Arne Sortevik (FrP): «Den 9. desember 1987 godkjente Stortinget Askøybro-prosjektet. Ved Fiskeridepartementets behandling av søknaden ble det gitt tillatelse til bygging bl.a. på det vilkår at alternativ seilingsled fra Hjeltefjorden til Herdlafjorden og videre til Bergen havn ble sikret. Broen er for lengst bygd, men uten slik alternativ seilingsled. Ansvaret for saken er flyttet fra Samferdselsdepartementet til Fiskeridepartementet.

Hva er status i saken, og hvordan vil statsråden sikre videre fremdrift i tråd med Stortingets vedtak?»

Statsråd Svein Ludvigsen: Da hovedplanen for Askøybroen ble godkjent av Vegdirektoratet den 24. september 1986, var det med en løsning om brohøyde på 62 meter og en alternativ seilingsled over Herdlaflaket og gjennom Det Naue. Bergen bystyre gjorde et vedtak den 28. oktober 1985 som i realiteten godtok hovedplanen.

Fiskeridepartementets godkjennelse, som var nødvendig for å krysse Byfjorden, ble gitt den 12. januar 1990. Av de vilkår som ble stilt, var bl.a. at alternativ seilingsled over Herdlaflaket skulle være ferdig og klar før arbeidet med å innskrenke eller begrense ferdsel i Byfjorden ble påbegynt.

Gjennom planprosessen fram til et konkret reguleringsplanforslag ble det klarlagt at det var verneinteresser i forhold til fugleliv som ble berørt. I St.prp. nr. 1 for 1994-95 gikk Samferdselsdepartementet inn for ikke å foreta utgraving av seilingsleden over Herdlaflaket på grunn av verneinteressene. Stortinget hadde ikke innvendinger mot dette.

Næringsstyret i Bergen og Bergen og Omland havnevesen oppfordret Statens vegvesen Hordaland til å utrede en alternativ seilingsled via Skjelangersundet i tråd med de opprinnelige forutsetningene for bl.a. dybde og bredde. Statens vegvesen Hordaland har på denne bakgrunn tatt initiativ til og har utarbeidet et forprosjekt til en ny seilingsled. I henhold til dette vil totalkostnaden utgjøre ca. 300 mill. kr, med en nøyaktighet på pluss/minus 25 pst. Dette forprosjektet har vært til vurdering i Kystdirektoratet og er nå til vurdering i departementet. Ut fra prosjektets totale størrelse er det ønskelig at det foreligger et godt grunnlag for å fatte en beslutning. Det synes jeg er sentralt, slik at vi ikke gjentar prosessen en gang til.

Departementets foreløpige gjennomgang viser at det er visse uklarheter i grunnlaget, og departementet vurderer dermed om det er behov for at Kystverket foretar ytterligere utredninger før endelig vedtak blir fattet. Blant annet må det avklares om det må utarbeides en konsekvensutredning etter reglene i plan- og bygningsloven, og om det fra de berørte kommuner blir krav om utarbeidelse av reguleringsplan for tiltaket. Når det er avklart, og vi er ferdig med vurderingen i departementet, vil jeg komme tilbake til Stortinget ved en passende anledning med informasjon om den videre fremdrift i saken.

Arne Sortevik (FrP): Jeg takker for svaret.

Det har altså snart gått ti år siden broen ble bygd og tatt i bruk. Bygging av en alternativ seilingsled for at Bergen havn fortsatt skal være en åpen havn uten høydebegrensning, har på disse årene ikke kommet stort nærmere en løsning.

Mange har oppfattet at det fra ulike politiske hold er gitt garantier for at Bergen skulle få en slik seilingsled. Når saken har ligget i ro uten synderlig fremdrift, gir det etter min mening et inntrykk av obstruksjon mot de intensjonene og de vedtakene som ligger i bunnen, og som er fattet for svært mange år siden.

Statsråden og Regjeringen bør nå sørge for forsert fremdrift av denne for Bergen – og faktisk også for Vestlandet – svært viktige saken.

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg har forståelse for utålmodigheten, men vil samtidig minne om at denne statsråden bare har sittet i departementet i ca. 100 dager.

Saken kom tidlig på mitt bord, og Bergen Høyre har vært på meg nesten hver dag. Det skal nå avholdes flere møter med impliserte parter. Men jeg vil gjerne understreke at ut fra det foreløpige inntrykk av det som er gjort til nå, virker det som om det er behov for å gjøre et mer grundig arbeid, og at det er mulig at vi må nedsette en arbeidsgruppe for å gjennomføre et fullverdig prosjekt. Hvis det blir nødvendig, er vi også nødt til å ta innover oss at dette kommer til å ta en viss tid. En planperiode på ett til to år er ikke uvanlig når vi ser på omfanget av dette prosjektet. I så fall vil man tidligst kunne være i gang med å etablere ny seilingsled til Bergen i et toårsperspektiv. Men vi må nå først gjøre ferdig disse vurderingene. Jeg vil likevel minne om at saken har et omfang økonomisk som langt overgår de årlige budsjetter. I 2002 ble det bevilget 35 mill. kr til farledstiltak, og vi snakker altså nå om et prosjekt som foreløpig er kostnadsberegnet til 300 mill. kr pluss/minus 25 pst.

Arne Sortevik (FrP): Synet på kostnadene er iallfall omtvistet. Det er også slik at problemet har aktualisert seg de senere år. For øvrig er jeg veldig glad for at Regjeringen nå rydder i skuffene og finner frem gamle saker. Dette er en sak med mye støv på, og som faktisk bør ha prioritet i oppryddingsarbeidet.

Gjennom årene er det med stor innsats fra mange krefter bygd opp en posisjon for Bergen som innfallsport for cruiseskip som besøker Norge, og spesielt fjordene på Vestlandet. Vi er nå i ferd med å komme i en situasjon hvor vi får mange avslag fra operatører og rederier og må gi mange avslag til operatører og rederier som ikke bare ser at de ikke får sine største skip inn til Bergen, men som faktisk begynner å stille spørsmål om det i det hele tatt er verdt å legge cruise i vår retning av verden. Det ville være svært beklagelig.

Bygging av seilingsled med fri seilingshøyde er en investering i infrastruktur. Det er staten som har pengene, og derfor må staten ta ansvaret, og staten må ta regningen. Etter min mening bør det gjøres utenom de ordinære budsjetter.

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg er enig i at det trengs mye opprydding i skuffer, og at dette er en sak som det er støv på. Men samtidig tror jeg vi må kunne være enige om at det er nødvendig å ha et godt grunnlag for den beslutning som skal fattes, slik at vi ikke går inn i en ny ørkenvandring, med nye støvplager. Min holdning er derfor at dette skal vi ha trykk på. Jeg skal ha møter med impliserte parter og myndigheter knyttet til Bergen havn i tiden fremover. Vi skal ha et godt grunnlag. Men samtidig viser grunnlagsmaterialet, slik det ligger på mitt bord nå, at det er et relativt lite antall fartøy som i dag har problemer med innseilingen under Askøybroen. Men jeg forstår at problemet med cruiseskipene og fremtiden er noe som vi må møte i forkant, og derfor ser jeg også nødvendigheten av at vi holder trykk på saken.

Min oppsummering er derfor: Vi er i prosess, og det skal ikke stå på meg. Men til sjuende og sist kommer det også til å bli et spørsmål i Stortinget om prioriteringer på budsjettene.