Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Eli Sollied Øveraas til samferdselsministeren, vil bli besvart av fiskeriministeren på vegne av samferdselsministeren.

Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg vil stille følgjande spørsmål til samferdselsministeren/fiskeriministeren:

«Kyststamvegnettet i dei tre fylka sør for Møre og Romsdal har nattope rutenett i form av nattferjer. Når ein kjem over grensa til Møre og Romsdal, vert det bråstopp i seks timar når ein kjem til ferjeleiet på Folkestad, som er det første av fire stamruter som er nattstengde.

Kva vil statsråden gjere for at stamvegnettet i Møre og Romsdal også skal bli nattope med standardar og rutetilbod som gjeld for resten av kysten?»

Statsråd Svein Ludvigsen: Det er elleve riksvegferjesamband i stamvegnettet, hvorav ett i Rogaland og ett i Hordaland, tre i Sogn og Fjordane, fire i Møre og Romsdal og to i Nordland.

De langsiktige målene for driftsstandard i ferjesambandene er omtalt i St.meld. nr. 34 for 1992-93, Norsk veg- og vegtrafikkplan 1994-97. Det ble gitt følgende mål for stamvegsambandene:

«Stamvegsambandene og spesielt trafikksterke samband skal ha minst to avganger i hver retning hver time i trafikksterke tider. Den ordinære åpningstiden skal minst være 18 timer pr. døgn. Sambandene skal også ha minst to nattavganger i tillegg.»

I innstillingen om Nasjonal transportplan skjerpet samferdselskomiteen målene for stamvegsambandene fra en åpningstid på 18 timer pr. døgn pluss minst to nattavganger til halvtimesavganger 18 timer i døgnet og timesavganger for øvrig, dersom spesielle forhold ikke tilsier noe annet.

I Møre og Romsdal er det kun sambandet Festøy–Solevågen som har nattavganger. I Nordland er det kun Bognes–Skarberget som har helårige nattavganger. Med unntak av nattavgangene i sambandet Anda–Lote i Sogn og Fjordane er de øvrige nattavgangene i hovedsak resultat av prioriteringer innad i de enkelte fylkene.

Jeg ser det som et sentralt samferdselspolitisk mål – og det gjør også samferdselsministeren – å bedre fremkommeligheten for folk og bedrifter i distriktene. Økt kapasitet og frekvens i ferjesambandene på riksvegnettet, bl.a. nattferjer, er ett viktig tiltak for å oppnå dette.

Samferdselsministeren vil gjennom ulike tiltak arbeide for å realisere de omtalte målene, men standardheving må til enhver tid tilpasses de økonomiske rammene og andre formål innen vegbudsjettet. Samferdselsministeren vil i den forbindelse også minne om at statens utgifter til kjøp av ferjetjenester har økt betydelig de siste årene, fra om lag 650 mill. kr i 1998 til om lag 1 050 mill. kr i 2001.

Jeg vil også vise til at Statens vegvesen er i gang med et arbeid for å effektivisere riksvegferjedriften, og at bruk av anbud i ferjesektoren i økende grad vil bli tatt i bruk. Resultatet av det kan bli frigjorte midler til tilbudsforbedringer. Her kan det også ligge en mulighet for Møre og Romsdal.

Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg takkar statsråden for svaret, og er glad for at han også nemnde Nordland, som er i den same situasjonen som Møre og Romsdal.

Innan dei ulike fylka, som statsråden var inne på, er det opp til den enkelte når det gjeld prioriteringar. Men når vi skal få i hop det kompliserte rutenettet vårt, er det jo staten ved Vegdirektoratet som forhandlar når det gjeld tilbod. I sambandet Molde–Vestnes var det i 2001 11 400 køyretøy som måtte stå igjen. Det er høgst uakseptabelt, det er høge tal.

Eg er glad for det som statsråden seier, at både han og samferdselsministeren meiner at eit viktige tiltak er å få auka frekvensen her. Men skal vi ha auka frekvens, trengst det fleire ferjer, gjerne gassferjer, og til det er ein avhengig av auka løyvingar.

Kan vi vente at det kan kome noko allereie i revidert når det gjeld tiltak for å få opna desse sambanda våre? Eller vil statsråden vente til budsjettet til hausten?

Statsråd Svein Ludvigsen: Det er to viktige forutsetninger for å kunne klare den ambisjonen som både Regjeringen og representanten Sollied Øveraas har, nemlig å ha et enda bedre tilbud på ferjesektoren. Det ene er klart fylkenes egen prioritering, og det må man ikke se bort fra. Det andre er selvfølgelig bevilgninger og budsjett.

Jeg skal naturlig nok ikke her omtale det som måtte komme i revidert nasjonalbudsjett, men fremtidige budsjett vil være retningsgivende for det tilbudet som er. Men jeg minner om at statens utgifter til kjøp av ferjetjenester har økt betydelig de siste årene, ikke minst på grunn av at det er levert 18 nye ferjer i tiden fra 1998 til 2001. Det har derfor ikke vært rom for tilbudsøkninger utover det som en har oppnådd i de årlige forhandlingene mellom Statens vegvesen og ferjerederiene. I statsbudsjettet for 2002 åpnes det heller ikke for tilbudsøkninger. Men det er altså slik at man er i gang med disse forhandlingene mellom Vegvesenet og ferjerederiene, og det gjenstår å se om disse forhandlingene vil kunne gi rom for økte tilbud. Det er det for tidlig å si noe om.

Eli Sollied Øveraas (Sp): Den harde realiteten som vi opplever i ferjefylket Møre og Romsdal, er at når den nye rutekatalogen kjem, er det heller snakk om reduksjonar i avgangar og ikkje auke. Så er det ei anna utfordring som eg ber ministeren ta med seg. Og det er det som nå skjer i arbeidet med det nye ferjeregulativet som Vegdirektoratet arbeider med, der vi ser eit nytt prinsipp der takstane skal bereknast ut frå kva ferjedrifta kostar på den enkelte strekninga, og dessutan skal prisen mellom køyretøygruppene fordelast ut frå den plassen dei tar på ferjedekket. Rimeleg skjønn blir erstatta med matematikk, og det vil få dramatiske og negative konsekvensar for distrikta. Eg ventar ikkje at statsråden kan gi meg noko svar på det. Men eg vil gjerne gjere han merksam på problemstillinga.

Dette er ting eg håpar departementet vil sjå på når det skal behandlast politisk.

Statsråd Svein Ludvigsen: Regjeringen har selvfølgelig ikke vanskeligheter med å forstå de problemstillingene som her trekkes opp, og det er det vi arbeider med i mange sammenhenger, ikke minst i et ferjeavhengig fylke som Møre og Romsdal, som til de grader er oppstykket av hav. Og i så måte blir det kanskje passende at det er fiskeriministeren som svarer på ferjespørsmål i fylket Møre og Romsdal.

Men de synspunktene som her er kommet fram, skal jeg ta med meg til samferdselsministeren, uten at jeg tror det vil være noe særlig nytt i det jeg bringer til henne. Men vi skal ta det med i de vurderingene som også gjøres, enten vi snakker om budsjett til våren, eller vi snakker om budsjett senere på høsten.