May Hansen (SV): «Vi har den senere tid hørt rystende historier om unge jenter og gutter med innvandrerbakgrunn som må flykte fra sine foreldre på grunn av vold og drapstrusler hvis de ikke følger foreldrenes vilje i valg av ektemake. Vold og overgrep er også en økende problematikk blant norske ungdommer. Sosialistisk Venstreparti la inn sterke føringer i budsjettet på at man skal prioritere prosjekter og forskning som er rettet mot seksualisering av barndom i Norge, kjønn og kjønnsidentitet.

Vil dette følges videre i Forskningsrådet?»

Statsråd Laila Dåvøy: Utgangspunktet for spørsmålet er en alvorlig situasjon for en rekke barn og ungdom i Norge og deres familier. Den offentlige debatten har den siste uken vært sterkt preget av dette.

Det norske samfunn har både rett og plikt til å beskytte ungdom som blir utsatt for foreldrenes tvang i spørsmål om forlovelse og ekteskap. Ingen skal tvinges til ekteskap mot sin vilje. Dette er nedfelt i norsk lovverk og i internasjonale konvensjoner.

Vold og overgrep er et økende problem også blant norske ungdommer. Uten å gå inn på tall og differensiering vil jeg vise til Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet, som ble lagt fram i 2000, og skal gjennomføres i løpet av en femårsperiode. Den skal oppdateres hvert år med eventuelle nye tiltak.

Spesielt vil jeg fokusere på et av tiltakene i planen, som er implementering av metoden MST, Multisystematic Therapy, i hele landet. Dette er et intensivt, tidsavgrenset og familiebasert tilbud til ungdom som kjennetegnes av alvorlige atferdsproblemer som vold og rusmisbruk. Tilbakemeldinger tyder på at metoden gir svært gode resultater.

En del av spørsmålet gjelder seksualisering av barndom i Norge. Nyborg-utvalget, som Barne- og familiedepartementet nå følger opp, beskriver og problematiserer hvordan kropp har blitt en del av forbrukskulturen. Utvalget foreslår bl.a. at mediebedrifter og medienes organisasjoner bør gjennomdrøfte sitt etiske regelverk i forhold til barn og unge, også i forhold til spørsmål om kropp, kroppsidealer og seksualisering.

Til slutt om forskningsinnsatsen:

Jeg kommer til å ta opp spørsmålet om denne type kunnskapsbehov med Norges Forskningsråd. Dette vil jeg gjøre på bakgrunn av at Barne- og familiedepartementet allerede støtter det nye forskningsprogrammet om kjønn, der slike problemstillinger skal være dekket opp.

Videre kan jeg informere om at som oppfølging av arbeidet med atferdsvansker hos barn og unge er det under etablering et senter for studier av problematferd og innovativ praksis. Til nå har vi i Norge ikke hatt noe samlet miljø med ansvar for forsking om problematferd blant barn og ungdom. Barne- og familiedepartementet har derfor sammen med andre berørte departementer tatt initiativ til å etablere et eget senter for dette tilknyttet Universitetet i Oslo. Formålet er at senteret skal drive metodeutvikling, forskning og opplæring i nye metoder.

10–12 forskere, i tillegg til praktikere som skal stå for implementering av nye metoder, bør tilknyttes det nye senteret, slik at man oppnår den nødvendige bredde og kompetanse. Sosiologi, sosialantropologi og psykologi vil være aktuelle fag, og det bør etableres samarbeid med disse instituttene på Universitetet i Oslo, på lik linje med andre fagmiljøer i ulike deler av landet, for å sikre tilknytning til grunn- og videreutdanningen.

Utover den forskning som Barne- og familiedepartementet har direkte mulighet for å påvirke, er jeg også kjent med at Kommunal- og regionaldepartementet for tiden iverksetter videreføringen av IMER-programmet, Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner. Kjønnsperspektiver og forskning om kvinners situasjon og samfunnsdeltakelse er ett av fire prioriterte forskningsområder. Også generasjonsperspektivet vil gi nyttig kunnskap på områder med betydelige forskningsbehov, så som familie, velferd og migrasjonskarrierer.

May Hansen (SV): Jeg takker for et godt svar, og er glad for at det er så mange prosjekter på gang. Vi fikk ikke flertall for dette i budsjettet, så vi håper nå fra vår side at dette er signaler om at en forsterker innsatsen.

Vi drøftet denne problematikken i Nordisk Råd i går, i velferdsutskottet. Dette er et spørsmål man er opptatt av på tvers av grenser. Jeg stilte det samme spørsmålet som jeg nå har stilt, til samarbeidsminister Svein Ludvigsen i går, og fikk til svar at han ønsker å ta opp dette med barne- og familieministeren. Derfor kunne jeg tenke meg å stille et tilleggsspørsmål: Vil barne- og familieministeren på vegne av Norge være en pådriver for at man nå i forbindelse med forskning og prosjektinnsats fokuserer på disse temaene også i Nordisk Råd?

Statsråd Laila Dåvøy: Svaret er ja. Samarbeidsministeren har faktisk allerede tatt dette opp med meg tidlig i dag morges, da vi drog til jobben sammen. Så svaret er ja.

Jeg skal nevne litt mer om det nye programmet til Forskningsrådet. Utdannings- og forskningsdepartementet og Barne- og familiedepartementet gir midler til et forskningsprogram om kjønn. Programmet skal bl.a. finansiere forskning på mannsroller, ulike former for seksualitet og identitetsdannelse, kopling mellom kjønn og flerkulturalisme, kjønn og globalitet, kjønnsbasert urettferdighet og krenkelse hjemme og i andre deler av verden. Jeg skal ha et møte med Norges Forskningsråd allerede 12. februar, og jeg kommer da til å ta opp spørsmål som gjelder kjønnsforskning og etnisitet. Også i Nordisk Ministerråd skal jeg sørge for at vi har en debatt og eventuelt nye forslag til tiltak.

May Hansen (SV): Jeg takker igjen for et godt svar, og er takknemlig for at det jeg stilte spørsmål om i går, allerede er satt på dagsordenen.

Vi må også se dette i sammenheng med presset og effekten på barn og unge gjennom reklame, media, Internett og dataspill. Det diskuteres veldig mye. Det er ulike forskningsresultater, og de spriker. Vi var inne på dette rundt juletider i forhold til dataspill. Hva vil barne- og familieministeren gjøre for å sette dette på den politiske dagsorden i mye større grad, og hvilke virkemidler vil Regjeringen iverksette?

Statsråd Laila Dåvøy: Spørretimespørsmålet er et meget omfattende spørsmål, så det tar for lang tid å komme med gode svar på alle områder.

Det ligger i oppfølgingen av Nyborg-utvalget – som vi nå er i ferd med å lage en plan for – hvordan dette skal følges opp. Det er kanskje først og fremst der vi vil kunne svare på spørsmålet relatert til kommersialitet rettet mot barn, reklame rettet mot barn. Jeg kan iallfall love at det er en høyt prioritert sak innenfor forbrukerområdet i Barne- og Familiedepartementet å følge dette opp på en god og konstruktiv måte.