Kenneth Svendsen (FrP): «Ifølge Norges Lastebileier-Forbund er strøingen av glatt veibane meget dårlig. I enkelte tilfeller, bl.a. over Haukeli, må sjåførene ringe politiet for å få strødd veiene slik at de blir sikre. Grunnen til dette er bl.a. Vegvesenets egne definisjoner om hva som er glatt.

Vil statsråden sørge for at veier som er glatte, blir strødd, og at sjåførene slipper å ringe politiet for å få Vegvesenet til å strø veiene?»

Statsråd Torild Skogsholm: Statens vegvesen har som målsetting å sørge for gode og sikre kjøreforhold til enhver tid. Men samtidig er det klart at det vil være en utfordring å nå dette målet 100 pst. i vårt langstrakte land med svært skiftende værforhold.

Det er laget retningslinjer om akseptable friksjonsforhold som alle vegkontor skal bruke. Strøstandarden er i tillegg differensiert etter trafikkmengden på vegen. Dette gjelder f.eks. den tiden som kan gå fra det er oppdaget glatte veger, til vegene er strødd. For den laveste trafikkklassen er tiltakstiden 4 timer. Disse retningslinjene ble gjort gjeldende i 1999 og innebar en skjerping av tidligere krav med hensyn til strøing av veger. På veger i og omkring våre største byer legges det opp til at det skal være mest mulig bar vegbane. På disse vegene benyttes salt som spres ut før snøfall og/eller etter temperaturendringer som kan medføre isdannelse.

Haukelifjell blir strødd etter den strengeste vintervegstandarden. Tiltakstiden er her 2 timer.

Det er beklagelig dersom vegbrukerne ikke er fornøyd med den tjenesten Vegvesenet utfører. Samtidig vil jeg peke på at enhver bilist har ansvar for å sikre kjøringen. Spesielt gjelder dette førere av tunge kjøretøy, som skal ha kjettingutstyr tilgjengelig når de ferdes i områder der det kan bli glatt. Alle må være forberedt på at det kan bli glatt på vegene i Vinter-Norge. Dette må påvirke kjøremåten, og kjettinger må legges på i tide. Jeg har nylig tatt initiativ overfor Vegdirektoratet for å skjerpe innsatsen overfor utenlandske vogntog som er dårlig skodd for norske vinterforhold.

Jeg er blitt gjort kjent med at Norges Lastebileier-Forbund har henvendt seg til Vegdirektoratet, der en tar opp spørsmål om vintertjenesten. Vegdirektoratet vil med bakgrunn i denne henvendelsen vurdere mulige forbedringer. Jeg vil holde meg orientert om resultatet av dette.

Kenneth Svendsen (FrP): Jeg takker for svaret.

Det er bra at man har tatt tak i dette med utenlandske trailere, som klart er et problem. Men når Norges Lastebileier-Forbund hevder at det i år har vært dårligere vintervedlikehold enn noensinne, så er det et problem. Mangel på strøing og dårlig brøyting har gjort mange sjåfører helt oppgitt, og det er jo sjåførene som på mange måter får skylden for dette. Lastebileier-Forbundet hevder også at sjåfører henges ut med påstand om at de ikke vil bruke kjettinger, mens realiteten er at det nesten ikke finnes plasser til å legge på kjettinger, og at de plassene som er, ikke blir brøytet.

Statsråden var inne på den definerte standarden for når det glatt eller ikke. Når man så får slike opplysninger om at det er veldig glatt, vil da statsråden se på om disse definisjonene er riktig utformet, slik at det virkelig ikke er for glatt når de her slår til?

Statsråd Torild Skogsholm: Jeg har også hørt disse innvendingene som er kommet fra Lastebileier-Forbundet. De er oppfordret til å komme med en skriftlig henvendelse til Vegdirektoratet om denne situasjonen som vi har hørt om. Det er ikke kommet inn noen henvendelse om det.

Det er likevel viktig å presisere at trafikksikkerheten skal stå i høysetet. Derfor er det viktig at Statens vegvesen følger opp retningslinjene i forhold til hvordan man skal behandle vegbaner som er glatte. Det har jeg tillit til at de gjør, og de vet at det er trafikksikkerheten som er i fokus, samtidig som jeg vil understreke at det er viktig å huske at enhver som ferdes på vegene, det være seg om man er lastebilsjåfør eller annen sjåfør, må ta de forholdsreglene som gjelder.

Kenneth Svendsen (FrP): Takk for svaret.

I forrige uke var komiteen i Telemark og fikk høre om problemene der. Der manglet man 600 mill. kr til vedlikehold på veiene. Det gjaldt selvfølgelig ikke bare brøyting og strøing, men også dårlig asfalt.

Hvis det er penger som er problemet for at man skal ha sikre veier, og for at strøing og brøyting skal foregå på en skikkelig måte for å holde veiene åpne, er det da slik å forstå at departementet vil sørge for at det vil bli penger nok i budsjettene til at dette kan opprettholdes på en ordentlig måte og sikkerheten ivaretas?

Statsråd Torild Skogsholm: Nå er det selvfølgelig alltid slik at det er ønskelig med mye større budsjetter på alle felt, så også på dette området. Budsjettene blir forelagt Stortinget, og slik sett har Stortinget mulighet til å komme med innspill i forhold til det. Jeg vil likevel også presisere at vi har alle et ansvar i forhold til sikkerheten. Som vegmyndighet har vi et ansvar som vi skal følge opp, på samme måte som lastebileiere og sjåfører har et ansvar, når det gjelder den siden av ansvaret.