Britt Hildeng (A): «I april 1998 bad et flertall i Stortinget Regjeringen utrede mulighetene for utvidelse av listen over yrkessykdommer slik at den også ville omfatte spesielle slitasje- og belastningslidelser som er klart yrkesbetingede.

Hvilke utredninger har departementet gjort, og på hvilken måte er resultatet av disse utredningene fulgt opp mht. å endre lov og forskrifter slik at slitasje- og belastningslidelser som er yrkesbetingede, blir sidestilt med øvrige yrkessykdommer?»

Statsråd Ingjerd Schou: Personer som blir rammet av en yrkesskade, kan ha rett til en rekke særfordeler i folketrygden og erstatning fra den obligatoriske yrkesskadeforsikringen. Som en yrkesskade regnes først og fremst skader som skyldes en arbeidsulykke. I tillegg er det i forskrifter gitt en liste over visse typiske yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade. Dette er lidelser som det erfaringsmessig er en særlig risiko for å pådra seg i arbeidssammenheng. Belastningslidelser som skyldes langvarig påvirkning, er på et generelt grunnlag unntatt fra yrkesskadedekningen.

Stortinget bad i 1998 den daværende Bondevik-regjeringen om å utrede muligheten for å inkludere enkelte spesielle belastningslidelser som er klart yrkesbetingede, på listen over yrkessykdommer.

Departementet har sørget for at muligheten for å inkludere enkelte belastningslidelser på listen er utredet, bl.a. med bistand fra Statens arbeidsmiljøinstitutt. En rapport om saken ble avgitt til departementet den 22. november 1999 og deretter sendt på høring.

I rapporten frarådes en generell utvidelse av yrkesskadedekningen til å omfatte belastningslidelser. Statens arbeidsmiljøinstitutt foreslår likevel noen få spesielle belastningslidelser som man bør vurdere å ta med på listen over likestilte yrkessykdommer. I høringsrunden var det delte oppfatninger. Arbeidstakerorganisasjonene er stort sett positive til utvidelser, mens arbeidsgiversiden og de som administrerer yrkesskadeordningene, Rikstrygdeverket og forsikringsbransjen, går imot.

I rapporten ble det ellers foreslått en særregel for skader oppstått etter personløft, noe som særlig er et problem i pleie- og omsorgssektoren. Høringsinstansene er stort sett positive til dette forslaget, men forsikringsnæringen går imot.

Saken ble ikke fulgt opp av Stoltenberg-regjeringen etter denne høringsrunden. Jeg ser at saken har betydelige administrative problemer, og innebærer vanskelige avgrensningsspørsmål.

Stoltenberg-regjeringen satte ned et offentlig utvalg som skal vurdere viktige spørsmål på yrkesskadeområdet, bl.a. når det gjelder organisering og saksbehandling. En yrkesskadet person kan i dag ha rett til særskilte yrkesskadefordeler fra folketrygden og erstatning fra den obligatoriske yrkesskadeforsikringen. Den skadelidte må altså forholde seg til flere ulike regelsett og instanser. Utvalget skal vurdere å samle de ulike ytelsene ved yrkesskade i én ordning for å oppnå forenkling og bedre ressursbruk. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. mai 2003.

Eventuelle endringer i organiseringen og saksbehandlingen på dette området bør derfor vurderes før man tar stilling til en eventuell utvidelse. Å innføre erstatning for enkelte belastningslidelser nå vil etter min mening kunne belaste et administrativt og medisinsk apparat som allerede er under kritikk fra ulike hold.

Britt Hildeng (A): Takk for svaret.

De motforestillingene som statsråden viser til, er jo sånt som er kjent. Og utgangspunktet for at denne saken i sin tid ble reist i Stortinget, var en bred vilje til å gjøre noe med det. Det er åpenbart at lovgivningen på dette området er klart kvinnediskriminerende, noe som også NOU-utredningen påpekte når det gjelder kvinners helse.

Det er og var et bredt ønske fra stortingsflertallets side å gjøre noe med dette, og det har gått lang tid uten at Stortinget i hvert fall har fått noen tilbakemelding på den henvendelsen som ble gjort i form av dette vedtaket.

Vil statsråden ta initiativ til at vi får en bredere behandling av dette?

Statsråd Ingjerd Schou: Det er viktig at den enkelte blir vurdert med utgangspunkt i seg selv og sin sykdom. Likevel har Regjeringen fokusert på at det er arbeidsevnen som må være i fokus i forhold til å klare å tilbakeføre til arbeid.

Utvalget er nedsatt. Det er riktig som representanten sier, det er et uklart lovverk, og det må følges opp. Utvalget skal vurdere å samle de ulike ytelsene ved yrkesskade i én ordning for å oppnå forenklinger og bedre ressursbruk. Innstillingen kommer som nevnt 1. mai 2003, og vi vil følge opp saken deretter.

Britt Hildeng (A): Det er jo flere sider innenfor trygdelovgivningen som klart diskriminerer kvinner, og det er også sider ved helsetilbudene som har en diskriminerende effekt. Det beskrives i denne NOU-en når det gjelder kvinner og helse. Det er vel et forhold som Regjeringen også vil følge opp med en sak til Stortinget.

Vil sosialministeren bidra til at man får en bred vurdering av kvinners forhold til helsetilbud og til trygdelovgivningen?

Statsråd Ingjerd Schou: Ja, det er viktig at både kvinners og menns helse vurderes i en helhet, og vi vil selvfølgelig fokusere på det når vi følger opp saken etter at utvalget har kommet med sin innstilling. Da skal vi ha en god, bred og grundig gjennomgang.