Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har følgende spørsmål til vår ærede fiskeriminister:

«Etter fiskeriministerens besøk på nytt fiskemottak og orientering om havneutbygging i Utgårdskilen på Hvaler 21. januar råder optimismen i fiskerikretser. Likevel, til tross for et stort engasjement, har sørnorske fiskere mistet betydelige rettigheter til fiske. Eksempelvis er fartøykvotene for Nordsjøsild for den mest aktuelle gruppen redusert til 100 tonn pr. fartøy.

Hva vil statsråden bidra med slik at sørnorske fiskere kan oppnå en rettmessig andel ved kvotetildelingen?»

Statsråd Svein Ludvigsen: Først vil jeg bekrefte at det var et positivt møte statsråden hadde med fiskerinæringens folk ute i Utgårdskilen på Hvaler. Jeg blir inspirert av den optimisme og den tro på framtiden som fiskerimiljøet der viste, og ser det som viktig at ressursfordelingen skjer på en slik måte at også denne delen av kysten skal ha en trygg og god framtid.

Når Fiskeridepartementet regulerer fisket, er det ikke uvanlig at man legger til grunn en overregulering. Det betyr at summen av de tildelte maksimalkvotene til fartøyene er større enn kvantumet som kan fiskes av gruppen. Det er gjort slik fordi man av erfaring vet at ikke alle fartøyene utnytter sine kvoter.

Årets kvote av sild i Nordsjøen og Skagerrak er uendret i forhold til i fjor, så totalen er altså ikke endret. Kystfartøygruppen kan i år, som i fjor, fiske 7 000 tonn nordsjøsild. Kvantumet til fordeling er, som jeg understreket, uendret. Det er ikke noe skifte i prioriteringene i så måte.

I 2001 hadde alle kystfartøy mulighet til å fiske inntil 400 tonn sild, mens kvotene i 2002 vil variere fra 60 tonn for de minste fartøyene til 250 tonn for de største. Maksimalkvotene er for øvrig i tråd med anbefalingene fra Reguleringsrådet, så vi har faglig grunnlag for den beslutningen vi har gjort.

I 2001 deltok 127 fartøy i dette fisket, og 13 av disse fartøyene fisket over 70 pst. av kystfartøygruppens totale kvote. Her ligger kjernen til det som er spørsmålet. Dette er etter min vurdering ikke en hensiktsmessig fordeling innad i gruppen. Jeg så det derfor som nødvendig å redusere overreguleringen for at fordelingen mellom fartøyene i 2002 skulle bli jevnere.

Som et resultat av at overreguleringen ble redusert, har også maksimalkvotene i kystfartøygruppens fiske etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2002 blitt redusert i forhold til i fjor.

Dersom man deler gruppekvoten likt mellom antall deltakende fartøy i 2001, gir dette 55 tonn til hvert av fartøyene. Etter min vurdering vil årets reguleringsopplegg, med en reduksjon av maksimalkvotene, bidra til at den enkelte fisker og det enkelte fartøy får større sikkerhet for sin andel av gruppekvoten. Man vil på denne måten kunne sikre driftsgrunnlaget for flere, både fiskere og fartøy, enn med fjorårets regulering.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er ikke bare sild Oslofjord- og Skagerrak-fiskerne fokuserer på, det er også makrell. Her er det problematisk, fordi departementet fastsatte vilkårene for deltakelse uten å ta hensyn til Fiskarlagets tilføyelse om at fartøy som ikke har levert 5 tonn i et av årene 1998, 1999 eller 2000, må ha deltatt i makrellfiske i to av årene 1998, 1999 eller 2000. Konsekvensene av at dette vilkåret ble satt til side, er at mange fiskere i Oslofjordområdet falt ut av det ordinære makrellfisket. De må nå forholde seg til et maksimalt kvantum på 5 tonn makrell, som er beregnet for fiskere som er falt ut av ordningen, og som i stor grad er deltidsfiskere.

Vil statsråden vurdere å senke terskelen for deltakelse i makrellfisket, slik at Oslofjordens fiskere gis større muligheter til å delta?

Statsråd Svein Ludvigsen: Den problemstillingen som nå tas opp, er velkjent, ikke bare på denne delen av kysten, men generelt. Det er et problem i reguleringssammenheng å avgrense deltakelsen, fordi en stor deltakelse naturlig nok går ut over lønnsomheten for næringen. I så måte har en begrenset ressurs gjort det nødvendig å adgangsbegrense. Da har man i flere fiskerier, ikke bare i denne sammenhengen, lagt til grunn dette med deltakelse i tidligere år.

Det er etter mitt skjønn ikke grunnlag for å omgjøre den reguleringen som er iverksatt, men vi vil hvert år være åpne for å vurdere de adgangskriterier som legges til grunn. Jeg holder fast på at det vil være nødvendig i framtiden, enten vi snakker om makrell eller andre ressurser, enten vi snakker om denne delen av kysten eller andre deler av kysten, å adgangsbegrense nettopp ut fra behovet for å øke lønnsomheten. Hvis man ikke gjør det, vil alle bli tapere. Det å få lønnsomhet slik at helårsfiskerne får et godt grunnlag for inntekt, rekruttering og verdiskaping på land i form av industriell produksjon, er retningsgivende for det arbeidet jeg legger til grunn i departementet.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Som Østfold-representant og interessert i hva som foregår i Oslofjorden og i Skagerrak på fiskerisiden, har jeg registrert det faktum at man gjennom mange år har vært misfornøyd. Man mener at det har skjedd en diskriminering når det gjelder tildeling av kvoter til sørnorske fiskere. Jeg husker at det for noen år siden, det var vel på begynnelsen av 1990-tallet, var en debatt her i salen. Det var flere stortingsrepresentanter fra forskjellige fylker som engasjerte seg, bl.a. når det gjaldt torskekvoter og tildeling av rekrutteringskvoter for torsk, der Sør-Norge ble diskriminert i og med at ingen fra Sør-Norge fikk kvoter nord for 62. breddegrad. Dette er et hensyn man bør ta ved den videre kvotetildeling, mener jeg, slik at man ikke får noen diskriminering. Jeg regner med at statsråden mener at alle fiskere skal ha de samme muligheter i utgangspunktet til å sikre sitt eksistensgrunnlag.

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg kan vanskelig ta ansvar for det som måtte være gjort før mine 100 dager i departementet. Jeg er nettopp opptatt av å sikre driftsgrunnlaget for fiskerne også i dette området, men det blir vanskelig å gjøre det hvis jeg skulle følge resonnementet til representanten Hedstrøm. Han kritiserer at vi har endret reguleringen, som i fjor medførte at kun 13 fartøy tok 70 pst. av sildekvoten. Nå forsøker vi å endre reguleringen slik at flere skal være sikret et bedre driftsgrunnlag. Men hvis alle skal slippe til uten noen begrensning, blir det enda mindre på hvert fartøy. Etter mitt skjønn er dette av den type problem som blir vondt uansett hvilken finger man skjærer seg i. Nå tror jeg at jeg har skåret meg i den minste fingeren.