Rune J. Skjælaaen (Sp): «I høringsutkast datert 1. november 2001 foreslår Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet å fjerne bestemmelsen om at undervisningen ved universitet og høgskoler til vanlig skal foregå på norsk.

På hvilken måte vil Regjeringen sørge for at norsk opprettholdes som et fullverdig bruks- og arbeidsspråk på alle samfunnsområder, også innenfor undervisning og forskning?»

Statsråd Kristin Clemet: Det var den forrige regjeringen som sendte dette forslaget, datert 10. september 2001, på høring i et utkast til endringer i lov om universiteter og høgskoler, som oppfølging av Stortingets behandling av kvalitetsreformmeldingen. Når bestemmelsen om at undervisningsspråket til vanlig er norsk, ble foreslått opphevet, var det ut fra ønsket om at institusjonene skal bygge opp et fagtilbud på engelsk og eventuelt andre språk for både norske og utenlandske studenter. Dette er et ønske også Stortinget – og en samlet stortingskomite – gav uttrykk for ved behandlingen av meldingen.

Uttalelsene viser at en del av høringsinstansene er kritiske til forslaget og mener at institusjonenes ansvar for å styrke norsk språkkultur og bevare og videreutvikle norsk fagterminologi bør lovfestes. Andre høringsinstanser støtter forslaget og ser at bestemmelsen kan være til hinder for at institusjonene bygger opp tilfredsstillende fagtilbud på andre språk.

Spørsmålet om en eventuell opphevelse av bestemmelsen er nå til vurdering i departementet. Regjeringen vil i løpet av denne sesjonen fremme en proposisjon for Stortinget med forslag til endringer i lov om universiteter og høgskoler, og spørsmålet om lovfesting av undervisningsspråket vil bli behandlet her.

Jeg er opptatt av at lovens formuleringer ikke kan oppfattes å stå til hinder for en internasjonalisering som det er bred enighet om. På den annen side er det samtidig en viktig oppgave for universiteter og høgskoler å arbeide for å bevare og videreutvikle norsk fagterminologi og styrke norsk språkkultur. Jeg tror at de institusjonene vi her snakker om, faktisk fortsatt vil være seg dette ansvaret bevisst, uavhengig av hvilken løsning som velges i loven.

Rune J. Skjælaaen (Sp): Jeg takker statsråden for svaret så langt, og hører at hun sier noe om at Regjeringen på en måte ikke har tatt noen bestemmelse i forhold til dette ennå.

Denne passusen kom jo inn i loven fordi Stortinget slo fast at universiteter og andre utdanningsinstitusjoner hadde et særlig ansvar for å utvikle fagspråk.

Spørsmålet mitt er om statsråden kan svare på hva loven eventuelt kommer til å si om dette, om statsråden mener at universiteter og høyskoler har et særlig ansvar på dette området for å utvikle et fagspråk – et norsk fagspråk.

Statsråd Kristin Clemet: Jeg er enig med representanten her i at disse institusjonene har et særlig ansvar for norsk fagterminologi og for å utvikle norsk språkkultur. Det er også helt klart at norsk høyst sannsynlig kommer til å være det undervisningsspråket man bruker til vanlig. Så dette er mer en hensiktsmessighetsbetraktning etter min mening. Vi må ikke ha lovbestemmelser som hindrer det vi også er opptatt av, nemlig å få til en større grad av internasjonalisering. Jeg tror norske studenter trenger en del undervisning på andre språk, spesielt engelsk, i vårt internasjonaliserte samfunn. Det har vært eksempler på det i avisene i den senere tid, f.eks. innenfor medisin. Vi har også et ønske om å tiltrekke oss studenter fra utlandet, og da er det klart at det ikke vil være så lett hvis all undervisning foregår på norsk. Her tror jeg vi i og for seg deler hensikten, og så er det spørsmål om å finne frem til en hensiktsmessig måte å lovfeste eller ikke lovfeste dette på. Og det er helt riktig som representanten antyder, Regjeringen har ennå ikke konkludert på dette punkt.

Rune J. Skjælaaen (Sp): Statsråden nevner medisinstudiet. Her i Oslo skal jo i niende semester all undervisning foregå på engelsk – mellom studenter og lærere og faktisk også i forhold til pasienter, fordi mye av undervisningen er pasientrettet.

Nå er det jo slik at det aller meste av litteraturen de leser på medisinstudiet, er på engelsk, og medisinstudentene behersker faktisk engelsk veldig bra.

Spørsmålet mitt blir da: Når studentene kan engelsk veldig bra, hadde det ikke vært bedre i niende semester på medisinstudiet å trene studentene i kommunikasjon i forhold til det medisinske språket, og kunne gjøre det på norsk, slik at dialogen lege–pasient på en måte nettopp kan bli styrket?

Statsråd Kristin Clemet: Dette er av den typen spørsmål som jeg synes at statsråden ikke skal blande seg for mye bort i – spesielt ikke etter at vi får gjennomført kvalitetsreformen hvor det er meningen at institusjonene skal stå friere og ta et større ansvar. Jeg tror ikke engang jeg har kompetanse til å bedømme nøyaktig hvordan studiene skal legges opp.

Men jeg synes helt personlig at det høres fornuftig ut at man får god trening i engelsk innenfor dette faget, rett og slett fordi vi lever i et internasjonalisert samfunn, de skal også møte svært mange pasienter som bor i Norge, som man muligens må kommunisere med på andre språk enn norsk. Hvordan så institusjonene velger å legge dette opp, synes jeg ikke jeg skal ha noen veldig fastlåste meninger om.