Lena Jensen (SV): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Helse Nord har besluttet å kutte 60 mill. kroner ved Universitetssykehuset Nord-Norge uten en foregående offentlig debatt. Kuttet truer et godt, sikkert og fullverdig sykehustilbud i Nord-Norge.

Vil statsråden instruere styret om å omgjøre dette vedtaket, og hvordan vil statsråden sikre at slike vedtak i fremtiden ikke blir fattet uten folkelig innsyn og debatt?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Som det er opplyst om i Regjeringens tilleggsnummer til forslaget til statsbudsjett, vil det med en så stor overgang som det som nå skjer for de offentlige sykehusene, være en del usikkerhet knyttet til den samlede budsjettsituasjonen. Det er derfor varslet overfor Stortinget at det vil skje en gjennomgang av budsjettsituasjonen i tilknytning til revidert nasjonalbudsjett i vår. I denne situasjonen er det med basis i Stortingets budsjettvedtak lagt vekt på å holde det høye behandlingsomfang som er etablert i 2001 i sykehusene, samtidig som det skal settes sterkt trykk på tiltak som kan gi bedre bruk av sykehusenes ressurser i tråd med intensjonene i reformen. Dette er rammen for den budsjettoppfølging som nå skjer i de regionale helseforetakene. Jeg er klar over at det ligger betydelige utfordringer i dette både for regionale helseforetak og for helseforetakene, i dette tilfellet for Helse Nord og universitetsklinikken i Nord-Norge. Jeg registrerer at Helse Nord legger vekt både på produktivitetsforbedrende tiltak og på at det er et langsiktig perspektiv på forbedringstiltakene. I denne situasjonen og med de forutsetningene som jeg her har angitt, finner jeg det ikke riktig å gripe inn i Helse Nords budsjettoppfølging. Jeg føyer også til at eventuell inngripen av den foreslåtte typen vil bryte med et meget viktig element i den nye foretaksmodellen, nemlig det helhetlige ansvaret som er tillagt styrene for de regionale helseforetakene. Jeg har tillit til at det arbeides ut fra strategier som skal videreutvikle et godt helsetilbud og en god universitetsklinikk for landsdelen. Stortinget vil for sin del få anledning til å komme tilbake til sykehusøkonomien i revidert nasjonalbudsjett.

Det reises også spørsmål om åpenhet og debatt i beslutningsprosessen. Jeg minner om at den nye foretaksmodellen har som oppgave å gjennomføre den helsepolitikk som besluttes av nasjonale demokratiske organer, med Stortinget på toppen. At disse beslutningene gjennomføres med lojalitet og kraft, er også et viktig demokratisk element. Det er heller ikke slik at de rammebetingelser som Stortinget fastsatte for de nye foretakene, innebærer at gjennomføringen skjer i noen form for full lukkethet. Offentlighetsloven gjelder for foretakene. Jeg forventer en aktiv informasjonsoppfølging fra foretakenes side. Jeg har nå bedt foretakene om å opprette brukerutvalg, noe som også skal bidra til større åpenhet. Som kjent ble det i forslaget til helseforetakslov foreslått regionale rådsorganer, nettopp ut fra det formål å styrke kontakten med lokale politiske miljøer. Dette var en av de få bestemmelser i lovforslaget som ikke ble vedtatt av Stortinget. I den videre dialog med foretakene vil jeg likevel legge vekt på at det kan utvikles hensiktsmessige kontaktformer med den regionale og lokale forvaltning. Den nye foretaksmodellen skal kombinere to viktige hensyn – nasjonalt fastsatt helsepolitikk skal gjennomføres lojalt og med kraft, og gjennomføringen skal skje med god medvirkning fra dem som blir berørt. Det er prinsipper som jeg vil legge vekt på å følge opp i det videre arbeidet med å gjennomføre denne store reformen.

Lena Jensen (SV): Jeg vil først takke for svaret.

SV har tidligere gått mot og vært svært kritisk til lukkede styremøter i helseforetakene. Statsråden svarte i Stortinget på spørsmål fra SV at man i utgangspunktet var enig i åpne prosesser rundt helsepolitikken, men at man ville vinne erfaring fra begge modellene, dvs. både fra lukkede og fra åpne styremøter.

