Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«I Innst. S. nr. 318 for 2000-2001 heiter det på side 6 frå ein samrøystes kommunalkomite det må «førast ein politikk som gjer det attraktivt for innbyggjarane å busetje seg i distrikta».

Vil statsråden føreta seg noko for å sikra ein offensiv distriktspolitikk?»

Statsråd Erna Solberg: Jeg syns jeg kan begynne med å jamføre med forrige spørsmål og svar-runde – det viser seg at på enkelte områder har faktisk Regjeringen også noen radikale grep i forhold til å følge opp det som går på distriktspolitiske virkninger, og særlig lokalisering av arbeidsplasser. Både i det små og i det store gjør Regjeringen allerede mye for å styrke regionalpolitikken. Dette gjøres bl.a. gjennom en økt fokusering på de generelle rammebetingelsene for næringslivet. Vi har allerede i budsjettet fått tilslutning til fjerning av flyplassavgiften, fjerning av utbytteskatten, forbedret skattefradragsordning for bedriftenes utgifter til forskning og utvikling og økte bevilgninger til samferdsel. Dette er også en del av distrikts- og regionalpolitikken. Vi vil også jobbe videre med å styrke økonomien til kommunene, slik at de kan tilby både innbyggerne og næringslivet en god offentlig service. Dessuten vil vi styrke fylkeskommunen som regional utviklingsaktør. Dette vil vi oppnå gjennom økt delegering av virkemidler og mindre øremerking og detaljstyring av rammene til fylkeskommunene.

Jeg vil også nevne Regjeringens arbeid med å utlokalisere statlige arbeidsplasser. Her vil vi iverksette en kartlegging av statlige etater som egner seg for utflytting fra Oslo, og vurdere oppgaver som like godt kan utføres utenfor hovedstaden. Dessuten vil vi i større grad målrette de selektive distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Vi vil ha en offensiv satsing på nyskaping og gode regionale verdiskapingsmiljøer for å øke bedriftenes muligheter til å konkurrere både på et nasjonalt og et internasjonalt nivå. Dette er tiltak som samlet vil bidra til å sikre bosetting, verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn over hele landet. En nærmere gjennomgang av enkeltelementene og hovedlinjen i Regjeringens distrikts- og regionalpolitikk vil vi komme tilbake til i den årlige redegjørelsen som jeg skal holde i Stortinget 30. april i år.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Bondevik II-regjeringa har gjort dramatiske kutt i dei distriktspolitiske verkemidla. 700 mill. kr totalt på det som direkte kan kallast verkemiddel, kommunale næringsfond som i år 2000 medverka til 979 nye bedrifter og 1 810 arbeidsplassar, er nulla ut, SND er redusert med til saman 1,7 milliardar kr og spesielle tilskotsordningar for å stimulera fleire kvinner og ungdom til arbeid i distrikta er fjerna.

Så har kommunalministeren signalisert mindre til dei minste kommunane til fordel for dei store. Ho har signalisert endring i Husbanken sine rammer, noko som òg vil gå ut over bygging av bustader i distrikta, og vi veit at budsjettet inneber reduserte overføringar til landbruket. Det er god grunn for å spørja: Kva slags offensiv er det statsråden vil stilla opp med?

Statsråd Erna Solberg: Det er også god grunn til å stille spørsmål om hva det er som skal til for å skape bosetting og levedyktige samfunn i hele Norge. Er det de selektive virkemidlene og de enkeltsakene som representanten nå snakker om, eller er det først og fremst det at vi skaper vekstkraft i hele den norske økonomien?

Jeg tror at mange av de tiltakene som går på generelle rammebetingelser, er tiltak som også kommer til å gi stor effekt i Distrikts-Norge. Og hvorfor gjør jeg det? Jo, det er fordi så mye av verdiskapingen i Norge faktisk skjer i Distrikts-Norge allerede, mange av arbeidsplassene i Distrikts-Norge er faktisk knyttet til verdiskapende virksomhet, og vilkårene for verdiskapende virksomhet kommer til å være avgjørende for den videre bosettingen. Men det er bl.a. ett element som er ganske viktig, og det er å sørge for at vi har skikkelig tilgang på kvalifisert arbeidskraft til den industrien vi har i Distrikts-Norge. Derfor har utenriksministeren også annonsert at vi kommer til å utvide og forsterke samarbeidsordningen når det gjelder russiske arbeidere til fiskeindustrien, som et enkelt eksempel.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg går ut frå at statsråden har registrert den overraskinga og den skuffelsen som er i mange distriktskommunar fordi det ikkje ser ut til at dei får dei framtidsmoglegheitene som dei er avhengige av for framleis, til beste for storsamfunnet, å utnytta vasskraft, matproduksjon, fiskeri osv. Eg vil utfordra statsråden på to punkt. Vil ho trekkja tilbake dei signala ho har gitt når det gjeld kommuneøkonomi og dei mindre kommunane, og dermed avkrefta det som no ser ut til å vera tilfellet, at Høgre sitt valgengasjement for ein betre skule berre gjeld dei store kommunane? Det var det eine.

Det andre er: Vil ho engasjera seg ut frå den posisjonen ho har, for at det skal gå langt fleire midlar til samferdsel, slik at dei 3 000 som i dag går ledige, og alt det anleggsutstyret som står i ro, kan bli brukt til beste for distrikta i komande år?

Statsråd Erna Solberg: Det jeg har sagt når det gjelder spørsmålet om ressurser, er at vi har en del problemer i byene knyttet til rus, psykiatrispørsmål og innvandringsspørsmål – sosiale problemer som vi er nødt til å finne en løsning på. Det skal vi gjøre bl.a. ved å stille krav til de større byene om å gjøre en jobb på dette området. For at de skal gjøre det, må det også være lagt inn som en del av kriteriesystemet i inntektssystemet.

Så har jeg sagt at hvis vi endrer kriteriene, betyr det selvfølgelig at man vekter distriktskriteriene litt mindre og bykriteriene litt mer. Det er en naturlig konsekvens. Det betyr ikke at det blir mindre til kommunene som sådanne, men – som vi har sagt – at en større andel av veksten vil komme i de større byene. Jeg vil minne om at det ikke er mange ukene siden jeg svarte Senterpartiets Rune J. Skjælaaen på et spørsmål knyttet til satsing på byene, og der han sa at også Senterpartiet mente at byene måtte få mulighet til å løse disse problemene. Men hvis vi bruker kriteriesystemet og ikke bare politikk og strør ut pengene på toppen, vil det bety en større vekting av byene.

Høyre og Regjeringen kommer til å gi mer midler til samferdsel.