Rolf Reikvam (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:

«I NOU 2001:29 «Best i test» påvises det at næringslivets satsing på FoU og opplæring av ansatte er blant de dårligste innenfor OECD-området. Andelen ansatte som har deltatt i opplæring, er lav. OECD har tidligere uttalt at alt ligger til rette for at Norge kan etablere et opplegg med livslang læring. Det offentlige har lagt til rette med nødvendig lovtilpasning og det er bevilget penger til ulike programmer.

Hva vil statsråden gjøre for å få næringslivet til å ta sitt ansvar?»

Statsråd Kristin Clemet: Som representanten Reikvam påpeker i sitt spørsmål, har det offentlige lagt til rette for voksnes kompetanseutvikling gjennom ulike virkemidler, bl.a.:

• Voksne har rett til videregående opplæring.

• Fra 1. august i år vil voksne også ha rett til grunnskole.

• En arbeider med å etablere et system for kartlegging og dokumentasjon av voksnes realkompetanse.

• Arbeidstakere har rett til utdanningspermisjon

• Reglene for studiefinansiering er endret for å samsvare bedre med voksnes behov.

Særlig relevant med tanke på å stimulere næringslivet til å satse på kompetanseoppbygging er:

• Utdanning er skattefritt. I 1999 ble skatteloven endret slik at i hovedsak er utgifter til utdanning fradragsberettiget for arbeidsgiver.

• I løpet av tre år er det bevilget 250 mill. kr til kompetanseutviklingsprogrammer som skal bidra til å

• gjøre private og offentlige virksomheter bedre i stand til å identifisere, uttrykke og oppfylle sine kompetansebehov

• videreutvikle arenaer for samarbeid mellom aktører på arbeidslivssiden og utdanningssiden

• utvikle etter- og videreutdanningstilbud som i større grad er tilpasset behov i arbeidslivet

Programmet er opptatt av å nå frem til virksomheter som møter spesielle utfordringer i å integrere etter- og videreutdanning med daglig drift. Kompetanseutviklingsprogrammet forutsetter en betydelig egenfinansiering fra brukerne. Det vil bli evaluert, og erfaringene vil bli distribuert til aktuelle aktører og drøftet med næringslivet.

Realkompetanse erverves også i arbeidslivet. Partene i arbeidslivet vil derfor ha et særlig ansvar for sammen med myndighetene å utvikle ordninger for å dokumentere læring på arbeidsplassen.

Jeg vil for å forsøke å få fortgang i dette arbeidet etablere et forum for kompetanse og arbeidsliv, som bl.a. vil bestå av partene i arbeidslivet og andre aktører på dette markedet, om jeg kan uttrykke det slik. Dette forumet vil jeg bruke til å sette kompetanseutvikling på arbeidsplassen sterkere på dagsordenen.

Rolf Reikvam (SV): Jeg registrerte at min partikollega Ågot Valle var innstilt på å refse statsråden, men måtte gi henne ros i et spørsmål tidligere. Det kan ikke jeg gjøre etter dette svaret. Stort sett var dette en oppramsing av det det offentlige har gjort, og det var noe av det jeg påpekte i mitt spørsmål også, at det offentlige har lagt alt til rette. Vi har vedtatt lover, vi har gitt rettigheter, og vi har bevilget ganske mye penger til kompetanseutviklingsprogrammet.

I NOU-en som jeg henviser til, påvises det at det det private næringsliv gjør, er dårlig. Statsråden liker jo veldig godt komparative studier, og hvis vi ligger litt under gjennomsnittet, er det ille, trist og leit. Men her ligger vi ikke bare litt under, vi ligger ganske langt under gjennomsnittet når det gjelder næringslivets vilje til å satse på utvikling av sine ansatte og legge til rette for kurs og ulike tilbud. Så her må det nok hardere og sterkere lut til enn det vi har brukt så langt, hvis vi mener dette er viktig. Og jeg regner med at statsråden mener at dette er viktig, for dette har noe med vårt konkurransefortrinn å gjøre.

Så mitt spørsmål blir det samme: Vil statsråden ta i bruk virkemidler overfor privat næringsliv for å få til en økt satsing på kompetanseutvikling og på etter- og videreutdanning av ansatte, nettopp for å styrke vår konkurranseevne og styrke vårt konkurransefortrinn?

Statsråd Kristin Clemet: Det spørs antakelig hva slags virkemidler representanten Reikvam tenker på. Men la meg si det slik: Hvorvidt vi greier å realisere visjonen om livslang læring, er avhengig av flere ting. Det er avhengig av det system vi bygger opp, og der er vi vel enige om at vi er ganske gode i Norge. Det er det vi har referert og snakket om nå. Det andre er hvilket omfang vi vil få på deltakelsen i etter- og videreutdanning, og hvilken kvalitet det er på den. Og jeg skal ærlig innrømme at jeg er litt forbauset over resultatene. Jeg trodde kanskje vi skulle komme bedre ut, både når det gjelder omfang og kvalitet, enn det kan tyde på at vi gjør. Det fordrer at vi setter oss sammen og analyserer dette nøye og vurderer andre tiltak vi kan gjennomføre.

Jeg er ikke beredt til her og nå å si hva slags tiltak det skal være, eller om det kan gå under overskriften «hardere lut», som representanten Reikvam sa, men jeg synes jo det er en begynnelse at vi etablerer dette forumet for kompetanse og arbeidsliv, at vi kommer sammen med aktuelle aktører og drøfter hva som er situasjonen og status i Norge når det gjelder etter- og videreutdanning og livslang læring, og hvilke ideer vi kan ha til å komme videre med denne reformen. Noe som staten skal bidra med dette året, er jo å utvikle et nasjonalt system for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse.

Rolf Reikvam (SV): Vi vet en god del om status. Vi har denne NOU-en, som beskriver en god del. Vi får sannsynligvis også en rapport fra OECD i løpet av våren, og vi vet vel stort sett innholdet. Vi vet at vi er dårlige, og at vi må gjøre noe – at vi må ta noen grep. Og da skal jeg være rimelig konkret og utfordre statsråden på noe som går utover å etablere et forum. Vil statsråden ta i bruk økonomiske virkemidler, eksempelvis legge avgifter på kompetanseutviklingsprogrammet, slik at man kan få en omfordeling mellom ulike bedrifter over til bedrifter som har en lav andel, og som bruker lite penger til opplæring? Eller vil ikke statsråden bruke den type virkemidler?

La oss ta en parallell. Vi har en arbeidsgiveravgift. Kan statsråden tenke seg noe tilsvarende rettet inn mot kompetanseutvikling? Hvis hun gjør det, tror jeg at vi kan gjøre skikkelige framskritt og få gjort et skikkelig grep. Spørsmålet er altså: Vil statsråden kunne ta i bruk den type virkemidler for å påvirke næringslivets vilje til å satse på etterutdanning og kompetansehevende tiltak?

Statsråd Kristin Clemet: Jeg skal gå inn i dette arbeidet med et åpnet sinn og ikke minst lytte til dem som skal delta i forumet for kompetanse og arbeidsliv, og som kjenner disse utfordringene og problemene på kroppen. Jeg er ikke beredt til å si hva jeg skal konkludere med, men jeg kan vel si at det å tenke seg at vi skal pålegge nye avgifter for næringslivet, er vel kanskje ikke helt i denne regjeringens ånd, så jeg tror ikke det er det mest aktuelle tiltaket, for å si det slik.