Det som nå har skjedd i Helse Nord, er et resultat av lukkede prosesser. Man har fjernet helsepolitikken fra folk – fra folkelig innflytelse, fra debatt og fra engasjement rundt spørsmålet. Resultat: Kun gjennom mediene har man fått vite at det er vedtatt å kutte 60 mill. kr – uten å få en begrunnelse for hvorfor kuttene har skjedd, og hvordan de kunne ha vært gjort, dvs. hvordan man kunne ha prioritert annerledes.

Ser helseministeren denne problematikken som er svært viktig i nord, både for det folkelige og det politiske engasjementet og for tilliten til at man fører en god helsepolitikk?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Den gangen reformen ble vedtatt, tror jeg Stortinget var sterkt opptatt av den overordnede politiske og folkevalgte styringen av helsepolitikken. Derfor ønsket man å samle et helhetlig ansvar for sykehusdriften i denne sal.

Denne reformen innebærer en fristilling og en ansvarliggjøring av sykehusene som foretak ved at det i styrene for foretakene er utpekt medlemmer som ikke sitter der som representanter for politiske partier eller for geografiske regioner, men i kraft av sin personlige egnethet. Jeg tror det vil være en trussel mot demokratiet dersom vi trekker disse styremedlemmene inn i prosesser av partipolitisk karakter.

Men når dette er sagt, vil jeg også si at jeg tror mye kan gjøres når det gjelder å utvikle en god dialog – høringer, kontaktmøter, prosesser i forbindelse med fylkesplaner osv. – mellom foretakene og de regionale folkevalgte organene, dvs. kommunene og fylkeskommunene. Det vil jeg arbeide for.

Og så skal vi – som representanten Lena Jensen var inne på – høste erfaringer fra de foretakene som faktisk har valgt åpne møter, og se hvordan det har fungert. Jeg skal ha en fordomsfri holdning i vurderingen av de erfaringene. Men det er litt tidlig å trekke konklusjonen etter seks uker.

Lena Jensen (SV): Jeg vil takke for svaret.

Helsepolitikk er et av de viktigste politikkområdene i Norge, å sikre at man har et lett tilgjengelig, sikkert og likt helsetilbud over hele Norge. Et kutt på 60 mill. kr til Universitetssykehuset Nord-Norge er et reelt og stort kutt.

Et av de viktigste argumentene for at staten skulle overta sykehusene, var lettere tilgjengelighet til midler man skulle motta, og lettere tilgjengelighet til styringsorganer man skulle forholde seg til. Da Troms fylke hadde ansvaret for sykehusene i nord, var det tøft, men gjennom en folkelig og bred debatt klarte man å sikre et godt og sikkert sykehustilbud – som ofte også gikk ut over andre viktige politikkområder i fylket.

Statsråden sier at han vil ha en gjennomgang i revidert nasjonalbudsjett, og at han vil følge opp spørsmålet om åpne/lukkede styremøter. Jeg håper at statsråden har tatt innover seg de signalene som er kommet fra nord, og de signalene som er kommet fra ulike politiske miljøer, i forhold til hvor vanskelig den åpne prosessen og den åpne debatten omkring det å kunne beholde et godt sykehus i nord, er.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg kan forsikre representanten Lena Jensen om at jeg i høyeste grad følger utviklingen nøye når det gjelder måten reformen fungerer på.

Jeg tror det er viktig at man uansett utgangspunkt – uansett standpunkt til reformen da den ble vedtatt – følger utviklingen med et åpent sinn. Det var jo ikke slik at alt var såre vel, at det ikke ble foretatt kutt i driften, og at det ikke var geografiske ulikheter under fylkeskommunal drift. Tvert imot: Av ventelistetallene fra det siste året med fylkeskommunal sykehusdrift ser vi store geografiske forskjeller mellom fylkene når det gjelder ventetider.

Jeg ønsker å bruke denne reformen aktivt og konstruktivt til å skape et bedre tilgjengelig helsetilbud og å skape mindre geografiske forskjeller. Og hvis noen har trodd at reformen skulle skaffe sykehusdirektørene en direkte adgang til statskassen, har de tatt feil. Det tror jeg man må tale klart og tydelig om.

Presidenten: I tråd med de varslede endringene går vi nå til spørsmål 13.