Olaf Gjedrem (KrF): «Forskrift om arbeid av barn og ungdom ble endret med virkning fra 1. januar i år. Arbeidstilsynet tolker forskriftens § 8 som et forbud mot at ungdom under 18 år kan bruke motorsag, motorryddesag, øks og ryddekniver. Etter min mening er en slik praktisering av forskriften unødvendig streng. Konsekvensen av praksisen er at ungdom under 18 år hindres i å arbeide med skogrydding og annet skogbruksarbeid hvor nevnte redskaper er nødvendige.

Vil statsråden ta initiativ til å oppmyke Arbeidstilsynets praksis?»

Statsråd Victor D. Norman: Nei, jeg vil ikke det, for jeg tror dette må bero på en liten misforståelse om hva som har skjedd fra 1. januar. Nå gjelder spørsmålet mange typer redskap, men jeg skal særlig omtale reglene som gjelder motorsag, eller motorkjedesag, som det visstnok heter mer presist. Bruken av slike sager innebærer klare faremomenter og har vært særskilt regulert. Fra 1980 hadde vi en egen forskrift om bruk av motorkjedesag, og ifølge denne forskriften måtte man i utgangspunktet være 18 år for å arbeide med en slik sag. Men ungdom mellom 16 og 18 år kunne gjøre det likevel dersom de var under tilsyn av voksen, kyndig person og hadde fått tilstrekkelig opplæring og orientering om faremomentene ved bruken.

Fra 1. januar i år er det forskrift om arbeid av barn og ungdom som regulerer barn og ungdoms bruk av motorkjedesag og de andre redskapene som er nevnt i spørsmålet. Denne forskriften gjennomfører et EU-direktiv av 22. juni 1994 om vern av unge personer på arbeidsplassen. Forskriften har i § 9 en opplisting av arbeidsutstyr som det er forbudt at unge personer under 18 år arbeider med. Motorkjedesag er ikke nevnt i den opplistingen.

Forskriften har imidlertid en generell forbudsbestemmelse i § 8. Her heter det at personer under 18 år ikke skal utføre arbeid som «overstiger deres fysiske eller psykiske yteevne» eller arbeid som «innebærer fare for ulykke som det er rimelig å anta at personer under 18 år ikke kan gjenkjenne eller unngå på grunn av liten bevissthet om sikkerhet eller liten erfaring, opplæring eller øvelse».

Direktoratet for arbeidstilsynet opplyser at de anser motorkjedesag å ha et stort skadepotensial ved at kjedet på sagen ikke er avskjermet. Bruk av motorkjedesag krever derfor oppmerksomhet med hensyn til sikkerhet, modenhet, erfaring og øvelse. Tilsynet mener på den bakgrunn at arbeidsforbudet i forskriftens § 8 kanomfatte bruk av motorkjedesag, men direktoratet mener samtidig at forskriften må forstås slik at den ikke setter noe generelt forbud mot arbeid med motorkjedesag for ungdom under 18 år.

Arbeidsgiver plikter før personer under 18 år settes i arbeid, å vurdere risikoen med det arbeidet som skal utføres. Denne risikovurderingen skal bl.a. omfatte arbeidsstedets og arbeidsplassens utstyr og innredning, arbeidsorganisering, ungdommens nivå med hensyn til opplæring og instruksjon. Dersom denne vurderingen avdekker at arbeidet er av en slik art at det ikke er for risikofylt i forhold til kravet i § 8, vil arbeidet være tillatt. Generelt antas det at arbeidet med motorkjedesag vil rammes av forbudet dersom den unge ikke har fått kyndig opplæring av person med skogfaglig bakgrunn.

Når det gjelder de andre redskapene som er nevnt i spørsmålet, motorryddesager, øks, ljå og ryddekniver, må arbeidsgiver også i forhold til arbeid med slikt redskap vurdere om de unge utsettes for risiko, men disse redskapene regnes i utgangspunktet for å være betydelig mindre farlige enn motorkjedesag.

Som det fremgår av dette, kan ungdom under 18 år fortsatt delta i arbeid med skogrydding og annet skogbruksarbeid, og de kan benytte de redskapene som brukes i slikt arbeid, herunder også motorkjedesag. Myndighetene krever bare at arbeidsgiver har vurdert risikoen knyttet til arbeidet og tatt de nødvendige forholdsregler.

Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar arbeids- og administrasjonsministeren for eit godt svar. Eg trur det var ei nødvendig oppklaring i den ordvekslinga som har funne stad.

Det er skapt eit inntrykk i distrikta av at denne nye ordninga gjorde det umogleg for ungdom å delta i slike aktivitetar som er beskrivne i spørsmålet. Det svaret som blei gjeve, var avklarande, og eg tolkar det slik at det ikkje er eit generelt forbod mot bruk av nemnde utstyr og arbeidsreiskapar, men at dette må brukast skjønnsamt under arbeidsgjevars ansvar. Dersom dette er ei korrekt tolking, synest eg det er tilfredsstillande. Elles vil det vera beklageleg dersom ungdom i den nemnde aldersgruppa, som er ei veldig viktig rekrutteringsgruppe for landbruket, skal fråtakast moglegheita for ein normal ferdsel og arbeidsinnsats både under utdanning og – ikkje minst – under ferie.

Statsråd Victor D. Norman: Tolkningen er slik som representanten håper, for å si det slik. Hensikten her har ikke vært å gjøre reglene strengere eller annerledes enn de har vært før, men det har vært å utforme forskriften på en annen måte ut fra et annet hovedprinsipp. Det er ikke meningen at det skal være noen netto innskjerping.

Men la meg samtidig presisere at kravet om at arbeidsgiver skal sørge for at bruk av disse farlige redskapene av ungdom under 18 år skal skje på betryggende måte, har vært der og er der fortsatt. Det er veldig viktig at det kravet opprettholdes, og at det faktisk også observeres. Men det har altså ikke vært meningen å få noen innskjerping av kravene i seg selv.

Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar igjen for eit avklarande svar. Iallfall eg på mi side – og eg reknar med at det gjeld mange rundt om i landet – vil med stor interesse leggja meg denne tolkinga på minne. Mi forståing var at det begynte å bli ei oppfatning om at dette skulle bli vanskeleg eller nærmast uaktuelt og forbode. Så eg er veldig glad for dette svaret, og eg håpar at Arbeidstilsynet og andre organ som er tilknytte departementet i denne sektoren, vil gjera sitt til å spreia ein slik korrekt informasjon.

Elles vil eg gjerne nytta anledninga til ein generell merknad om dei mange skriva me får frå EU, at Norman som ein krumtapp i Regjeringa vil syta for at me får ei folkeleg, ei romsleg og ei grei tilpassing av desse når dei skal inn i det norske regelverket. Elles risikerer me å få ein straum av nye forbod og forskrifter som vil verka hemmande i staden for sitt eigenlege formål: å passa på den enkelte og fremja effektivitet og trivsel i samfunnet.

Statsråd Victor D. Norman: Jeg kan slutte meg til det siste. Når det er sagt, tror jeg nok at den måten den nye forskriften er utformet på, faktisk er bedre for brukerne og myndighetene enn den gamle. Men det er klart at enhver endring av et prinsipp for måten en forskrift utformes på, kan skape usikkerhet om det også er en endring i innhold. Og det er vel det som kanskje er noe av det viktigste: Etter hvert som vi skal tilpasse forskriftsverket til en internasjonal standard for forskrifter, blir det behov for å legge et stort arbeid i informasjon om hva som er endringer i form, og hva som er endringer i realitet. Dette informasjonsarbeidet legger vi stor vekt på.

Presidenten: Presidenten vil takke Victor D. Norman for at han ble i salen, slik at Gjedrem fikk svar på sine spørsmål.

Vi går da over til spørsmål 16.