Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Lena Jensen til utdannings- og forskningsministeren, vil bli besvart av finansministeren på vegne av utdannings- og forskningsministeren.

Lena Jensen (SV): «I kronikk i Dagsavisen lørdag 9. februar d.å. skriver statsråden: «Men kanskje er det for mye forlangt at den enkelte lærer skal greie å differensiere undervisningen til hvert enkelt individ i klassen.» Statsråden ønsker å diskutere andre former for differensiering.

Hvilke andre former for differensiering tenker statsråden på?»

Statsråd Per-Kristian Foss: I statsråd Clemets kronikk i Dagsavisen 9. februar stilte hun spørsmål ved om vi stiller for store forventninger til lærerne når det gjelder tilpasset opplæring. OECD-undersøkelsen PISA 2000 viste at norske elever kommer relativt dårlig ut når det gjelder leseforståelse og kunnskaper i matematikk og naturfag. Undersøkelsen viste også at det er foruroligende stor spredning i norske elevers leseforståelse, at mange har negative holdninger til skolearbeid, og at opplæringen ofte forstyrres av uro. Dette er en utfordring for skolen. Vi må spørre oss om det er noe med selve skolen og skolesystemet som gjør at vi ikke er gode nok. Det er dette jeg vil løfte frem i en åpen diskusjon, sier statsråden i denne kronikken.

Mange skoler gjør en stor innsats for å motvirke problematferd, og mange lykkes i betydelig grad. Når skoler ikke får til forbedring, kan det skyldes at de ikke tar mulige virkemidler i bruk. Opplæringsloven åpner bl.a. for å organisere elevene på andre måter enn i vanlige klasser for bestemte deler av opplæringen og i særlige tilfeller flytte elever når hensynet til andre elever tilsier det.

Ulike alternative tiltak har vist at de kan bidra til å løse alvorlige menneskelige problemer på en måte som er avgjørende for enkelte elevers videre utvikling. Samtidig er alternative opplæringstilbud ikke en løsning som passer for alle. Det finnes også kritiske innvendinger, f.eks. det faktum at elevene i grunnskolen har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest, eller ved den skolen i nærmiljøet de sokner til, og de har rett til å høre til en klasse. Det kan derfor være problematisk å ta elever med store atferdsvansker ut av hjemmeskolen og klassen. Å overføre elever til alternative skoletilbud må ikke fungere som sovepute for videreutviklingen av hjemmeskolen. Erfaring viser også at det kan være problematisk å samle mange elever med problematferd i egne enheter.

Jeg mener imidlertid at vi, mer enn det som er vanlig i dag, må være villig til å vurdere alternative opplæringstilbud. Alternativ tilrettelegging kan foregå både innenfor den enkelte skole og som alternative tiltak for flere skoler i en kommune, bl.a. organisert som egne skoler. En del kommuner har gått sammen om å danne interkommunale alternative tilbud.

Læringssenteret er bedt om å foreta en kartlegging av ulike former for alternativ opplæring knyttet til atferdsproblematikk og å sørge for at det blir foretatt en grundig evaluering av organisering og innhold. Dette materialet vil inngå i grunnlaget for diskusjonen.

Regjeringen har oppnevnt et offentlig utvalg som skal vurdere innholdet, kvaliteten og organiseringen i grunnopplæringen og legge frem en tilråding tidlig våren 2003. Spørsmål knyttet til tilpasset opplæring og differensiering blir viktige tema i dette arbeidet.

Lena Jensen (SV): Jeg takker for svaret. Jeg må si at uttalelsen fra statsråden uroet meg litt da jeg leste den. Høyre sier i sitt program at man ønsker flere spesialskoler for elever med atferdsproblemer for å bedre læringsmiljøet både for eleven og for de andre elevene i klassen, og at det er «uakseptabelt» at en eller noen av elevene skal få ødelegge undervisningen og skolemiljøet for de andre.

Dette er en stemplingsteori og en gammel måte å angripe skolen og elever på. Det vil på mange måter være en dobbel straff for barnet. Hvis man vil satse på flere spesialskoler, vil det for den integrerte skolen være en helomvending og en ny politikk i forhold til den skolepolitikken vi har ført i Norge. Jeg er helt enig i at vi skal ha differensiering i skolen, og at det er viktig å oppnå likhet gjennom differensiering. Spørsmålet mitt til finansministeren er om finansministeren ser at man trenger å øke og styrke kommuneøkonomien og ha en sterkere lærertetthet for å oppnå likhet for elevene?

Statsråd Per-Kristian Foss: Det innlegget som nå ble holdt, forholdt seg verken til mitt svar eller til statsråd Clemets kronikk. Derfor må jeg svare ved å vise til det svaret jeg gav, hvor jeg understreket at kommuner har valgt ulike modeller for differensiering for elever med atferdsvansker. Disse ulike modellene vil vi nå studere, og Læringssenteret er bedt om å gjøre den jobben og legge dette frem. Jeg synes kanskje at forsøk som baserer seg på å hente erfaringer fra én del av landet over til en annen region, er en ganske nyttig form for forsøk. Det ligger ingen føringer i dette, men det ligger der at erfaringsutveksling kanskje kan være ganske sunt og fornuftig.

På det avsluttende spørsmål, om kommuneøkonomien har betydning for skolenes rammer, kan jeg svare bekreftende. Jeg kan vel også svare bekreftende på at normalt øker kommunerammene fra år til annet. Det er ingen prognose for budsjettet for 2003, men det vil Stortinget bli kjent med i oktober i år.

Lena Jensen (SV): Jeg takker for svaret. Jeg vil følge opp spørsmålet med å si at det er gått fem måneder siden valget, og dette var et valg om grunnskolen og en satsing på grunnskolen, hvor partiene lovte at man skulle gi den et løft. Jeg følger opp dette med differensiering, fordi jeg mener at differensiering er et viktig perspektiv med en større lærertetthet. For å kunne oppnå en differensiering og kunne følge opp de aller svakeste – og de sterkeste – elevene er vi nødt til å ha en større lærertetthet, og vi er nødt til å ha en sterkere kommuneøkonomi. Skolesatsing, som ble lovet i valgkampen, hvor mye verdt er den? Mitt spørsmål gir jeg til finansministeren: Hvor mye er lovnadene om skole verdt, og vil vi se en større satsing på grunnskolen videre – og på kommuneøkonomien?

Presidenten: Spørsmålet er altså stilt til utdannings- og forskningsministeren, men blir besvart av finansministeren.

Statsråd Per-Kristian Foss: Med glede kan jeg svare ja på begge spørsmål, og for øvrig viser jeg til at Norge er blant de land innenfor OECD-området som har høyest lærertetthet. Det man nå driver en diskusjon om, er om den lærertettheten kan utnyttes på en bedre måte, også for de elever som har atferds- og læringsproblemer. Jeg tror det er mye å hente ved erfaringsutveksling mellom ulike deler av landet, og det materialet vil bli lagt frem for Stortinget i tilknytning til den utredningen som jeg omtalte i mitt første svar.