Arne Lyngstad (KrF): Jeg skal få lov til å stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Seks kommuner i Indre Namdal har hatt en tidsbegrenset forsøksordning for ettergivelse av studielån i tre år med siste opptjeningsår 2001. Målet var å fremme tilflytting til regionen. Statens lånekasse for utdanning opplyser at denne ordningen ikke blir videreført i 2002.

Er denne ordningen evaluert ut fra målsettingen om å fremme tilflyttingen til regionen, og hvilke erfaringer legger statsråden til grunn i sin vurdering av nedskriving av studielån som regionalpolitisk virkemiddel?»

Statsråd Erna Solberg: Som et ledd i Kommunal- og regionaldepartementets satsing på utkantkommuner ble det startet et begrenset forsøk med delvis ettergivelse av studielån for låntakere som er bosatt og utøver et yrke i seks kommuner i Indre Namdal. Prøveordningen er treårig, og siste opptjeningsår var 2001. Dette sammenfaller med avslutningen av utkantprosjektet, som fra 2002 erstattes av småsamfunnssatsing.

Først nå etter at opptjeningsperioden er over, vil det være mulig å si noe om resultatene av forsøket med nedskriving av studielån i Indre Namdal. Sluttevalueringen av utkantprogrammet skal startes opp nå, bl.a. skal resultatet av programmet vurderes. Detaljene i hva som skal evalueres, er i ferd med å bli klarlagt. Evalueringen vil først foreligge i løpet av sommeren 2002.

Nedskriving av studielån inngår også som et av tiltakene i tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark. Kommunal- og regionaldepartementet har satt i gang en strategisk analyse av tiltakssonen, som også vil foreligge i løpet av sommeren 2002. Her vil en se på alle tiltakene i sonen, bl.a. nedskriving av studielån.

La meg i tillegg nevne at Regjeringen har satt i gang en gjennomgang av alle de offentlig finansierte virkemidlene rettet mot næringslivet. Hensikten er å vurdere innretning og omfang. Denne gjennomgangen skal foreligge sommeren 2002 og er en oppfølging av den omlegging av virkemidlene som ble varslet i Regjeringens tiltredelseserklæring.

Det er videre nedsatt et ekspertutvalg som skal se på virkningen av alle de ulike typer statlig politikk for regional utvikling og distriktspolitiske mål. Utvalget skal så langt som mulig både gi en vurdering og sammenligning av virkninger av ulike typer tiltak. Utvalget skal etter planen legge fram en rapport innen utgangen av 2003, samt en undervegsrapport høsten 2002 om innsats som påvirker næringsliv og arbeidsmarked.

Jeg forventer at disse undersøkelsene og gjennomgangene vil kunne gi et godt grunnlag for å svare på de spørsmålene som representanten Lyngstad stiller. Jeg ønsker ikke nå å gi uttrykk for noen konkret mening om enkeltvirkemidler før vi har foretatt den samlede vurderingen. For å si det slik: Det er et godt spørsmål representanten Lyngstad stiller, men vi har altså ikke noe grunnlag for å gi et svar, annet enn en generell synsing. Da vil jeg heller ikke gå grundigere inn i hva jeg selv mener om studielånet som sådant. Vi venter nå på evalueringen av denne ordningen.

Arne Lyngstad (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

Indre Namdal ble jo av regjering og storting utpekt som et slikt tiltaksområde for å stoppe fraflyttingen. En rekke prosjekter er satt i gang, deriblant nedskriving av studielån. Jeg konstaterer at ordningen avvikles, eller ikke føres videre, både før evalueringen er gjennomført og før vurdering av tiltaket er foretattt. Da dette tiltaket ble satt i gang, var det med utgangspunkt i erfaringene fra Finnmark og Nord-Troms. Der ser vi jo tydelig at nedskriving av studielån har vært viktig for å rekruttere folk med høyere utdanning til regionen.

