John I. Alvheim (FrP): «Utnyttelsen av ordningen med fritt sykehusvalg er fortsatt svært dårlig, og betydelig behandlingskapasitet, både i det offentlige og det private helsevesen, benyttes ikke.

Hva kan statsråden gjøre med dette på kort sikt?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Da jeg som helseminister i den forrige Bondevik-regjeringen fremmet loven om pasientrettigheter, var det med en klar forventning om at retten til fritt valg av sykehus skulle føre til en bedre samlet utnyttelse av behandlingskapasiteten. Det er også min klare ambisjon nå.

Retten til fritt sykehusvalg startet som forsøk og frivillig ordning i enkelte fylker og regioner på 1990-tallet. I den første tiden økte utvekslingen av pasienter mellom fylkene, men økningen var relativt beskjeden.

Min vurdering er at pasientstrømmene fram til i dag har vært begrenset av fylkesgrensene og gjestepasientoppgjøret. I tillegg har det i altfor stor grad vært mulig for sykehus og enkelte sykehusavdelinger å opptre nærmest som om de eier sine pasienter. Jeg legger til grunn at sykehusreformen, som også innebærer en slags fjerning av fylkesgrensene i helsetjenesten, vil endre på dette.

Organisatoriske og strukturelle tiltak løser ikke problemet alene. Det dreier seg også om å få til holdningsendringer i helsesektoren, og det dreier seg ikke minst om å nå ut til pasientene med informasjon om rettigheter og valgmuligheter.

Følgende forhold skal kunne gi endringer, også på relativt kort sikt. For det første vil jeg minne om Regjeringens budskap om å få til en bedre utnyttelse av behandlingskapasiteten i privat sektor, og at fritt sykehusvalg også skal omfatte private sykehus. Dette krever imidlertid en lovendring som vi har igangsatt arbeidet med.

Jeg vil videre peke på tilgang til informasjon som en vesentlig forutsetning for en vellykket ordning og for pasientenes reelle valgmuligheter. Følgende informasjonssystemer er i gang:

• 1. Ved henvendelse til grønt telefonnummer gis det bl.a. tilbud om en generell informasjonsbrosjyre om ordningen samt informasjon om ventetider for visse behandlinger og prosedyrer i den enkelte region. Ordningen er knyttet til regionale informasjonskontorer som samarbeider om oversikt over tilbud i hele landet for dem som ønsker det. Det opplyses at de regionale kontorene har 15–30 henvendelser daglig i Helseregion Sør og Øst, noen færre i de andre regionene.

• 2. Videre er nettstedet Sykehusvalg.net etablert på oppdrag fra Helsedepartementet. Nettstedet presenterer ventetidsinformasjon for et utvalg utredninger og kirurgiske inngrep samt øvrig informasjon til hjelp for pasienter og henvisende leger når man ønsker å benytte seg av retten til fritt sykehusvalg. Nettstedet registrerte 45 000 individuelle brukere i fjor.

Bruken av disse tiltakene legger jeg til grunn for min vurdering om at vi vil se resultater på kort sikt.

Vi arbeider nå med å etablere et nasjonalt senter for ventetider og fritt sykehusvalg. En viktig målsetting er å kunne tilby raskere og oppdatert informasjon for pasienter som ønsker å bruke retten til fritt sykehusvalg. Enheten skal til enhver tid gi et presist bilde av behovet for sykehusbehandling, ledig kapasitet i sykehus i Norge og opplysning om ventetider innen alle fagområder.

Vi er også i gang med å etablere systemer for elektronisk timebestilling for undersøkelse eller behandling i sykehusene. Det er allerede startet fire pilotprosjekter i regi av det nye Sosial- og helsedirektoratet. De første elektroniske bestillingene antas å være i gang i løpet av denne våren. Elektronisk timebestilling inngår i en nasjonal IT-strategi for helsesektoren, og skal skje via et nasjonalt helsenett. Fullt utbygd og landsdekkende antas systemet å være i funksjon i 2004.

John I. Alvheim (FrP): Jeg takker helseministeren for svaret, som jeg finner veldig positivt og interessant. Jeg håper at dette kan gi de resultatene som er nødvendige, og jeg ser frem til det.

Slik jeg ser det, må det være en del av fastlegens konsultasjonsarbeid å sørge for at pasientene får behandling der behandlingskapasitet forefinnes i systemet. Vil helseministeren innskjerpe overfor fastlegene at det er deres plikt i forbindelse med deres pasientkonsultasjon å sørge for at pasientene blir henvist/innlagt der det finnes ledig kapasitet, i forståelse med pasientene? Det gjelder både offentlige og private tilbud.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Svaret er ja. Jeg er fullt ut enig med representanten Alvheim i at fastlegene og innleggende leger har et klart ansvar for å skaffe seg informasjon og rådgi pasientene sine om mulighetene for kortere ventetider enn ved det sykehuset som ligger geografisk nærmest. Det vil bli fulgt opp.

Ellers vil jeg peke på at sykehusreformen gir muligheter til å utnytte den samlede kapasitet og kompetanse bedre, og jeg har lagt et klart trykk på sykehusene i forhold til å følge opp disse mulighetene. Helse Midt-Norge har eksempelvis allerede foretatt en kartlegging av ventetider og ledig kapasitet ved sine sykehus og vil iverksette tiltak for å utnytte dette bedre. Det viser at reformen virker.

John I. Alvheim (FrP): Jeg takker igjen for svaret. Det er dessverre ikke nok at helseministeren og jeg er enige om at fastlegen har et ansvar her. Jeg har med forundring registret en uttalelse fra Lægeforeningens nye president, Hans Kristian Bakke, som påpeker at fastlegen ikke har en egen takst for å søke pasienten innlagt på sykehus, også sett i sammenheng med fritt sykehusvalg.

Dette mener jeg er en hårreisende uttalelse. Det kan da ikke være meningen at fastlegen i tillegg til konsultasjonstaksten også skal ha betalt for hver enkelt forordning legen gir i forhold til pasienten, inklusive søknad om innleggelse på sykehus. Etter den lukrative økonomiske avtalen som fastlegene har fått, finner jeg det uhørt at fastlegene i tillegg skal ha særtakster for alle ting de måtte gjøre i forbindelse med en konsultasjon. Er helseministeren enig i det?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har ikke registrert denne uttalelsen fra den nye presidenten i Lægeforeningen, men på generell basis vil jeg si at noe av hensikten med fastlegeordningen er at fastlegen skal ta et helhetlig ansvar for pasienten sin. Det får de etter min vurdering godt betalt for med de ordninger som i dag gjelder.

Presidenten: Vi går nå til spørsmål 13.