler av atomavfall fra atomkraftverk o.l. Sellafield-anlegget eies av British Nuclear Fuels Limited, som igjen eies av den britiske stat. Ifølge selskapets nettsider har dette selskapet 51 produksjonsanlegg i 15 land, som til sammen har en markedsandel på verdensbasis på ca. 12 pst.

Fondets eierandeler offentliggjøres i årsrapportene for fondet. Ifølge årsrapporten for 2000 hadde fondet eierandeler i flere japanske atomenergiselskaper. Årsrapporten for 2001 er ikke offentlig ennå. Ettersom Petroleumsfondet i stor grad følger store anerkjente markedsindekser på de internasjonale børsene, er det imidlertid sannsynlig at fondet fortsatt har eierandeler i slike selskaper. I lys av at British Nuclear Fuels Limited har så store markedsandeler på dette feltet, kan det ikke utelukkes at selskapene leverer atomavfall til Sellafield-anlegget.

Jeg er ikke kjent med at investeringer i selskaper som leverer atomavfall til gjenvinning i Sellafield, vil være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. Derfor kan jeg heller ikke se det som naturlig å benytte uttrekksmekanismen, som Stortinget har vedtatt, for å trekke Petroleumsfondets investeringer ut av slike selskaper.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Karl-Anton Swensen (Kp): Den siste delen av svaret til finansministeren var litt uklar, så mitt oppfølgingsspørsmål går ut på om han på vegne av Regjeringen vil ta initiativ til at Petroleumsfondet selger seg ut av disse selskapene, og på den måten markerer at Norge ikke aksepterer det som skjer på Sellafield.

Statsråd Per-Kristian Foss: Svaret er nei, og jeg begrunner det med at det er i henhold til Stortingets egne retningslinjer. Jeg minner om at dette faktisk ble behandlet i Stortinget i forrige periode etter forslag fra regjeringen Stoltenberg i revidert nasjonalbudsjett 2001. Der fastslår regjeringen at den ikke vil etablere etiske retningslinjer som «begrenser Petroleumsfondets investeringsmuligheter på grunnlag av en gitt virksomhet». I Stortinget fikk regjeringen bred støtte for dette. Også representanten for Kystpartiet støttet regjeringens vurdering på dette punkt.

Karl-Anton Swensen (Kp): Undertegnede var ikke da representant i Stortinget.

Jeg vil på nytt presisere at Kystpartiet for sin del vil holde godt tak i denne saken, fordi dette dreier seg om vår fremtid – og ikke bare vår fremtid, men våre etterkommeres fremtid og livsgrunnlaget i overskuelig fremtid.

Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg skal registrere det, men understreker at Regjeringens kamp for å få den britiske regjering til å innføre begrensninger på Sellafield-anlegget ikke er en kamp mot Sellafield-anlegget som et prosesseringsanlegg, ei heller mot dets leverandører, men en kamp mot det faktum at anlegget slipper ut stoffer som vi mener er giftige, og som andre prosesseringsanlegg av tilsvarende natur ikke slipper ut. Det er dette striden dreier seg om, og ikke det faktum at verden – og her kan man kanskje legge til: dessverre – har mye atomkraft og derfor også mye atomkraftavfall. Prosesseringen av dette i Sellafield foregår etter vår oppfatning på en måte som er uheldig, og den kampen fortsetter.

Presidenten: Vi går da over til spørsmål 18.