Bendiks H. Arnesen (A): Jeg stiller følgende spørsmål til forsvarsministeren:

«Harstad Skipsindustri planlegger bygging av en større tørrdokk og har i den forbindelse tilbudt Forsvaret å delta. I Budsjett-innst. S. nr. 7 for 2001-2002 sier forsvarskomiteen enstemmig at den har merket seg at Regjeringa tar sikte på å komme tilbake til Stortinget våren d.å. med forslag om statlig oppfølging av tørrdokkprosjektet. Næringskomiteen har en lignende formulering. I brev 22. januar 2002 fra NHD framgår det at Sjøforsvaret allikevel ikke vil delta.

Vil statsråden følge opp Stortingets enstemmige oppfordring?»

Statsråd Kristin Krohn Devold: Harstad Skipsindustri planlegger å bygge en tørrdokk. Hensikten er å konkurrere i markedet for større sivile fartøyer og samtidig også kunne stå for vedlikeholdet av Forsvarets nye fregatter samt kystvaktskipet «KV Svalbard». Harstad Skipsindustri har forutsatt at utbyggingen av tørrdokken delvis finansieres med statlig støtte, og foreslår at Sjøforsvaret bidrar med 91 mill. kr av totalkostnaden på 160 mill. kr.

Slik det tidligere er antydet, tar Regjeringen sikte på å komme tilbake til saken denne våren i forbindelse med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett 2002.

Hovedutfordringen knytter seg til at Sjøforsvaret ikke har prioritert dette prosjektet innenfor eksisterende budsjettrammer for 2002. Før vi kan trekke en konklusjon, må vi derfor avklare hvorvidt det er ønskelig å benytte ett sivilt verft som fastpunkt for vedlikehold av Forsvarets fartøyer. En slik ordning vil bryte med Sjøforsvarets vedlikeholdsfilosofi, som legger opp til å kjøpe tjenester ved de sivile verft som til enhver tid er billigst, under forutsetning av at gjeldende krav til kvalitet og dokk-kapasitet oppfylles.

Brevet fra Nærings- og handelsdepartementet til Harstad Skipsindustri, som representanten Arnesen viser til, peker på disse utfordringene. Brevet viser også til alternative finansieringsløsninger – jf. skipsbyggingsforskriften som på bestemte vilkår kan yte støtte til skipsverft. Nærings- og handelsdepartementet påpeker at det her er mulig å søke Statens nærings- og distriktsutviklingsfond om støtte.

Et annet vanskelig spørsmål er om denne formen for offentlig bidrag over forsvarsbudsjettet kan anses som en militær investering. Det er nødvendig for at prosjektet skal omfattes av EØS-avtalens unntaksbestemmelser på dette området. EFTAs overvåkningsorgan, ESA, legger stor vekt på å forhindre kryssubsidiering fra militær til sivil verftsaktivitet.

Regjeringen tar sikte på å få en avklaring mellom de involverte departementer på disse spørsmålene, og legger opp til å komme tilbake til saken i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i 2002. Representanten Arnesen og Stortinget for øvrig vil da få anledning til selv å ta stilling til saken, slik begge de to nevnte komiteinnstillingene la opp til.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker statsråden for svaret. Som statsråden selv var inne på, har jo dette stått nedfelt i de to budsjettinnstillingene, både fra forsvarskomiteen og fra næringskomiteen, og det er heller ikke sagt noe annet i tilleggsproposisjonen som den nye regjeringen kom med. Begge komiteene har bedt om at dette følges opp i revidert, så jeg er glad for at det kommer.

Jeg vil samtidig minne statsråden om at statsministeren og finansministeren og tidligere forsvarspolitisk talsmann for Høyre har vært i Harstad og lovt at dette skal man få på plass, og da forventer jeg meg kanskje en mer positiv holdning enn det som brevet fra embetsverket i Næringsdepartementet vitner om.

Jeg har lyst til å spørre: Det gikk en henvendelse fra verftet til forsvarsministeren om å få et møte for å drøfte de nærmere enkeltheter. Er det da svaret fra embetsverket i Næringsdepartementet som er svaret fra statsråden?

Statsråd Kristin Krohn Devold: Slik jeg ser det, er det akkurat nå Nærings- og handelsdepartementet som håndterer koordineringen mellom ulike departement i denne saken. Det jeg har prøvd gjøre rede for, er ganske enkelt det som ligger inne på årets forsvarsbudsjett, og der har som sagt Sjøforsvaret ikke prioritert midler til en slik dokk. Jeg er sikker på at alle berørte som ønsker å få møte representanter for Regjeringen i denne saken, får det, men jeg tror det må bli Regjeringen som vurderer hvilket departement som skal ha hovedansvaret for det videre arbeidet med saken. Fordi det kanskje til og med berører Kommunaldepartementet, er det, som sagt, hensiktsmessig at Regjeringen får bruke litt tid mellom disse ulike berørte departementene før man konkluderer i revidert. Og vi har ikke konkludert ennå. Jeg er fullstendig klar over det som representanten Arnesen tar opp, at her er det mange parti som har ønsket å uttrykke velvilje og sympati for prosjektet, men det gjenstår altså en del praktisk avklaring, ikke minst knyttet til om ESA vil kunne aksepterer en sånn statlig subsidiering.

Bendiks H. Arnesen (A): Spørsmålet står fortsatt ubesvart av den grunn at man her altså har bedt om et møte med departementet for å klargjøre saken, for å drøfte tall og for å drøfte enkeltheter foran behandlingen av revidert, og jeg oppfatter det brevet som har kommet fra Nærings- og handelsdepartementet, som et avslag på å få et slikt møte.

Jeg spør igjen: Vil statsråden eller statsråden i næringsdepartementet ta imot verftet for å planlegge de nærmere enkeltheter fram mot revidert?

Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg vil bare svare kort til representanten Arnesen at alle som sender brev til forsvarsministeren, selvfølgelig skal få svar fra forsvarsministeren. Det er en praksis som gjelder i mitt departement. Jeg er nå på stående fot ikke sikker på hvilket brev som altså skal være rettet til meg som forsvarsminister, som representanten Arnesen sikter til. Men for fremtiden kan jeg love at det skal være en generell regel at alle skal få svar fra den ministeren som blir tilskrevet, og i det svaret kan det stå om det i så fall er en annen minister det er mer naturlig å ha et møte med. Men det skal jeg ta en nærmere titt på etter dette møtet.

Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål nr. 24.