Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 13. februar 2002 kl. 10

Dato:
President: Jørgen Kosmo
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 9

Presidenten: Dette spørsmålet, fra Marit Nybakk til barne- og familieministeren, vil bli besvart av kultur- og kirkeministeren på vegne av barne- og familieministeren.

Marit Nybakk (A): Jeg har tillatt meg å stille følgende spørsmål til barne- og familieministeren:

«I enkelte bydeler i Oslo fjernes nå flerspråklige assistenter fra barnehager av økonomiske grunner. Dette vanskeliggjør bl.a. kontakt med foreldre som ikke behersker norsk.

Vil statsråden bidra til at det fortsatt blir flerspråklige assistenter i flerkulturelle barnehager?»

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg vil svara på dette spørsmålet på vegner av barne- og familieministeren.

Fyrst vil eg understreka kor viktig det er med eit kvalitativt godt barnehagetilbod som ikkje ekskluderer noko barn på grunn av pris, låg utbygging eller andre faktorar. Dette gjeld også for born med minoritetsspråkleg bakgrunn. Eg finn det difor svært urovekkjande dersom det er slik at tilbodet til born med minoritetsspråkleg bakgrunn blir bygt ned i enkelte bydelar av økonomiske årsaker.

Kommunane har valt ulike løysingar i organiseringa av tilbodet til born med minoritetsspråkleg bakgrunn. Staten bidreg med eit eige tilskot som dekkjer ein del av dei kostnadene barnehagane har når det er tilsett ein tospråkleg assistent. Alle godkjende barnehagar som har tilsett tospråklege assistentar, har rett til dette tilskotet, og vi brukar om lag 80 mill. kr årleg til føremålet. Den tospråklege assistenten skal arbeide for at borna forstår og kan gjera seg forstått, og skal vidare bidra til kulturformidling og integrering i fellesskapet i barnehagen. Det er ikkje gjort noka endring i denne tilskotsordninga som skulle tilseia at barnehagane eller kommunane har fått forverra økonomi.

Dersom det er slik at økonomiske forhold gjer det nødvendig å redusera talet på tospråklege assistentar i barnehagane i Oslo, må dette koma av den kommunale medfinansieringa av slike tilbod. Barne- og familiedepartementet har vore i kontakt med fylkesmannen i Oslo og Akershus og Oslo kommune sentralt for å bli orientert om problemstillinga. Ingen stader var dei kjende med at dårleg økonomi fører til reduksjon i talet på tospråklege assistentar.

Det er stor merksemd rundt situasjonen for dei minoritetsspråklege i Noreg i dag. Eit godt tilrettelagt barnehagetilbod kan representera ein god start for desse borna, og vi bør ta oss råd til å dekkja dei ekstra kostnadene det kan føra med seg.

Vi har over fleire år fokusert på utforminga av barnehagetilbodet til minoritetsspråklege born. Forsøket med gratis korttidstilbod til alle fire- og femåringar i bydel Gamle Oslo er vårt største prosjekt, og ei evaluering som kjem i desse dagar, tyder på at dette forsøket har vore vellykka. Vi arbeider no intenst med å vurdera korleis erfaringane frå dette forsøket skal følgjast opp. Elles vil barne- og familieministeren følgja med på utviklinga i Oslo når det gjeld tospråklege assistentar i barnehagane.

Marit Nybakk (A): Jeg vil takke for et svar som også viser at Regjeringen engasjerer seg i barnehager der det er flerkulturelle barn. Jeg vil også be om at det tas et helt konkret initiativ i de bydelene hvor disse flerspråklige assistentene trues med oppsigelse eller med å bli fjernet, for at det ikke skal skje, med utgangspunkt i at det finnes en statlig tilskuddsordning for disse assistentene. Jeg skal personlig orientere statsråden etterpå om hvilke bydeler dette dreier seg om.

Jeg vil også understreke at kommunikasjon mellom foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn på den ene siden og barnehage og skole på den andre siden er uhyre viktig. Det er en vesentlig del av den langsiktige integreringspolitikken man har i storbyer som Oslo, med store konsentrasjoner av denne typen minoritetsspråklige barn, hvor enkelte skoler og barnehager har en veldig stor andel av minoritetsspråklige barn. Jeg vil altså be om at statsråden og Regjeringen tar et slikt initiativ.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det skal eg sjølvsagt vidareformidla til barne- og familieministeren.

Eg vil òg understreka at det har vore eit ganske hardt arbeid å få tak i alle borna til prosjektet vi har hatt i indre Oslo. For å få borna til gratistilboda i barnehagane måtte ein faktisk gå til heimane og banka på kvar einaste dør. Det seier litt om at kontakten mellom foreldre og barnehage, som òg representanten Nybakk minner om, er svært viktig for at foreldra skal sjå kva ressursar dei går glipp av dersom dei ikkje brukar det tilbodet som blir lagt til rette for dei.

Marit Nybakk (A): Det er ikke minst viktig når det gjelder kommunikasjon med barnas mødre. Og i lys av den aktuelle debatten som nå pågår, bl.a. om tvangsekteskap og kulturproblematikk, altså kulturkollisjoner, hvor vi også opplever undertrykking av unge jenter, er det enda viktigere å få den kontakten med mødrene på et tidlig tidspunkt, på barnehagestadiet.

Nå er dette med befolkningsandel av minoritetsgrupper også et viktig kriterium i forhold til inntektssystemet – eller det bør det være. Så jeg vil oppfordre statsråden og Regjeringen til å se på inntektssystemet i forhold til å legge inn kriterier som bedrer forholdene for minoritetsspråklige barn.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg skal òg ta med meg det innspelet, som vel går til kommunalministeren og ikkje til barne- og familieministeren.

Totalt sett er dette ei viktig oppgåve for Regjeringa. Regjeringa jobbar òg med planar om å vidareutvikla dette prøveprosjektet i Gamle Oslo, fordi vi har sett at det har vore vellykka.

Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 6.

: