Olav Gunnar Ballo (SV): «I statsbudsjettet for 2002 ble det vedtatt fulle egenandeler for sterilisering. Ved landets sykehus meldes det nå om masseavbestillinger av sterilisering. Særlig melder kvinner avbud etter at egenandelen har blitt 6 000 kroner for å la seg sterilisere.

Vil statsråden vurdere gjeninnføring av refusjon for sterilisering, med bakgrunn i at så mange ikke ser seg råd til å gjennomføre sterilisering med de egenandelene som er innført?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: I behandlingen av budsjettet for 2002 sluttet stortingsflertallet seg til et forslag fra den tidligere arbeiderpartiregjeringen om å innføre egenbetaling for sterilisering ved våre offentlige sykehus. Den statlige betaling som tidligere gikk til sykehusene via det polikliniske takstsystemet og via innsatsstyrt finansiering, er derfor opphørt med virkning fra 1. januar 2002 i samsvar med Stortingets vedtak.

Full egenbetaling på høyde med total kostnad er bare innført for sterilisering av menn, som heretter avkreves maksimal egenbetaling på 1 268 kr. For kvinner er det innført halv egenbetaling, dvs. at pasienten avkreves en egenbetaling på 6 079 kr, som tilsvarer halvparten av den reelle kostnaden ved inngrepet. I tilfeller der sterilisering av kvinnen foregår mens hun er innlagt ved sykehus for annen behandling eller årsak, f.eks. i forbindelse med fødsel, er det ikke anledning for sykehuset til å kreve egenbetaling fra pasienten.

Jeg er klar over at denne innføringen av egenbetaling har kommet brått på mange, og ser at det har ført til at mange pasienter nå har trukket seg fra avtalte timer for sterilisering. Hvilke konsekvenser en slik reduksjon i steriliseringsomfanget vil gi, og hvor stort omfanget vil bli når dette har blitt innarbeidet, er ennå usikkert. Jeg har derfor bedt om at Sosial- og helsedirektoratet overvåker denne utviklingen nøye. Formålet med dette er bl.a. å se om nedgangen i antall sterilisering av kvinner fortsetter, eller om dette er en midlertidig reaksjon. Det kan være grunner til at enkelte pasienter bør få utført sterilisering, f.eks. for å unngå videre sykehusbehandling eller inngrep på et senere tidspunkt. I tilknytning til overgangen må det utøves et praktisk skjønn. Jeg vil derfor ta opp med de regionale helseforetakene at det i dette skjønnet utøves en årvåkenhet for at pasienter som er inne i behandlingsprosessen, ikke utsettes for urimelige løsninger.

Øyvind Halleraker hadde her overtatt presidentplassen.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil tro at helseministeren og jeg har sammenfallende syn med hensyn til at svangerskap kan unngås på andre måter enn via aborter. Det er jo all mulig grunn til å tro at de som lar seg sterilisere, gjør det fordi de allerede har fått de barna de ønsker, og at de gjennom sterilisering ønsker å unngå å bli gravid på nytt. Dersom dette fører til at en rekke personer som ønsker å la seg sterilisere, ikke blir sterilisert, er det rimelig å anta at en del av dem vil kunne bli gravide, og at de dermed får uønskede svangerskap – at abort rett og slett kan bli et alternativ, noe jeg oppfatter som svært uheldig.

Diskusjonen omkring grenseoppganger mellom medisinsk behandling og ikke-medisinsk behandling har ført til denne typen egenandeler. Men dersom konsekvensen av denne typen høye egenandeler skulle bli økte aborttall, ser helseministeren det uhyre betenkelige i det, og at man kan ha som et virkemiddel lave egenandeler for sterilisering for å hindre en slik utvikling?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det har vel aldri vært slik at det at man ikke har egenandeler på sterilisering, har vært et virkemiddel for å få ned aborttallene. På den annen side er det helt klart at tilgang til prevensjon, herunder tilgang til å få utført sterilisering, er et virkemiddel som er viktig i forhold til det å unngå uønskede svangerskap og abort. Der har representanten Ballo og helseministeren helt sammenfallende interesser.

Det oppdraget jeg har gitt Sosial- og helsedirektoratet, er å overvåke denne utviklingen nøye, bl.a. se om det skulle være en slik utvikling. Og hvis det er det, er det klart at det gir grunn til alvorlig ettertanke og reaksjon. Jeg vil også be Sosial- og helsedirektoratet se på behovet for å etablere et regelverk som fanger opp de kvinner som får utført sterilisering av medisinske grunner, f.eks. som følge av mange aborter.

Olav Gunnar Ballo (SV): SV gikk jo helt imot egenandeler i forhold til sterilisering, mens vi gikk imot de høye egenandelene som er innført ved assistert befruktning – vi gikk inn for en egenandel i størrelsesorden rundt 23 000–24 000 kr for tre forsøk med assistert befruktning.

Jeg har lyst til å trekke fram en annen problemstilling knyttet til det med egenandeler nå. Også når det gjelder assistert befruktning, meldes det om et betydelig antall avbestillinger i Norge, og det er en betydelig økning med hensyn til å få gjennomført behandlingen i utlandet, og da spesielt i Danmark. Selv om jeg vil understreke at SV i sitt forslag også hadde egenandeler, var de altså lavere ved assistert befruktning. Men hvis konsekvensene av så høye egenandeler som man har på den type tjenester, blir at vi risikerer å tape fagmiljøene i regi av det offentlige i Norge, ser helseministeren også der betenkeligheten knyttet til så høye egenandeler som man har fått i relasjon til assistert befruktning?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har lyst til å minne representanten Ballo om at han faktisk var en av dem som var mest positive til forslaget om økte egenandeler på kunstig befruktning da forslaget ble presentert av den forrige regjeringen, og at han den gangen, så vidt jeg erindrer, la vekt på nettopp hensynet til prioritering av helsetjenester. Vi må ikke glemme at bakgrunnen for disse forslagene er at disse inngrepene gjennom to Lønning-utvalg og drøftinger i forbindelse med verdimeldingen har vært ansett som lavt prioriterte helsetjenester. Dette er et av de første forsøkene vi gjør på å løfte ut i en offentlig politisk debatt og behandling noen prioriteringsspørsmål i helsetjenesten, og jeg synes det er ganske viktig at vi ikke slipper det av syne. Så skal vi selvfølgelig se på hvordan ting virker, og følge det.

Men det er overhodet ikke noe som tilsier at fagmiljøene i Norge rundt kunstig befruktning skulle forsvinne fordi man avkrever dem som får denne behandlingen, en egenandel. Tvert imot er det min klare målsetting at vi skal ha dette fagmiljøet, vi skal ha dette tilbudet, og det skal forskes i Norge på dette området for å utvikle tilbudet.