Julie Christiansen (H): «Det er stor fare for at det forestående presidentvalg i Zimbabwe den 9. og 10. mars 2002 ikke blir rettferdig og demokratisk. EUs utenriksministre har varslet å iverksette sanksjoner mot president Mugabe og hans nærmeste støttespillere, dersom EUs valgobservatører blir forhindret fra å utføre sitt oppdrag før og under valgdagene.

Hvordan vil Regjeringen bidra til det internasjonale presset mot regimet i Zimbabwe?»

Utenriksminister Jan Petersen: Norge er meget bekymret for utviklingen i Zimbabwe og for den stadig grovere volden og trakasseringen av den politiske opposisjonen i landet. Det synes som om president Mugabe er villig til å benytte alle midler for å beholde makten.

Landets parlament har vedtatt lover som truer ytringsfriheten, og som gjør det vanskelig – om ikke umulig – å gjennomføre frie og rettferdige valg.

En viktig forutsetning for slike valg er at de overvåkes av uavhengige observatører. EU sender som kjent valgobservatører til Zimbabwe, og er beredt til å innføre sanksjoner mot president Mugabe og hans nærmeste støttespillere dersom det legges hindringer i veien for observatørenes virksomhet.

Norge har helt siden 1997 uttrykt bekymring for de stadig dårligere forhold for demokrati og menneskerettigheter i Zimbabwe. Vi har i en serie henvendelser søkt å påvirke Mugabe til å endre kurs.

Tidlig i 1998 la vi om den norske bistanden til først og fremst å styrke menneskerettighetene og bidra til politisk mangfold. Da vi ikke så noen forbedring, besluttet regjeringen Stoltenberg i fjor å stoppe all stat til stat-bistand.

Både utviklingsministeren og jeg selv har tatt opp den alvorlige situasjonen i Zimbabwe med både afrikanske ledere, med sentrale EU-land og i internasjonale fora. Så sent som i går tok jeg dette opp i mitt møte med Zambias utenriksminister.

Valgkampen i Zimbabwe har nå startet. Opposisjonen holder fast ved at de stiller til valg, og har stor tro på at deres kandidat, Morgan Tsvangirai, skal vinne. De ber om fortsatt internasjonalt press for å bidra til et mest mulig rettferdig valg. De ber om at flest mulig land sender uavhengige observatører for å overvåke valget.

Norge har mottatt en offisiell invitasjon fra president Mugabe til å sende valgobservatører. Den første gruppen på fire norske observatører ankom Zimbabwe i går og vil samarbeide med EUs observatører. Vi tar sikte på å sende ytterligere norske observatører i ukene frem mot valget. I tillegg yter vi støtte til valgobservatører fra regionale organisasjoner og uavhengige grupper i Zimbabwe. Norske myndigheter holder nær kontakt med EU både når det gjelder observatører og spørsmålet om eventuelle sanksjoner.

Zimbabwes folk står nå overfor et skjebnevalg, et valg der vold og trusler benyttes for å undertrykke folkets frie vilje. Vi forventer at Zimbabwes regjering slår ned på volden og trakasseringen av opposisjonen og lar uavhengige observatører overvåke valget. Noe annet ville være oppsiktsvekkende. Skulle en slik situasjon oppstå, vil Norge nøye måtte vurdere videre skritt.

Julie Christensen (H): Jeg takker utenriksministeren for svaret, og jeg er glad for at Norge nå trapper opp presset mot regimet i Zimbabwe, og at vi nå er til stede med valgobservatører i landet.

Zimbabwes utenriksminister uttalte mandag at EUs valgobservatører, som er ledet av den svenske FN ambassadøren, ikke skal kunne godtas som noe annet enn turister, og at de ikke er akkreditert som valgobservatører.

Vil valgobservatørene kunne utføre sin oppgave uten å være akkreditert som valgobservatører av Zimbabwe?

Utenriksminister Jan Petersen: Det spørsmålet Julie Christiansen nå reiser, er jo meget alvorlig, nemlig at de observatørene som bør være i landet, har problemer med å gjennomføre oppdraget sitt på en slik måte som vi ønsker at de skal kunne gjøre, og som er forutsetningen for at man skal kunne si at valget gjennomføres på en skikkelig måte. Det er derfor nødvendig at det nå legges betydelig press på Zimbabwe, slik at et tilstrekkelig antall observatører får anledning til å arbeide, og Norge må for sitt vedkommende være med å utøve et press i så henseende.

Vi har en fortløpende vurdering av situasjonen, og representanten kan være helt trygg på at Norge ikke vil være med på å legitimere et valg hvis vi ikke føler oss rimelig sikre på at jobben kan utføres på en skikkelig måte. Vi holder derfor meget nær kontakt med EU og vil nok en gang oppfordre Zimbabwes myndigheter til å gi observatørene adgang til å gjøre jobben sin.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Julie Christiansen (H): Dersom valget avholdes nå, vil utfallet kunne bli mer vold og en ytterligere negativ utvikling i den demokratiske og menneskerettslige situasjonen i Zimbabwe. Man kan se for seg en flyktningstrøm fra Zimbabwe til nabolandene. Kort sagt: Mugabe representerer på mange måter en trussel mot utviklingen i sitt eget land.

Meningsmålinger antyder nå at opposisjonspartiet «Movement for Democratic Change» kunne ha fått 70 pst. av stemmene. Er det aktuell politikk å søke å få det internasjonale samfunn til å presse frem en utsettelse av gjennomføringen av valget?

Utenriksminister Jan Petersen: Jeg tror at det aller viktigste nå er å presse Zimbabwe til å gjennomføre valget på en slik måte at folkets røst også får komme til uttrykk i resultatet. Det er nettopp det vi nå er opptatt av, og derfor må omverdenen legge inn et betydelig press. Det er derfor alvorlig at Zimbabwe legger hindringer i veien for en rekke av EUs observatører. Jeg tror ikke en utsettelse i seg selv vil føre til en løsning på dette fundamentale problemet, men det er også dette fundamentale problemet som må understrekes. Det er jo en meget ulykkelig situasjon vi er oppe i. Vi vet utmerket godt at det er sammenheng mellom et demokratisk og åpent samfunn og muligheten for å få et samfunn videre og skaffe velstand til alle innbyggerne. Derfor er den utviklingen vi nå har sett i Zimbabwe gjennom flere år, en meget trist og en meget negativ utvikling, og derfor har vi så høyt engasjement i denne saken.