Ågot Valle (SV) : Jeg har dette spørsmålet til utdannings- og forskningsministeren:

«ESA har nok en gang svart at UiOs øremerking av professor- og postdoktorstillinger til kvinner er i strid med EØS-avtalen. UiO har bare 13 pst. kvinnelige professorer. Uten øremerking vil det ta mange tiår før likestilling innen høyere utdanning kan nås.

Støtter statsråden øremerking som et virkemiddel for at kvalifiserte kvinner kan favoriseres, og vil hun på denne bakgrunn stå fast på tidligere vedtak om øremerking av kvinneprofessorater når Regjeringa skal gi ESA et endelig svar?»

Statsråd Kristin Clemet: Sakens bakgrunn er at EFTAs overvåkningsorgan, ESA, i august 2000 mottok en klage mot Norge vedrørende øremerking av vitenskapelige stillinger for kvinner ved Universitetet i Oslo. Det ble hevdet at universitetets ordning med øremerking var i strid med EØS-avtalen.

Universitetet i Oslo øremerket 20 postdoktorstillinger for kvinner i 1998. I departementets budsjett for 2001og 2002 er det også satt av sentrale midler til øremerkede postdoktorstillinger og professorater for kvinner.

Norge mottok en grunngitt uttalelse fra ESA i november i fjor. ESA slo da fast at den anser universitets- og høgskoleloven og ordningen med øremerking ved Universitetet i Oslo for å være i strid med EØS-avtalen.

Regjeringen har etter en grundig vurdering kommet frem til at den vil fastholde det syn Norge tidligere har gitt uttrykk for i saken. Det vi si at universitets- og høgskoleloven og ordningen med øremerking av vitenskapelige stillinger for kvinner ikke vurderes å være i strid med EØS-avtalen. Departementet utarbeider nå et svarbrev til ESA i tråd med Regjeringens vurdering.

Dette vil kunne innebære at ESA bringer saken inn for EFTA-domstolen, og vi vil da få domstolens syn på saken.

Som jeg har konstatert tidligere, er andelen kvinner i ledende stillinger innen akademia meget svak. Bare 13 pst. av professoratene og 29 pst. av førsteamanuensstillingene er besatt av kvinner, dette på tross av at vi gjennom en årrekke har hatt en høy kvinneandel blant dem som tar høyere utdanning. Det er derfor viktig med ulike tiltak for å øke kvinneandelen i vitenskapelige stillinger. En mulighet er å benytte kvoteringstiltak ved å øremerke stillinger i en periode for å få i gang en endring, slik bestemmelsene i universitets- og høgskoleloven gir adgang til. Dette er dog en midlertidig løsning, og det må også benyttes andre virkemidler for å styrke kvinneandelen i akademia, slik som etablering av mentorordninger for kvinnelige tilsatte, fastsettelse av måltall for likestillingsandel m.m. Departementet har oppfordret institusjonene til å lage handlingsplaner for likestilling, og de må rapportere til departementet om sitt arbeid på dette området i budsjettsammenheng.

Jeg vil dessuten henvise til at departementet denne våren skal legge frem en stortingsmelding om rekruttering av vitenskapelig personell til høyere utdanning, der også likestilling blir behandlet.

Ågot Valle (SV): Jeg takker så inderlig for svaret. Jeg må si jeg ble veldig glad. Jeg hadde forberedt meg på å gi statsråden litt refs, men det slipper jeg, og jeg må gi henne ros for at hun virkelig viser muskler i denne saken – ikke bare på vegne av norske kvinner, men også på vegne av kvinner i EU som har vært opptatt av dette, og som faktisk har oppfordret Norge til å stå imot ESA på dette området. EU har et likebehandlingsdirektiv som tillater særbehandling, men så er det en masse annen praksis som gir likebehandling i forhold til menn og kvinner. Og når utgangspunktet er ulikhet, vil resultatet bli ulikhet.

Jeg har et oppfølgingsspørsmål. Vi ser at ESA tolker EØS-avtalen og det slingringsmonnet som vi har, veldig strengt. Mener statsråden da at vi har et større handlingsrom enn slik ESA går inn og tolker det nå?

