Arne Sortevik (FrP): Jeg har et spørsmål til kirkeministeren. Vi skifter tema, og vi skifter landsender:

«To prester i Finnmark er gjennom avskjedssak fjernet fra sine stillinger. Prestene vant første rettsrunde i herredsretten, men tapte i lagmannsretten. Avskjed ble begrunnet med at prestene ikke aksepterte sin biskop og stod fast på sitt syn om homofili. Kautokeino er en av de berørte menighetene. Menighetsrådet ønsker soknepresten gjeninnsatt.

Vil statsråden ta et initiativ slik at menigheten blir hørt i sitt ønske om å få tilbake sin tidligere sokneprest?»

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Den tidlegare soknepresten i Kautokeino fekk avskjed frå embetet ved dom i Hålogaland lagmannsrett i januar i fjor. Høgsterett sitt kjæremålsutval nekta i mai anke fremja til Høgsterett. Domen er dermed rettskraftig.

Ein viktig del av grunngjevinga for avskjeden var at soknepresten avviste tilsyn frå biskopen. At han fekk avskjed på grunn av sitt syn på homofili, får stå som representanten Sortevik si meining. Sjølv trur eg nok ikkje at ytringsfridomen i Noreg har så dårlege kår at ein domstol ville godteke avskjed av ein prest med ei slik grunngjeving.

Ein konsekvens av domen var tap av presterettane, dvs. retten til å kunna gjera teneste som prest i Den norske kyrkja. Presterettane kan i enkelte høve givast tilbake, men kyrkjestatsråden kan ikkje gi nokon rett til å vera prest utan at vedkommande biskop har tilrådd det.

La meg elles minna om at det ikkje er departementet, men bispedømmerådet som tilset prestar i Den norske kyrkja, og at det aldri blir tilsett sokneprestar utan at soknerådet har fått høve til å uttala seg om kven av søkjarane rådet ynskjer.

Arne Sortevik (FrP): Jeg takker for svaret.

Jeg vil først minne om at det er mulig å ta politiske initiativ i nær sagt alle saker, hvis man ønsker det. Det har vært mange vikarer i stillingen som sokneprest etter at den tidligere soknepresten ble fjernet. Etter det jeg har fått opplyst har embetet vært utlyst mange ganger uten at det har kommet søkere. I januar i fjor, altså for et år siden, søkte avsatt sokneprest, med menighetsrådets enstemmige anbefaling, om lån av Kautokeino kirke til gudstjeneste. Dette ble avvist av biskopen.

Sem-erklæringen har en formulering om å vektlegge Kirkens uavhengighet i åndelige spørsmål og om overføring av større ansvar til kirkelige organer. Det kan virke som dette bare skal gjelde på toppen. Det kan virke som om det bare er på toppen av Den norske kirke det skal aksepteres uavhengighet og toleranse. Det bør vel også være viktig for kirkestatsråden at Kirken får rå seg selv lokalt. Det er tvilsomt om håndteringen i denne saken, der et lokalt menighetsråd fortsatt ønsker samme sokneprest, bidrar til å skape en aktiv, uavhengig og deltakende folkekirke.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg er einig i at vi ynskjer å overføra meir makt til Kyrkja sjølv. Det er nettopp difor det ville vera galt av meg å gripa inn i denne saka. Her er det faktisk dei kyrkjelege organa som har vurdert situasjonen.

Eg vil minna om at eg ikkje kan gripa inn utan at eventuelt vedkommande biskop tilrår meg å gjera det. Eg synest at det er rett at det skal gå den vegen. Det må koma som eit innspel frå biskopen til meg dersom eg skal gripa inn. Det andre er at når ein tilset sokneprestar, er det ikkje statsråden, Regjeringa eller Kongen som gjer det – det gjer ein i dei enkelte bispedømma. Dei høyrer alltid på kva soknerådet sjølv seier i høve til kven ein vil ha. Dette er den fridomen som Kyrkja skal ha, og som eg ikkje vil gripa inn i.

Arne Sortevik (FrP): En betydelig del av den troende menigheten i Kautokeino har i lengre tid samlet seg om ord og sakrament i bedehuset i Kautokeino. Et brukbart alternativ til gjeninnsettelse er derfor en ordning som jeg forstår kalles en dansk modell, en ordning med valgmenighet som gir menighetsmedlemmer rett til både å kalle, ansette og lønne egen prest og til å bruke menighetens kirkehus etter nærmere avtale. Kan statsråden tenke seg å ta initiativ – for det er det dette dreier seg om – til å få på plass en prøveordning etter en slik omskrevet dansk modell, for å imøtekomme menighetens sterke ønske om å være menighet under sin tidligere sokneprest?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg kan godt tenkja meg å gå inn og sjå på den saka. Eg veit at førre gong vi sat i regjering òg vart det arbeidd med alternative tilsynsmodellar. Eg vil gjerne ta initiativ til å sjå på den saka – den har lege død mens det har vore ei anna regjering. Eg kan likevel ikkje ta initiativ til å gi tilbake presterettane. Då er eg avhengig av at det kyrkjelege organet sjølv ber om det. Men å sjå på ein alternativ tilsynsmodell, det vil eg gjere.

Jørgen Kosmo hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Da går vi til spørsmål 9.