Eva M. Nielsen (A): Jeg vil rette følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Reiselivsnæringen er fortvilet over å bli fratatt muligheten til ytterligere satsing på vinterturisme etter at miljøvernministeren utsatte gjennomføring av endring i lov om motorferdsel slik at reiselivsnæringen ikke har muligheter til å søke om næringskjøring med turister også utenfor regulære scooterløyper.

Hva vil statsråden gjøre for å bedre forholdene slik at norsk reiseliv gis samme konkurransefortrinn som eksempelvis Finland?»

Statsråd Børge Brende: Jeg vil først kort orientere om hvilke regler som gjelder for bruk av snøscooter i reiselivet i dag. I visse sammenhenger er snøscooter tillatt brukt i forbindelse med reiselivsnæringen, f.eks. kan snøscooter uten nærmere søknad nyttes til transport av varer, gods og personale som er nødvendig for drift av turistanlegg som ikke ligger til brøytet bilveg. Videre er det tillatt med transport av gjester til overnattingssteder langt unna veg dersom det er nødvendig for å opprettholde driften av stedet. Motorkjøretøy kan også nyttes til opparbeiding og preparering av skiløyper og skibakker.

Det er bruk av snøscooter til fornøyelseskjøring uten et selvstendig nytteformål som ikke er tillatt. Snøscootersafari er således ikke tillatt etter gjeldende ret med unntak av i Finnmark og Nord-Troms, der slik kjøring kan foregå i særskilte rekreasjonsløyper.

I mitt brev av 11. januar 2002 til Stortingets presidentskap orienterte jeg om min beslutning om ikke å foreta endringer i den nasjonale forskriften for motorferdsel i utmark og vassdrag nå.

Det endringsforslaget som har vært på høring, har blitt møtt med en rekke motforestillinger. Det er viktig at den høringsrunden som er gjennomført, blir tatt på alvor. Når det er kommet viktige innvendinger, må det være riktig å ta hensyn til disse. Særlig pekes det på en del problemer som forslaget kunne medføre i forhold til håndheving av regelverket. I brevet til Stortinget er det lagt vekt på at det under den forrige regjeringen ble igangsatt en forsøksordning med planstyrt motorferdselsforvaltning i åtte kommuner. Gjennom forsøket vil det bli utprøvd om denne modellen kan gi bedre forutsigbarhet, mindre arbeidsmengde og mindre ulovlig ferdsel. Forsøket har en ramme på tre år og vil bli evaluert av Norsk institutt for naturforskning. Det er riktig å få frem erfaringer fra forsøket før man går inn for endringer i den nasjonale forskriften. Beslutningen om ikke å endre forskriften nå vil ikke bli revurdert før forsøket er gjennomført.

Når det ellers gjelder Finnmark, gir någjeldende forskrift muligheter for å legge rekreasjonsløyper slik at de også kan være av interesse ut fra turisthensyn. Det må imidlertid tas hensyn til sårbare områder, og det kan ikke opprettes løyper som forbeholdes reiselivskjøring.

I fylkesplansammenheng har Finnmark tidligere gitt uttrykk for at dette løypenettet er stort nok, og at dersom nye løyper skal legges ut, bør tidligere løyper legges ned.

Mange legger faktisk veldig stor vekt på at uberørt natur er en viktig del av turistopplevelsen i Norge, og at det kan være et fortrinn i seg selv. Jeg viser i den forbindelse til hva en arbeidsgruppe oppnevnt av det daværende Nærings- og energidepartementet uttalte i rapporten «Reiseliv, natur og miljø» i 1996:

«Motorisert ferdsel i utmark bør normalt ikke være en del av et miljøbasert reiseliv. Gruppen mener derfor en bør unngå reiselivsvirksomhet som genererer unødig motorferdsel i utmark.»

Det er en uttalelse som vi også bør kunne legge til grunn i Økoturismens år 2002.

