Stortinget - Møte onsdag den 30. januar 2002 kl. 10
President: Inge Lønning
Spørsmål 9
Lena Jensen (SV): «Skoler kan når som helst ta i bruk lærebøker med reklame i undervisningen. Reklamefinansiering av lærebøker i den norske skolen vil være en ny praksis og vil innebære en endring av skolens verdimessige og ideologiske grunnlag.
Ser statsråden ingen betenkeligheter ved bruk av lærebøker med reklame rettet mot barn og unge, og vil statsråden ta initiativ til et forbud mot reklamefinansiert skolemateriell i grunnskolen og den videregående skole?»
Statsråd Kristin Clemet: Jeg vil vise til at opplæringsloven med forskrifter ikke inneholder noe forbud mot reklame i lærebøker eller andre læremidler.
Det er skoleeier, som i Norge hovedsakelig er kommuner og fylkeskommuner, som har ansvaret for å vurdere kvaliteten på lærebøkene. Slik lov og regler i dag er, er det ingen oppgave for departementet å foreta noen kvalitetskontroll verken med reklamefinansierte eller andre lærebøker.
Når det gjelder mine holdninger til dette, legger jeg til grunn Sem-erklæringens presisering av at skolen ikke skal bli en arena for markedsføring og kommersialisering, samtidig som dette ikke må være til hinder for at det utvikles et tett og godt samarbeid mellom skole og næringsliv, noe som har bred oppslutning i dette hus. Men skal vi ta kommunalt selvstyre på alvor, må vi også stole på at kommuner og fylkeskommuner er like ansvarlige som vi rikspolitikere er.
Når det gjelder spørsmål om lovfesting av et reklameforbud, vil jeg vise til det arbeid som nå foregår med oppfølgingen av Nyborg-utvalgets innstilling i NOU 2001: 6. Denne er til behandling, primært i Barne- og familiedepartementet, men Utdannings- og forskningsdepartementet vil naturligvis også delta i arbeidet, og på det nåværende tidspunkt er jeg ikke beredt til å trekke noen konklusjoner i forhold til de forslag som ligger i denne innstillingen, og som Regjeringen må ta stilling til.
Lena Jensen (SV): Jeg vil takke for svaret, men jeg er ikke fornøyd med det.
Vi har et samfunn i endring, og det er veldig viktig å forholde seg til og kunne være aktuell med de tingene som skjer i samfunnet. Og det har på mange måter statsråden vært tidligere.
Vi har et samfunn der vi blir bombardert med reklame – både på gata, i media, på Internett, på TV, gjennom spill – overalt hvor man er, og det er i større og større grad rettet mot barn, og spesielt mot unge. Og reklame fungerer, det vet alle sammen. I et eksempel i en av dagens aviser ser man at 50 000 har spiseforstyrrelser, og dette er et økende problem.
Nyborg-utvalget sier bl.a. at skolen må sikres muligheten til å framstå som en frisone for kommersiell påvirkning i barn og unges hverdag. «Frisone» er et veldig sterkt og viktig begrep som er brukt.
Jeg vil gjerne spørre statsråden: Er det noen konkrete tiltak statsråden ønsker å iverksette for å motvirke at reklame kommer inn på skolearenaen, slik det ser ut for at den nå gjør?
Statsråd Kristin Clemet: Vi har et samfunn i endring, og vi skal forholde oss til det. Men jeg regner med at representanten Jensen ikke mener at vi skal foreta en useriøs behandling av en offentlig utredning. Den utredningen er bestilt nettopp på bakgrunn av de samfunnsendringer som representanten Jensen her viser til, og da regner jeg med at hun legger til grunn at vi behandler den seriøst. Det betyr at jeg ikke kan hoppe til konklusjoner nå. Der ligger det et forslag om forbud mot reklame i lærebøker og læremidler – i grunnskolen riktignok – og det er selvfølgelig et forslag som vi da vil vurdere. Men la meg bare si at forslaget er ikke uproblematisk. For det første: Vi hadde en gang en sentral godkjenningsordning for lærebøker. Den ble opphevet. Initiativet ble tatt av den forrige Bondevik-regjeringen. Den forrige regjeringen levde utmerket godt med det. Det innebærer ikke at det ikke er noen styring med læremidler. Poenget er at dette er overlatt til skoleeier, og det er altså hovedsakelig kommuner og fylkeskommuner, hvor det sitter politikere av nøyaktig samme kaliber som oss, og man skulle tro at vi også da burde kunne ha tillit til at de greier å vurdere dette like godt som vi kunne. Det er også andre sider ved dette som må vurderes, men det tar vi altså i den rekkefølgen det bør tas, i forbindelse med oppfølgingen av Nyborg-utvalgets innstilling.
Lena Jensen (SV): Jeg takker på ny for svaret.
Jeg er enig med statsråden i at fylkeskommunens og kommunens selvråderett er veldig viktig, og at det er veldig viktig å opprettholde og styrke den. Men mitt spørsmål går ikke på det. Det er et mer overordnet spørsmål jeg reiser, og som statsråden sier at hun vil ta videre med til Regjeringen for behandling, og som man vil diskutere når Nyborg-utvalgets innstilling kommer opp til behandling.
Statsråden sier at hun vil forholde seg til Sem-erklæringen, som er statsrådens plattform, og som sier at det er spesielt viktig at ikke skoler blir en arena for markedsføring og kommersialisering. Jeg håper at statsråden vil følge opp spørsmålet. Det vil jeg også.
Statsråd Kristin Clemet: Jeg synes ikke skolen skal bli en arena for markedsføring og hard kommersialisering. Men la meg bare si at det kanskje er noen glidende overganger her. Personlig synes jeg det er litt forskjell på en liten annonse for Cola eller for ordbøker, for å ta ett eksempel. Vi har Internett, det er ikke så lett å fjerne reklamen derfra, og vi vil jo at elevene skal bruke Internett mer. Vi vil at elevene skal samarbeide mer med næringslivet.
La meg gi ett eksempel. I mange lokalsamfunn flytter de unge fra bygda fordi de ikke engang vet hva den lokale hjørnesteinsbedriften driver med. Samarbeid mellom skole og næringsliv fører til at de får kunnskap om det. Ofte blir de i bygda, og bedriften får lettere for å rekruttere unge mennesker til bedriften. Det kan jo være at man kunne tenke seg et samarbeid mellom den typen bedrifter og de lokale skolene, som kunne innebære litt reklame – jeg vet ikke om det er så veldig farlig. Dessuten synes jeg også at reklame i forbindelse med læremidler også må ses litt i sammenheng med andre typer påvirkning som elever er utsatt for, og som kanskje kan være vel så farlig.
Under alle omstendigheter: Vi skal vurdere dette seriøst, og vi gjør det i forbindelse med Nyborg-utvalgets innstilling.