Per Roar Bredvold (FrP): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:

«HV-våpen skal kunne oppbevares hjemme, men de skal utstyres med kammerlås, og ammunisjonen skal lagres sentralt, mener et utvalg som ble nedsatt av Forsvarets overkommando. Undertegnede er av den sterke oppfatning at dette vil svekke HVs handlekraft og ikke minst øke reaksjonstiden betraktelig.

Hva vil statsråden gjøre med dette, slik at HVs mannskaper kan utføre sin jobb slik meningen er?»

Statsråd Kristin Krohn Devold: Heimevernet er en del av det militære forsvaret. Tradisjonelt har Heimevernets oppgave vært å sikre vitale samfunnsinstallasjoner og forsvarsgrenenes mobilisering i nærområdet. Som følge av den kalde krigens opphør har mobiliseringsdelen av Forsvaret blitt stadig mindre, og Heimevernet har derfor fått en ny rolle. I dag utgjør Heimevernet en viktig del av vårt territorielle forsvar. Etter at omstillingen er fullført, vil Heimevernets betydning ha økt ytterligere.

Beredskapskravet etter 11. september ville ikke blitt ivaretatt på en god måte uten at vi hadde hatt Heimevernet. Raskt og effektivt stilte Heimevernet på post rundt objekter hvor det kunne være fare for terroranslag. Spesielt ved sikringen av våre jagerfly ble det demonstrert hvilken uvurderlig ressurs Heimevernet er i en krisesituasjon.

Skytetragedien på Geilo viste oss imidlertid at den høye beredskapen har en skyggeside. Konseptet med å la Heimevernets soldater til enhver tid ha sitt automatvåpen og ammunisjon lagret i hjemmet, medfører alltid en fare for at våpenet kan bli misbrukt. Selv om det er få tilfeller av misbruk i forhold til de 83 000 som er i styrken, er dette en situasjon vi må ta alvorlig, for Heimevernet skal være ensbetydende med trygghet for samfunnet, ikke utrygghet.

Derfor er jeg opptatt av at vi må få optimal sikkerhet knyttet til våpenlagringen og bedre rutiner for hvordan vi klarerer mannskapene som skal ha denne viktige forsvarsoppgaven. Samtidig må slike tiltak veies opp mot eventuelle ulemper i form av svekket beredskap og redusert mulighet til hurtig å kunne benytte våpenmakt overfor en fiende. Jeg forstår det slik at det er denne avveiningen som også spørreren er opptatt av.

Å komme fram til en endelig konklusjon vil nødvendigvis ta litt tid. Forsvarskomiteens leder har i skriv av 15. januar 2002 understreket behovet for å se hele sakskomplekset i en helhetlig sammenheng og at det gis en tilbakemelding til Stortinget i en slik form. Jeg er glad for at Forsvaret og departementet på denne måten blir gitt anledning til en grundig gjennomgang før Stortinget orienteres om en så viktig sak.

Et internt utvalg i Forsvarets overkommando har anbefalt at våpnene fortsatt skal oppbevares i hjemmet, men med kammerlås. Nøklene til kammerlåsen og ammunisjonen bør ifølge utvalget ikke oppbevares hos den enkelte. Hva Forsvarsdepartementet til slutt anbefaler, vil fremgå av den proposisjonen som legges frem i vår, i tråd med ønskene fra forsvarskomiteen, ved lederen. Inntil da vil jeg være lydhør overfor alle gode forslag om hvordan vi kan komme frem til det beste resultatet. Ikke minst vil jeg lytte oppmerksomt til dem som har skoen på til daglig, og som har ansvaret for Heimevernets personell. Jeg tenker da spesielt på forsvarssjefen og Generalinspektøren for Heimevernet og hva disse to gir meg av konkrete anbefalinger.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for et godt og utfyllende svar.

Blant de ca. 83 000 soldatene i Heimevernet kan det være soldater med ustabil psyke som utgjør en sikkerhetsrisiko når de har bruksklare automatvåpen og et par hundre skudd i skapet. Det er vi enige om. Men som det ligger i navnet, skal Heimevernet utgjøre den mest lokale forsvarsavdeling – være klar til strid på noen få timer og med definerte sikringsobjekter inntil resten av Forsvaret klarer å mobilisere.

Ser ikke statsråden at disse forslagene om en kammerlås og en nøkkel som oppbevares av en annen person, og ammunisjon lagret et stykke unna, medfører at ikke minst reaksjonstiden øker og at muligheten til å utføre det oppdraget Heimevernet er satt til, kan bli problematisk?

Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg ser at representanten peker på noe veldig viktig, nemlig den raske reaksjonstiden. Det var også bakgrunnen for at jeg i utgangspunktet var skeptisk til forslaget om sentrale lagre av våpnene. Jeg tror slike sentrale lagre ofte kan være fristende for kriminelle grupper å prøve seg på, pluss at det gir oss en uakseptabelt lang reaksjonstid.

Kunsten er å finne den gode miksen.

Jeg vet at man i Danmark nettopp har besluttet å lagre HV-ammunisjon sentralt, mens Sverige allerede har innført kammerlås, for også disse landene har hatt en lignende utvikling og lignende triste eksempler som dem vi har hatt i Norge.

Når jeg kommer tilbake til komiteen og Stortinget med en anbefaling, vil nettopp spørsmål om reaksjonstiden være en av de faktorene jeg legger vekt på å få gode svar på, i tillegg til at vi alltid må forbedre våre muligheter til å ta vekk klareringen og adgangen til å ha våpen for dem som enten har brukt narkotika eller som vi vet har en ustabil psyke.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker nok en gang for svaret. Dette med å finne en god miks tror jeg er viktig.

Ellers er det slik at et kammerlåst våpen i hjemmet tilsvarer et plombert våpen eller et våpen uten sluttstykke. Det vil si at det ikke er noe brukbart våpen i hjemmet dersom HV-mannen ikke selv har nøkkelen eller sluttstykket. Loven om at HV-menn skal ha våpen hjemme, som er vedtatt av Stortinget, dreier seg åpenbart om våpen i betydningen brukbart våpen.

Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg vil kort legge til at når det gjelder heimevernloven, står det at heimevernssoldater skal oppbevare og vedlikeholde sine våpen. Men det står ikke eksplisitt at de skal ha våpenet i hjemmet.

Før vi konkluderer, tror jeg det er viktig å få de erfaringene og de vurderingene som er gjort i våre naboland. Danmark er også en nær alliert, og jeg tror at når det gjelder lovgivning av denne typen, har vi alt å tjene på å ha en lovgivning som er nokså lik den de har i land som det er grunn til å sammenligne seg med.

Avslutningsvis vil jeg gjerne få si at vi selvfølgelig er opptatt av reaksjonstiden. Det er en av de tingene jeg vil be Generalinspektøren for Heimevernet og forsvarssjefen legge spesiell vekt på når de legger frem sin anbefaling for departementet.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 på dagens kart ferdigbehandlet.