Eirin Faldet (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til barne- og familieministeren:

«Viser til oppslag i Aftenposten 14. januar 2002 hvor tre kommuner i Nord-Østerdal ikke får effektivisere barnevernet gjennom sammenslåing med begrunnelse i lovverket. Kommunene Alvdal, Tynset og Tolga sitt initiativ på barnevernsområdet viser at de tar signalene fra Regjeringen på alvor om fornyelse og modernisering av offentlig sektor.

Hva vil statsråden gjøre for at kommunene i Nord-Østerdal kan gi barn og familier i krise best mulig hjelp?»

Statsråd Laila Dåvøy: Barnevernsloven stiller kommunene fritt til å organisere barnevernet tilpasset kommunenes øvrige organisering. Loven pålegger imidlertid alle kommuner å ha en barnevernsadministrasjon med en leder som har ansvaret for oppgavene etter loven. Det er bare denne lederen som, i tillegg til påtalemyndigheten, kan fatte vedtak i f.eks. akuttsituasjoner. Bakgrunnen for å stille krav om at det i hver kommune skal være en administrasjon med én leder, har derfor først og fremst vært hensynet til brukerne, som har krav på klare og ryddige ansvarsforhold i barnevernet. Lovens krav sikrer også at alle kommuner har et apparat for å ivareta utsatte barn og unge.

Etter min mening vil mange kommuner, og kanskje særlig de små kommunene, kunne ivareta sine oppgaver på en bedre og mer effektiv måte nettopp gjennom å etablere samarbeidsordninger med andre kommuner. Barnevernsloven er heller ikke til hinder for at det inngås et utstrakt samarbeid mellom kommuner på barnevernsområdet. Kommunene står fritt til å dele fagressurser og kan f.eks. ha felles personell på utredersiden. Mange kommuner har etablert et slikt interkommunalt samarbeid. Det er heller ingenting i veien for at flere kommuner deler f.eks. på en leder om de skulle ønske det, slik at han eller hun er ansatt en viss del av stillingen i én kommune og resten i én eller flere andre kommuner.

Enkelte kommuner ønsker imidlertid å inngå i et mer utvidet interkommunalt samarbeid. Dette kan f.eks. gå ut på at en kommune overfører myndigheten og ansvaret for barnevernet til en annen kommune, eller at flere kommuner i samarbeid – som i det tilfellet vi har hørt om, og som er bakgrunnen for spørsmålsstillingen – oppretter en egen interkommunal virksomhet som får ansvar og forvaltningsmyndighet på tvers av kommunegrensene. Dette vil være i strid med dagens barnevernslov. Jeg er åpen for at også samarbeid av denne type kan være nyttig og vil derfor sette i gang et arbeid med å utrede mulighetene for å endre barnevernsloven på dette punkt. En slik utredning må gjøres i samarbeid med kommunal- og regionalministeren.

En slik utredning og eventuell lovendring vil selvfølgelig ta noe tid. Men kommuner som er interessert i å starte et slikt samarbeid nå, kan søke om å få iverksette forsøk med hjemmel i forsøksloven. Etter min mening vil slike forsøk også kunne gi nyttige erfaringer som vil kunne inngå i vurderingene av om loven bør endres.

Eirin Faldet (A): Jeg takker statsråden for et veldig positivt svar.

Jeg er sikker på at de signalene statsråden nå har gitt til Nord-Østerdal, vil bli positivt mottatt, for det er jo sånn at dette er små kommuner, og de vil kunne tjene mye, ikke minst faglig – noe som jo kommer brukerne til gode – på å ha et utvidet samarbeid.

Det er slik – og jeg angriper ikke bare den sittende regjering – at alle partier i Stortinget har et felles ansvar for en del regler og forskrifter som har gjort det vanskelig å tenke kreativt. Vi ønsker jo at kommunene skal ha sjølråderett og tenke ut fra den enkelte kommunes behov. Det er dette som er viktig. Og når ordføreren i Tolga sier at de samarbeider på mange felter og ønsker enda mer samarbeid hvis det ikke hadde vært for et stivbeint regelverk, er jeg svært fornøyd.

Statsråd Laila Dåvøy: Som relativt ny statsråd har jeg vært ute i en del fylkeskommuner og også fått en del innspill fra fylkesmenn som nettopp går på at i de aller minste kommunene våre har man ofte problemstillinger f.eks. knyttet til det å skulle fatte vedtak om enkeltpersoner. Og det gjør også at spørsmålet representanten stiller, er meget interessant fordi behovet for å kunne samarbeide bedre er ganske stort.

Litt til saksgangen. Det er Kommunal- og regionaldepartementet som vil avgjøre søknader om forsøk etter at saken har vært forelagt fagdepartementet, som gir tilråding eller ikke. Det er også fagdepartementet som foretar den faglige vurderingen av om forsøket er ønskelig.

Når det gjelder de tre kommunene som her er tatt opp spesielt, vet jeg at de ikke har sendt inn noen søknad om forsøk ennå, men de har vært i kontakt med Kommunal- og regionaldepartementet pr. telefon og fått positive signaler tilbake om denne typen forsøksvirksomhet. Så vi får håpe at saken løser seg til beste for disse kommunene.

Eirin Faldet (A): Jeg vil gjerne følge opp det, for – det var kanskje en misforståelse, hva vet jeg? – de opplevde ikke at det var så lett å få endret dette. Men nå sier fagstatsråden at hun kan anbefale dette overfor Kommunal- og regionaldepartementet, og jeg kan love at det kommer en søknad ganske straks.

Dette med barnevernslovgivningen er veldig spesielt, for selv om en skal ha nærhet til klientene – jeg har selv jobbet i barnevernet – vet vi at det ofte kan være tøft å ha altfor stor nærhet til de menneskene man kanskje skal fatte negative vedtak overfor. Så sånn sett er det også viktig å ha et støtteapparat rundt fagpersonell som jobber i barnevernet.

Jeg opplever at statsråden nå åpner for et prøveprosjekt oppe i Nord-Østerdal, og at det selvfølgelig kan danne grunnlag for å endre stivbeinte regler som forhindrer nytenkning, kreativitet og samarbeid.

Statsråd Laila Dåvøy: Lovendring tar selvsagt tid, men forsøksvirksomhet går det litt raskere å behandle.

Når denne saken, som jeg forstår, kommer til Kommunal- og regionaldepartementet, vil vi få saken i Barne- og familiedepartementet og selvsagt vurdere den i lys av de behovene kommunene har, uten at jeg fra Stortingets talerstol liksom kan rope ja akkurat her og nå.

Men jeg deler representantens uttalelser om hvor viktig barnevernet er, og hvor viktig det er at vi samarbeider på tvers av grenser, både lokalt og sentralt.