Eva M. Nielsen (A): Jeg synes det er veldig trist at miljøvernministeren ikke vil ta innover seg at mens gresset gror, dør kua. Det er for sent å vente tre år til prosjektet er gjennomført, for så skal det evalueres, og så skal det på en ny høringsrunde. Det er ikke godt nok. Konkurransen mellom reiselivsbedriftene på Nordkalotten er meget tøff. Ulike rammevilkår, spesielt mellom Norge og Finland, har ført til at reiselivsbedrifter har flyttet sin virksomhet ut fra Nord-Norge, ut fra Finnmark og fire mil over til Finland. I dag ligger arbeidsplasser og overnattingssteder i Finland, mens bedriftene som driver med reiseliv, har tilhørighet bl.a. i Kautokeino, som har 15 pst. arbeidsledighet. Mener ministeren at dette er riktig næringspolitikk? Og: Hvordan harmonerer dette med statsministerens hundredagerskronikk i Dagbladet, med at Regjeringen kommer til oss og sier at dere i distriktene må være kreative og utnytte naturens fortrinn? I denne saken gis man ikke mulighet til å utnytte de særlige lokale fortrinn, bl.a. med besøk av turister til reinflokker mv.

Statsråd Børge Brende: Når Norge bruker titalls millioner på å markedsføre oss som turistnasjon bl.a. til utlandet, legges det stor vekt på stillheten og den uberørte naturen. For 100 år siden var 50 pst. av norsk natur villmark, i dag er det 10 pst. Jeg tror at vi skal gjøre mye fremover for å verne om de perlene vi har.

Det er med stor forundring jeg ser at Arbeiderpartiet her nå går sammen med Fremskrittspartiet i et forsøk på å liberalisere for fulle mugger i forhold til motorferdsel i utmark. Er det slik at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har funnet hverandre i miljøpolitikken også på dette området? Er det slik at Arbeiderpartiet ønsker brølende scootere rundt omkring i utmarka vår? Det er også et relevant spørsmål å ta opp.

For meg har det vært helt avgjørende at man først nå gjennomgår erfaringene med prøveprosjektet i de åtte kommunene før man trekker en endelig konklusjon. Det er vel naturlig at man ser hva dette har ført til, før man eventuelt endrer på forskriften? Det blir jo meningsløst å sette i gang med et sånt prøveprosjekt hvis man trekker konklusjonene i forkant.

Eva M. Nielsen (A): Stortingsrepresentant Raymond Robertsen fra Høyre sier torsdag 17. januar 2002 til bladet Finnmarken at Brende «er ikke i takt med utviklingen når han også vil begrense nødvendig nærings- og nyttekjøring».

Ja, det er slik at Arbeiderpartiet og et flertall på Stortinget har sagt ja til denne typen reiselivsvirksomhet, næringsvirksomhet, bl.a. i Distrikts-Norge. Hvordan vil miljøvernministeren forsvare det faktum at ministeren i denne saken ikke følger opp Høyres eget forslag i forbindelse med Innst. O. nr. 56 for 1999-2000 om lov om endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag? Høyre har i den forbindelse sjøl foreslått nøyaktig det samme som det ministeren nå avviser. Høyre gikk faktisk lenger enn Arbeiderpartiet i akkurat den innstillinga, bl.a. om reindriftsnæringas muligheter for guidede snøscooterturer. Mitt spørsmål er: Er det mulig å vurdere en særskilt tilrettelegging for reiselivsnæringa i disse nevnte konkurranseutsatte områdene?

Statsråd Børge Brende: Representanten tar opp spørsmålet om nødvendig næringskjøring. Som jeg redegjorde for i mitt første svar, er nødvendig næringskjøring tillatt i dag. Det er også slik at det finnes et stort løypenett, bl.a. i Finnmark, der det er gitt anledning til rekreasjonskjøring. Etter hva jeg er kjent med, er det enkelte kommuner som har et løypenett på 800 km allerede, hvor det kan foretas rekreasjonskjøring. Dette kan også brukes i turistøyemed. Men det interessante for meg er jo å få vite om det representanten gir uttrykk for, er Arbeiderpartiets offisielle standpunkt. Er det slik at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har funnet hverandre i denne saken og vil ha fritt frem på tross av alle de motforestillingene som har kommet i høringsrunden når det gjelder snøscooterkjøring i den norske fjellheimen?

Høyre har ikke endret standpunkt. Det vi har sagt, er at vi vil evaluere prosjektet i de åtte kommunene som skal prøve det ut, og så skal vi trekke konklusjonene i etterkant. Ville ikke det naturlige vært at man gjennomfører prøveprosjektet før man trekker en konklusjon i forhold til en total utglidning her som ingen ønsker? 85 pst. av den norske befolkning ønsker ingen utglidning på dette punktet.