Ursula Evje (FrP): «Mange lærlinger har en svært anstrengt økonomi. En elev har kontaktet Fremskrittspartiet og oppgir å tjene 40,40 kr i timen og 6 500 kr i måneden. For å greie seg økonomisk må eleven arbeide minst 10 timer overtid i uken. Med overtid får eleven utbetalt 10 000 kr brutto pr. måned og betaler 27 pst. i skatt.

Er dette en politikk som Regjeringen støtter, og som vil fremme rekrutteringen til praktisk faglig utdanning?»

Statsråd Victor D. Norman: Det er ikke vanskelig å ha sympati med at lærlinger og andre under utdanning som er i en vanskelig økonomisk situasjon, men vi må se litt på hva lærlingordningen faktisk er, og også se litt på hva som styrer reglene rundt den.

I opplæringsloven heter det:

«Fagopplæringa omfattar normalt to års opplæring i skole og eitt års opplæring i bedrift. Når opplæring i bedrift blir kombinert med verdiskaping i bedrifta, kan opplæringa strekkje seg over to år.»

Og et annet sted i loven sies det:

«Lærlingen er arbeidstakar i lærebedrifta, med dei rettane og pliktene som følgjer av lover og tariffavtalar … »

Rent prinsipielt er det altså slik at den tiden lærlingen er i en bedrift, normalt kan deles i to: en opplæringsperiode og en verdiskapningsperiode. Lønn mottar lærlingen bare for verdiskapningsperioden. Tiden for opplæring og tiden for verdiskapning kan variere for de forskjellige fagene, men er normalt fordelt med ett år på hver. Lønns- og arbeidsvilkår for lærlingen under verdiskapningsperioden er regulert gjennom tariffavtaler i de ulike bransjer og sektorer.

Lærlingordningen er som kjent en del av den videregående opplæring. Fordelingen av elever mellom yrkesfagene og allmennfagene har de siste årene vært om lag like stor, og er stort sett tilfredsstillende, selv om enkelte grunnkurs og videregående kurs med fordel kunne ha hatt flere søkere. Også det antall læreplasser som er til disposisjon, er stort sett tilfredsstillende, selv om det for enkelte fag kan være en «mismatch» mellom tilbud og etterspørsel av læreplasser. I den forbindelse har jeg registrert at enkelte bransjer har problemer med rekruttering av lærlinger. I den grad lønn er årsaken til disse problemene, er det altså tariffpartene i vedkommende bransje eller sektor som er ansvarlig for å gjøre noe med dette.

I statsforvaltningen er lønns- og arbeidsvilkårene regulert gjennom en «Særavtale for lærlinger i staten» som er inngått med hovedsammenslutningene og staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Denne særavtalen følger den vanlige tariffperioden, og skal reforhandles nå til våren. Lønnsnivået for de statlige lærlingene har til nå – stort sett – ligget på samme nivå som lærlinglønnen i andre tariffområder. Det er derfor ikke uten videre noen grunn til å tro at disse lønnsvilkårene hemmer rekrutteringen av lærlinger til statsforvaltningen.

La meg for ordens skyld også gjøre oppmerksom på at Statens lånekasse for utdanning har egne regler for lån og stipend for lærlinger.

Ursula Evje (FrP): Jeg vil takke statsråden for svaret. Rekrutteringen kan kanskje lide, men det blir en litt søkt debatt.

Det som imidlertid er viktig, er at lærlinger med en ordinær arbeidstid i bedriftsfasen får en bruttolønn på 6 500 kr i måneden. Lærlinger som bor i sentrale strøk hvor leve- og boomkostnadene er absolutt høyest, kommer i store problemer på grunn av dette når også skatt blir trukket fra. Og det man da står igjen med, er 10 timer pr. uke i overtid eller sosialkontoret, og det blir noe merkelig for Fremskrittspartiet og meg når en for å bli fagarbeider, også må få en opptrening på ett år som sosialklient. Kan ministeren tenke seg å se på denne problemstillingen i forhold til skattetrekk, i forhold til Lånekassen og i forhold til dette med sosialkontor, som er helt aktuelt for veldig mange.

Statsråd Victor D. Norman: Jeg kan for så vidt ikke gjøre noe mer enn det som er hjemlet i opplæringsloven, og der står det uttrykkelig at rettigheter og plikter for lærlingen som arbeidstaker følger av lover og tariffavtaler. Jeg kan selvfølgelig ha stor sympati med lærlinger som, som mange andre, kanskje gjennom tariffavtalene ikke har fått lønn som fortjent. Det er mange som ikke får det. Men jeg kan ikke gjøre noe mer med det enn å si at dette er forhold som partene i arbeidslivet må være oppmerksom på.

Ursula Evje (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, og jeg regner med at vi møtes på nettopp denne banen ved en senere anledning.

Statsråd Victor D. Norman: Takk for det.

Presidenten: Neste spørsmål, nr. 14, er fra representanten Olaf Gjedrem til arbeids- og administrasjonsministeren, men presidenten kan ikke se at representanten er i salen. Derimot er Bjarne Håkon Hanssen i salen, og han får da anledning til å stille sitt spørsmål, nr. 15, til sosialministeren.