Per Sandberg (FrP): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:

«I henhold til Hovedtariffavtalen i staten kap. 2.3.3.3 nr. 4, lokale preliminære lønnsforhandlinger – skoleverket, skal de uorganiserte ivaretas.

Mener statsråden at de uorganiserte/organiserte blir ivaretatt likt i de lokale forhandlingene?»

Statsråd Victor D. Norman: Lønns- og forhandlingssystemet i det statlige tariffområdet omfatter enhver arbeidstaker – organiserte som uorganiserte – dersom ikke noe annet uttrykkelig er avtalt.

Dette fremgår av Stortingets behandling av stortingsproposisjonen om lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet m.v. Her fastslås det at lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med avtalte reguleringer i hovedtariffavtalen mellom de sentrale parter også skal gjelde de uorganiserte.

Det er presisert skriftlig fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet overfor kommunene og fylkeskommunene som gjennomfører de preliminære forhandlingene for skoleverket, at de avsatte rammer for forhandlingene omfatter både organiserte og uorganiserte arbeidstakere, og at det er arbeidsgiver som i første rekke må påse at også arbeidstakere uten organisasjonstilknytning får den lønn de etter sine oppgaver og arbeidsutførelse bør ha.

Prinsippet om organisasjonsfrihet tilsier at arbeidsgivere ikke har anledning til å registrere eller ha oversikter over hvorvidt arbeidstakere er organisert eller ikke. Arbeidstakere kan etter eget ønske bli trukket i lønn for fagforeningskontingenten. Men slik registrering kan ikke anvendes ved forhandlinger. Dette tilsier at den enkelte arbeidsgiver ikke har oversikt over eventuell organisasjonstilknytning.

På denne bakgrunn mener jeg at rammeverket tilsier at organiserte og uorganiserte arbeidstakere blir ivaretatt likt i de lokale forhandlingene.

Per Sandberg (FrP): Jeg er veldig glad for at statsråden slår fast det som skal være de faktiske forhold.

Nå er det slik at det i den siste tiden er åpnet for såkalte individuelle lønnfastsettelser, og i slike situasjoner har i hvert fall undertegnede fått tilbakemeldinger om at uorganiserte og organiserte på en måte blir behandlet ulikt. Mitt spørsmål blir da hvorvidt det skulle være nødvendig med egne regler for å ivareta de uorganiserte i den situasjonen som vi har nå.

Jeg vil gjerne utfordre statsråden på hvordan vi i framtiden skal kunne ivareta alle, uavhengig av om de er organisert eller ikke, og hvordan vi skal kunne søke å få bedre individuelle lønnsfastsettelser ut fra kvaliteten på arbeidskraften, og ikke ut fra de generelle hensynene til organisasjonene.

Statsråd Victor D. Norman: La meg konsentrere meg om det som kanskje er mest sentralt her nå, nemlig hvorvidt det faktisk forgår en forskjellsbehandling av organiserte og uorganiserte. Preliminære forhandlinger i skoleverket ble innført i 2000, og dette ble gjort for å oppnå en mer lokal lønnsdannelse også i skoleverket. I forbindelse med innføringen av dette nye instituttet har det vært brukt mye ressurser på opplæring og informasjon om rammebetingelsene for preliminære forhandlinger.

Jeg er kjent med at organisasjonstilknytning er blitt vektlagt i enkelte referater fra de preliminære forhandlingene som har foregått i kommunene og fylkeskommunene. Men jeg har også fått opplyst at de parter som har ansvaret for oppgjøret for skoleverket, som fra statens side er Utdanning- og forskningsdepartementet, gjør de nødvendige endringer og justeringer før det blir undertegnet og returnert de respektive kommuner og fylkeskommuner.

Avslutningsvis vil jeg igjen understreke at det er en klar forutsetning i lønns- og forhandlingssystemet i det statlige tariffområdet at alle arbeidstakere omfattes av forhandlingene og skal behandles likeverdig. Og det er den enkelte arbeidsgiver som må påse at uorganiserte og organiserte blir behandlet på like vilkår.

Per Sandberg (FrP): Jeg må si at jeg er fornøyd med det svaret også. Men jeg fikk ikke akkurat svar fra statsråden på hva vi skal gjøre for at vi i framtiden skal få et system hvor individuell lønnsfastsettelse blir en større del av både de lokale og de sentrale forhandlingene og lønnsfastsettelsene. I dag er situasjonen den at mange faktisk deler den lokale lønnspotten likt uten å ta hensyn verken til kvaliteten på arbeidskraften eller andre ting som måtte spille inn i den sammenhengen.

Nå hører jeg at statsråden svarer at departementet på en måte har en sensur av og kontroll med det som foregår i forhandlingene. Men det må vel finnes måter å kvalitetssikre forhandlingene på som er bedre enn de vi har i dag, og jeg vil gjerne utfordre statsråden på dette.

Statsråd Victor D. Norman: Hele opplegget med det nye lønnssystemet i skoleverket er nettopp å gi lokale enheter større frihet. I forbindelse med moderniseringen av offentlig sektor tar vi videre sikte på at man også skal få større ansvar lokalt, og at man skal bli belønnet ut fra det man oppnår av resultater. Vi tror det vil gi en ramme hvor lokale lønnsoppgjør vil bli brukt til å premiere innsats, ansvar, kompetanse og andre viktige elementer.

Samtidig ligger det i et slikt desentralisert system at hvis vi ikke på en eller annen måte har sentrale tilsyns- og kontrollfunksjoner på plass, kan vi risikere at det blir lagt vekt på andre ting enn det vi sentralt har avtalt at det skal legges vekt på. Derfor tror jeg ikke vi kommer utenom en eller annen form for det representanten kaller «sensur» av de avtalene som inngås. Skal vi ha likebehandling av menn og kvinner, skal vi ha likebehandling av organiserte og uorganiserte, må det føres en sentral kontroll med dette.