Statsråd Kristin Clemet: Vi er jo kjent med de vurderinger som gjøres på den andre siden, men jus er ikke matematikk, og derfor er det rom for tolkning. Vi mener at vi har en sak som bør prøves. Denne saken utfordrer Norge og norske forhold på to måter, kan man si. Det ene er at den utfordrer norsk lov, i dette tilfellet særlig universitets- og høgskoleloven. Dette punktet i loven ble vedtatt midt på 1990-tallet av et ganske bredt flertall i Stortinget – faktisk på eget initiativ, fordi regjeringen ikke hadde foreslått denne paragrafen i sin tid. Man kan vel si at denne paragrafen i loven siden har vært nokså uomstridt i Norge, og jeg har derfor ikke til hensikt å foreslå å endre den dersom jeg ikke blir tvunget til det, eller problemet i sektoren så å si blir løst.

Den andre måten dette utfordrer Norge på – det er i og for seg ikke bare Norge, for det er det underliggende problemet i sektoren – er at vi har et lite antall kvinner i vitenskapelige stillinger. Det er akkurat som kvinner faller av gradvis ettersom de nærmer seg toppen i universitets- og høgskolesystemet. Vi vet at det er svært mange kvinner som studerer, så det er ikke der problemet er, men de faller fra.

Det er 13 pst. kvinner blant professorene i Norge. Det er et lite tall. Men i EU-landene er tallet faktisk enda mye lavere, slik at 13 pst. er et høyt tall sett i sammenheng med mange EU-land. Så hvis vi holder oss til det politiske, omfattes denne saken i mange land – og særlig i denne sektoren i mange land – med meget stor interesse, og man er veldig interessert i ulike typer av tiltak for å få opp kvinneandelen. Dette er ikke det eneste som kan brukes, og det er ikke det mest positive, jeg må si det også. Jeg nevnte noen andre, og de vil jeg også forfølge.

Ågot Valle (SV): Jeg takker igjen for svaret, og jeg er veldig glad for at statsråden så klart understreker at jus ikke er politikk, at hun ikke har til hensikt å endre universitetsloven, som gir åpning for øremerking, og at hun ser at dette faktisk har betydning også innenfor EU-området, som har en langt svakere kvinneandel innen akademia enn det vi har. Men det står ikke bra til hos oss heller.

Men jeg har lyst til å utfordre statsråden – jeg burde kanskje gjort det overfor utenriksministeren – noe mer i forhold til ESAs rolle. Jeg tror hun er et oppegående menneske som kan svare. Vi ser nå at ESA mer og mer detaljstyrer norsk politikk, f.eks. ved at de ikke tar høyde for at EØS-avtalen gir oss det handlingsrommet som statsråden faktisk har gjort rede for. De detaljstyrer og bruker skjønnet veldig, veldig stramt. Det er veldig mange som er irritert på ESA på grunn av dette, og mange i Norge tror faktisk at det er politikere i Norge som driver og detaljstyrer. Det åpner også for politikerforakt.

Vil statsråden ta med seg inn i Regjeringa og diskutere ESAs rolle på dette området og på andre områder, altså problematisere ESAs rolle i forhold til styring av norsk politikk?

Statsråd Kristin Clemet: Det er kanskje riktig som replikanten her antyder, at dette åpner opp for en litt stor og bredere debatt enn det som egner seg for denne delen av spørretimen, hvor også utenriksministeren burde være involvert. Men jeg informerer ham gjerne om dette oppfølgingsspørsmålet.

Men bare la meg si en ting: Jeg sa ikke at «jus ikke er politikk» – det er i og for seg riktig. Jeg sa at «jus er ikke matematikk». Min erfaring er at i enhver sak hvor det er jurister, enten det nå er rettssaker eller andre saker, er det som regel en jurist på hver side, og begge høres veldig sikre ut. Det forteller noe om at det er rom for tolkning og rom for skjønn, og at jus altså ikke er et matematisk fag hvor det er et endelig svar. Jeg mener at vi har en sak som bør prøves, og det er dette Regjeringen nå har bestemt.