Heidi Sørensen (SV): «Flere av regjeringspartiene gikk til valg på bedre og billigere kollektivtransport. I Sem-erklæringen understrekes det også at man skal jobbe for økte investeringer og reduserte priser på kollektivtrafikken. Fra 1. mars i år varsler Oslo Sporveier at de på nytt vil øke takstene, men et flertall i Oslo bystyre vil stanse denne takstøkningen.

Hva har statsråden tenkt å gjøre i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for å sikre at nødvendig vedlikehold og nødvendige investeringer blir foretatt i Oslo Sporveier?»

Statsråd Torild Skogsholm: Når det gjelder dette spørsmålet, vil det for det første ikke være riktig av meg å gå inn på hva som skal ligge inne i revidert budsjett, men jeg føler at det er viktig å presisere en del ting når det gjelder kollektivtransporten, og spesielt storbyproblematikken.

Det å gi folk i Oslo og andre storbyområder et bedre kollektivtilbud er et av mine viktigste mål og en av mine viktigste ambisjoner som samferdselsminister. Godt utbygd kollektivtransport gir mindre utslipp og dermed renere luft. Det bidrar også til å redusere støyproblemene og lette presset på arealene. Et godt kollektivtilbud betyr mindre køer og bedre framkommelighet for nærings- og nyttetransport og demper behovet for nye vegprosjekter.

I statsbudsjettet for 2002 fikk Samarbeidsregjeringen gjennomslag for 45 mill. kr ekstra til oppgradering av linjenettet på T-banen i Oslo. Det er nær en dobling av det statlige bidraget til T-banen i forhold til forrige regjerings forslag. I tillegg bevilger vi ekstra midler for å få ned prisene på kollektivtransport for elever og studenter fra høsten av.

Jeg er også svært opptatt av at storbyene skal få bedre mulighet til å ha innvirkning på valg av transportløsninger for sine innbyggere. Derfor har jeg invitert de største byområdene i landet til prøveprosjekter hvor byene skal få et større overordnet ansvar for samferdselssektoren, med bl.a. muligheter til å se finansiering, drift og vedlikehold i sammenheng. Dette kan bety at f.eks. veg- og kollektivsatsing blir sett mer i sammenheng enn tilfellet er i dag. Ved at lokale myndigheter får adgang til å se virkemiddelbruken i sammenheng, styrkes mulighetene for at de reisende snarlig oppnår bedring i tilbudet.

Dette er de første viktige stegene for å styrke kollektivtransporten i Oslo-området. Mitt og Regjeringens mål er å bedre kapasiteten, øke frekvensen og på sikt redusere prisene. Oppgradering av T-banen vil bidra til økt sikkerhet, punktlighet og reisehastighet på T-banenettet. Jeg legger til grunn at de midlene som staten bevilger til T-banen i Oslo, skal komme i tillegg til, ikke som erstatning for Oslo kommunes støtte til kollektivtransporten i Oslo. De ambisiøse planene Byrådet i Oslo har lagt for å investere stort i oppgradering av T-banen og ta igjen etterslepet, er meget positive, og forplikter også staten til videre innsats i et spleiselag.

Som representanten Sørensen kjenner til, vil Regjeringen ta sikte på å legge fram en egen stortingsmelding om kollektivtransport nå i vår. Når det gjelder ytterligere utdyping av denne satsingen på kollektivtransport, vil jeg vise til denne stortingsmeldingen.

Heidi Sørensen (SV): I høst, før valget, tilbragte jeg seks uker på Karl Johan og prøvde å forklare folk hvorfor jeg i denne valgperioden ikke kunne love folk billigere kollektivtransport. Etter at de hadde stått og akkedert med meg om det, gikk de 20 meter bort, til Kristelig Folkeparti og til Venstre, som lovet dem 25 pst. reduksjon.

Nå er det altså andre gang at de samme folkene som jeg snakket med før valget, ringer og spør hvorfor prisene går opp, når valgkampen handlet om at prisene skulle gå ned. Etter min oppfatning er dette et spørsmål som avler politikerforakt. Jeg syns det er på tide at vi begynner å snakke sant om disse spørsmålene.

Det kan heller ikke komme som noe sjokk på samferdselsministeren at investeringsbehovet og vedlikeholdsbehovet i Oslo Sporveier er så stort som det faktisk er, og at vi i overskuelig framtid ikke kan se for oss noen prisreduksjon. Men skal vi i hvert fall gå sammen i et spleiselag og sørge for at vi ikke opplever ytterligere prisøkninger?

Statsråd Torild Skogsholm: Det er viktig å snakke sant, og det er også viktig at jeg får lov til å understreke at vi styrer etter Sem-erklæringen.

I forbindelse med det å snakke sant vil jeg vise til at alle partier har skyld i at situasjonen er slik som den er i Oslo. Også SV har sittet i byråd i Oslo, uten at verken kapasitet, punktlighet eller priser utviklet seg bedre i den perioden. Men det er for så vidt irrelevant og ikke så interessant å se på nå. Det som er interessant å se på, er hvordan vi kan satse videre, fordi det er et etterslep, og det er store vedlikeholdsbehov som vi må gripe fatt i. Staten er nå villig til å ta sin del og går inn med store midler, og Oslo kommune gjør det samme. Det er på tide. Den store regningen vi nå får, skyldes at vi tidligere har tenkt altfor lite på de gode kollektivløsningene for Oslo.

Heidi Sørensen (SV): Jeg er helt enig i at spleiselaget må bestå av stat, kommune og trafikanter. Men kan vi være enige om at det spleiselaget i framtida ikke skal være slik at vi skyver ytterligere belastninger over på dem som faktisk reiser kollektivt i Oslo i dag?

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Torild Skogsholm: Det som er viktig i forhold til pris i første omgang, er at de med dårligst råd – i hvert fall en gruppe av dem – skal få rabatter. Derfor er vi opptatt av skoleungdom og studenter i første omgang.

For øvrig vil jeg vise til at det har skjedd positive ting når det gjelder kollektivtransporten i Oslo. Det har vært en vekst i kollektivtransporten, og det er bra. Det er også slik, ifølge Oslo Sporveier, at gjennomsnittsprisen for en påstigning på et transportmiddel er 10 kr. Det betyr at den prisen i gjennomsnitt ikke er så hårreisende høy. Men det er fortsatt et mål for oss at vi skal bedre kollektivtransporten – punktlighet, pålitelighet, frekvens – og så, når vi da får det til, pris. Det nytter ikke å ha lave priser hvis vi ikke har et tilbud som er godt.