Skal forsøk være adekvate, må de kunne fungere over tid. En periode på tre år kan synes å være for kort tid for å gi gode svar. Dessuten må Stortinget få tilbakemelding om virkningene av forsøkene for å kunne ha noen formening om de virker.Vil en i en evaluering av dette forsøket også drøfte erfaringene med forsøkets varighet? Og: Hvordan vil evalueringen av forsøket bli meldt tilbake til Stortinget?

Statsråd Erna Solberg: Jeg synes det er helt naturlig at man har en kritisk holdning til det faktum at man avslutter forsøk før evalueringen er gjort.

Nå er det slik at premissene for dette prosjektet var lagt da man igangsatte det for tre år siden. Premissene var da at hele satsingen skulle evalueres etter avslutningen av dette treårige forsøket. I ettertid kan man kanskje spørre seg om klokskapen i at man ikke la opp til en midtveis evaluering og så hvordan tingene fungerte, og hadde en annen varighet på selve forsøket.

Samtidig har jeg lyst til å si at det ofte dreier seg om en politisk markering når vi gjør slike ting, og av og til koster evalueringer nesten mer enn tiltakene. Generelt synes jeg kanskje at man skal tenke seg litt om før man bare bruker forsøk som en markeringssak uten at man har tenkt igjennom hvordan de skal videreføres. Det er en lærdom jeg mener vi skal kunne ta av disse prosjektene, og som vi skal ha med oss når vi eventuelt igangsetter nye forsøk senere. Men premissene og rammene i forhold til videreføring av arbeidet var altså lagt av den forrige regjering.

Jeg er nå opptatt av å få frem erfaringene og virkningene i denne evalueringen, og så får vi se om dette er et tiltak som kan nyttes i fremtiden.

Arne Lyngstad (KrF): Jeg er glad for at statsråden er lærevillig. Men skal vi finne fram til målrettede tiltak, må vi også være villige til å drive forsøksvirksomhet. Det er klart at en del av forsøksvirksomheten kan oppfattes som politiske markeringer, men slik virksomhet er jo nettopp for å teste om virkemidlene fungerer. Og det var grunn til å tro ut fra erfaringene i Nord-Troms og Finnmark at dette var et virkemiddel som kunne fungere.

Men det er et problem at kvaliteten på forsøkene og satsingene kan bli litt tvilsom når forsøksperiodene er for korte, og fordi en har problemer med erfaringsoverføringer og læringseffekt, og kanskje også fordi en bare ser på pengepungen og ressursene i stedet for å se at dette også henger sammen med regelverk.

Statsministeren varslet i helgen at fylkeskommunen skulle få mer ansvar for de regionalpolitiske virkemidlene, og det ser jeg som positivt. Men det må være samsvar både mellom penger og regelverk. Mitt spørsmål til statsråden blir: Er statsråden villig til i større grad å bruke forsøksloven og dispensasjonsmuligheter som virkemidler i regionalpolitikken?

Statsråd Erna Solberg: Statsråden er opptatt av å bruke forsøksloven både i distriktspolitikken og i forhold til modernisering og effektivisering av offentlig sektor, med ansvar ned til den enkelte kommune. Vi har fra Høyres side tidligere fått et enstemmig storting med på at vi burde ha mange forsøk innenfor delegering av myndighet og få ulike deler av sektorregelverket oppmyket. Dessverre har listen over kommuner som har søkt, vært svært liten. Så her er det på mange måter et ønske om at man lokalt finner frem til flere forsøk som man ønsker å gjennomføre. Vi er innstilt på at hvis man klarer å oppfylle forsøkslovens krav, bør vi kunne innrømme de fleste typer forsøk, også i en periode hvor det kanskje bare pågår et forsøk som går på å kunne få oppmyket loven fremover. Jeg synes distriktspolitikk her står jevnført med denne delegeringen, for delegeringen er en del av moderniseringsprogrammet til Regjeringen.

Jeg er enig i at vi kan bruke forsøk i dette arbeidet, men da må vi også vite hvordan vi skal bruke erfaringer fra det forsøket. Og det er klart at når man avslutter sitt forsøk uten at det var evaluert, burde man kanskje tenkt gjennom den prosessen ved forsøkets start.