Marit Arnstad (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«Adgangsbegrensninger i sildefisket har medført at en rekke fiskere langs trøndelagskysten har kommet i en svært vanskelig situasjon. Dette gjelder de som tradisjonelt har drevet landnotfiske og nå blir utestengt fra sildefiske ved den måten man har valgt å gjennomføre adgangsbegrensninger på.

Hva vil statsråden gjøre for å rette opp den urimelige skjevheten disse fiskerne er utsatt for?»

Statsråd Svein Ludvigsen: For å sikre at yrkesfiskerne får en akseptabel lønnsomhet i fisket, er det nødvendig å adgangsbegrense enkelte fiskerier, deriblant sildefisket.

Fiskeridepartementet sendte ut høringsnotat om eventuell begrensning av deltakelsen i kystfartøygruppens fiske etter norsk vårgytende sild den 24. september 2001. Notatet ble sendt til departementene, fylkeskommunene, offentlige etater og næringsorganisasjoner i fiskerinæringen.

I tilbakemeldingene som vi i departementet har fått på høringsnotatet, har det, med unntak av tilbakemeldingen fra Norges Kystfiskarlag, ikke fremkommet vesentlige innvendinger mot realitetene i høringsnotatet. Forskriften om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske etter norsk vårgytende sild ble derfor i stor grad fastsatt i tråd med det høringsnotatet vi hadde sendt ut.

Når det gjelder kriterium for å kvalifisere seg til fremtidig deltakelse, er det stilt samme krav til fartøy som fisker med snurrevad, snurpenot og landnot. Eieren må ha deltatt med eget fartøy i ett – jeg understreker ett – av årene 1998, 1999, 2000 eller før 24. september 2001. Jeg kan for øvrig minne om at jeg i en tidligere spørretime opplyste at klagesaker blir fortløpende behandlet i direktoratet, og at det f.eks. var behandlet 50 av 55 klager knyttet til sildefisket generelt, hvorav 14 var avslått.

Som kjent vandrer silda fra Vestfjorden og ned til Møre om vinteren og våren. Fiskerne i trøndelagsfylkene har således hatt mulighet til å oppfylle kravene til fremtidig deltakelse i én eller flere av de fire sesongene.

Siden midten av desember har jeg mottatt flere brev fra kommuner i Sør- og Nord-Trøndelag. I brevene vises det til at fiskerne i Trøndelag har kommet dårlig ut i forhold til den lukkingen av kystfartøygruppens fiske etter norsk vårgytende sild som vi har iverksatt. Det vises til, som spørreren også gjør, at vandringsmønsteret til silda har gjort det vanskelig for fiskerne i trøndelagsfylkene å fiske sild i opptjeningsperioden.

Jeg har forståelse for disse problemene, og det er ikke ukjent verken i sildefisket eller i andre fiskerier at slikt oppstår. Det er imidlertid slik at når fiskerimyndighetene regulerer utøvelsen av og deltakelsen i fisket, må det legges opp til at alle norske fiskere blir behandlet på samme måte.

Derfor ser jeg det som vanskelig å innføre ordninger som avhjelper situasjonen for fiskerne i Trøndelag, og dermed gi andre vilkår til denne delen av landet, uten at vi gjør ordningen gjeldende for hele landet, med de konsekvenser det vil få for intensjonen i dette. Det er således, slik jeg ser det, ikke aktuelt å endre kriteriene for fremtidig deltakelse i den adgangsbegrensede gruppen i kystfartøygruppens fiske etter norsk vårgytende sild.

Marit Arnstad (Sp): Jeg må si jeg synes det er synd at fiskeriministeren ikke er villig til å se nærmere på dette problemet, som jeg oppfatter som et helt særskilt problem i den forstand at det ikke har manglet vilje hos disse kystfiskerne til å kvalifisere seg i de årene departementet har satt som kvalifiseringsperiode. Vandringsmønsteret til silda har imidlertid gjort at det ikke var sild i området i de årene departementet har satt som kvalifiseringsperiode. Det er et spesielt problem som har rammet dem langs Trøndelagskysten, som nå opplever at silda er på vei tilbake, men at de blir stengt ute av fisket.

Det er også erkjent offentlig fra fiskerlagsorganisasjonene i ettertid at denne gruppen av fiskere kommer uheldig ut, at de er i en spesiell situasjon, og at det dreier seg om mange kystfiskere som i realiteten er helårsfiskere, som nå blir stengt ute. Selv om ministeren sier at det er vanskelig, vil jeg allikevel håpe at han kan se videre på dette spørsmålet som en spesiell situasjon.

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg erkjenner at enhver lukking av denne karakter selvfølgelig kan medføre problemer for enkelte grupper som er i en spesiell situasjon. Og vandringsmønsteret til silda bidrar selvfølgelig til at deler av kysten kommer dårligere ut enn andre. Dog er det jo det å bemerke at når silda har vandret fra Vestfjorden og ned til Møre, har man hatt muligheten i Trøndelag også, om enn kanskje ikke i samme grad som andre deler av kysten.

Vi har altså i denne høringsrunden forsøkt å lytte til de signalene som er kommet. De anbefalingene jeg har fått, har vært entydige i retning av å gjennomføre den ordningen vi nå har innført, med unntak av Norges Kystfiskarlag, som går imot en ytterligere lukking av kystfiskeflåtens fiskerier. Da Norges Fiskarlag behandlet dette, var Fiskarlag Midt-Norge, som omfatter Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, imot det på generelt grunnlag.

For øvrig har jeg understreket at Sør-Trøndelag fylkeskommune ikke hadde merknader til høringsnotatet, og Nord-Trøndelag fylkeskommune gav faktisk ikke tilbakemelding på høringen.

Marit Arnstad (Sp): Det tjener ikke akkurat Nord-Trøndelag fylkeskommune til ære – det er jeg helt enig i – at de ikke gir svar tilbake.

Jeg er opptatt av at spørsmålet om lukking av allmenninger er en problemstilling for seg. Det kan nok være ulike meninger om det er riktig å lukke allmenninger, slik en nå foreslår både for sild, hyse og sei. Men det jeg er opptatt av her, er den helt spesielle problemstillingen som jeg mener disse kystfiskerne og det tradisjonsrike fisket særlig knyttet til landnot er utsatt for. Jeg ser at det er vanskelig å innføre ordninger som kan skape presedens for andre deler av landet, men mitt poeng i dette spørsmålet var at for kystfiskerne i Trøndelag og for dem som har drevet det tradisjonsrike landnotfisket – og mange av dem er helårsfiskere – har det skapt et problem som ikke lar seg løse ved å reise lenger ut på havet og fiske.

Statsråd Svein Ludvigsen: Etter den sterke anmodningen som representanten Arnstad kommer med, er jeg – og jeg håper jeg ikke skaper større forventninger enn det er grunnlag for – villig til å se på nytt på akkurat dette med landnot. Men jeg håper at denne imøtekommenheten ikke nå skaper for store forventninger! Jeg holder fast ved det standpunktet vi har tatt, men jeg er villig til å se på nytt på landnot og de spesielle omstendighetene som ifølge spørreren har gjort det spesielt vanskelig for akkurat landnot i denne delen av Kongeriket.