Gjermund Hagesæter (FrP): Eg har følgjande spørsmål til kommunal- og regionalstatsråden:

«Mange, både eldre og uføre, vurderer eigne leilegheiter i kommunale bu- og servicesenter som eit hensiktsmessig tilbod. Ved Lindås bu og servicesenter i Lindås kommune har bebuarane fått varsel om at dei frå sommaren av får auka husleiga frå 3 125 kr til 4 500 kr pr. månad. Sjølv om enkelte har rett på bustøtte, er dette likevel ein dramatisk auke for mange.

Må bebuarane finna seg i ein slik auke, eller finst det avgrensingar her?»

Statsråd Erna Solberg: I spørsmålet fra representanten Hagesæter refereres det til konkrete leieøkninger i Lindås kommune. Jeg kjenner ikke forholdene der og kan derfor ikke ta stilling til dem. Av respekt for kommunalt selvstyre ville jeg heller ikke ha gjort det. På generelt grunnlag kan jeg imidlertid gi følgende opplysninger om grensene for leieøkninger.

Det er husleieloven som regulerer adgangen til leiefastsetting og endring av leien. Loven har ingen spesialregler for leiefastsetting i kommunale utleieboliger. Husleielovens alminnelige regler vil derfor gjelde også for slike leieforhold.

Av husleieloven § 4-1 fremgår det at partene ved inngåelse av ny leieavtale kan avtale vanlig markedsleie. Deretter kan leien i de tre påfølgende årene bare endres i samsvar med tilsvarende endringer i konsumprisindeksen, og leien kan bare endres én gang i året. Dette følger av husleieloven § 4-2. Etter at leieforholdet har vart i tre år, kan leien justeres i samsvar med gjengs leie, jf. husleieloven § 4-3. Gjengs leie er et gjennomsnitt av leienivået for lignende boliger i kommunen. Er partene uenige om hva som er gjengs leie, kan de henvende seg til den lokale tingretten, som da vil oppnevne en takstnemnd for å avgjøre tvisten. Har leieren betalt for mye i leie i forhold til disse reglene, kan leieren kreve det ulovlige beløpet tilbakebetalt med forsinkelsesrenter.

Kommunal- og regionaldepartementet anbefaler at kommunene benytter en husleie som dekker de kostnadene kommunen faktisk har for å gi boligtilbudet.

Som også representanten Hagesæter var inne på, vil beboere med lave inntekter og høye boutgifter kunne få statlig bostøtte. Mange kommuner har også innført en kommunal bostøtteordning som et supplement til den statlige. Det er etter min mening bra. Det er imidlertid svært viktig at beboeren får informasjon og veiledning om muligheten til statlig og kommunal bostøtte ved husleieøkning.

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil først takke for svaret.

Dette er dessverre ikkje ei problemstilling særmerkt for Lindås kommune. Mange eldre rundt omkring i landet får liknande sjokkopplevingar i form av auka husleige.

Når statsråden no seier at departementet anbefaler at husleiga skal dekkje faktiske kostnader, betyr det at eventuell støtte – dvs. tilskot frå staten – til å byggje desse bustadene skal trekkjast frå før ein reknar ut dei faktiske kostnadene? Og har ein reglar for korleis ein skal rekne ut dei faktiske kostnadene, kva rentefot ein skal nytte osb.?

Statsråden viser til at mange eldre har rett til bustøtte. Har statsråden i den samanhengen ingen motførestellingar mot at mange eldre blir avhengige av bustøtte, og at staten dermed også finansierer store delar av dei kommunale husleigeaukane?

Statsråd Erna Solberg: Jeg mener generelt at vi skal ha en husleielov som er den samme enten man er eldre eller ung, i forhold til f.eks. at man har et kommunalt leieforhold.

En viktig del av det å få ryddet opp i subsidiesystemene når det gjelder boliger, for å få gjennomstrømming slik at vi er målrettet mot dem som faktisk har et behov, har vært å si at vi skal ha individorienterte subsidier, og ikke boligsubsidier gjennom husleien. Det betyr at den personen som faktisk har behov for en lavere boligkostnad, får det gjennom statlige eller kommunale bostøtteordninger fremfor gjennom en generelt subsidiert husleie.

Derfor anbefaler vi at kommunene skal ha kostnadsdekning som basis for hvilken husleie de tar. Vi lager ikke detaljerte forskrifter for dette området, fordi leiefastsettelsen er basert på det som husleieloven faktisk sier, og som jeg har referert i mitt svar.

Gjermund Hagesæter (FrP): Statsråden viser til at det skal vere gjengs leige osb. Men ho nemnde også at ein anbefaler kommunen å nytte ei husleige som dekkjer dei faktiske kostnadene kommunen har. Det er då eg saknar ein gjengs måte å kome fram til desse faktiske kostnadene på.

Noko anna er at mange eldre og uføre flyttar inn i desse bustadene og har rekna ut at dei har råd til å bu der. Så får dei då – som i dette tilfellet – ein husleigeauke på 44 pst., som dei ikkje var førespegla då dei flytta inn. Eg vil be statsråden om å vere observant når det gjeld desse problemstillingane framover, slik at dei eldre ikkje føler seg økonomisk skvisa, at dei får ein altfor svak økonomi, med dei negative konsekvensane det kan få.

Statsråd Erna Solberg: Jeg trodde faktisk at både Høyre og Fremskrittspartiet var enige om det hovedprinsippet som ligger til grunn for den lovgivningen vi har i dag, nemlig at subsidiene skal være målrettet mot dem som har størst problemer, uansett alder, og at eldre ikke kommer i en helt spesiell kategori. Derfor bør vi ha et system hvor vi først og fremst bruker bostøtteordningene for dem som har de største økonomiske problemene, i stedet for at vi f.eks. bruker alderskriteriet.

Vi kommer til å følge med på hva som foregår på leiemarkedet, bl.a. fordi vi har et forsøk gående i Oslo som dreier seg om å ha en lettere tvisteordning. Vi har et boligtvisteutvalg som vil gjøre det lettere enn å gå til den lokale tingsretten, og vi vurderer da bl.a. om det er et virkemiddel som skal kunne brukes i andre deler av landet, når vi har sett på den evalueringen. Men jeg har ikke tenkt å gå vekk fra hovedprinsippene bak den husleieloven som er i dag, i forhold til spørsmål som gjelder eldre.